Erik er aktuar i forsikringsselskapet Fremtind

Erik Martinez Jensen har alltid likt matte, men det var først mot slutten av masterstudiet at han fikk høre om yrket aktuar. Det viste seg å passe godt til interessene hans.

– Under studiet syntes jeg det var spennende med predikative modeller, der sannsynlighet ofte ligger i bunn. Jeg likte også best den matematikken som hadde praktisk nytte.

Aktuarer jobber nemlig med predikative modeller. Dette er modeller hvor matematikk brukes til å forutsi fremtidige hendelser eller atferd. For å kunne forutse fremtiden, må man analysere mønstre i datasett man allerede har. 

Forutser endringer i forsikringsutbetalingene

Det finnes ulike typer aktuarer: skadeaktuar, livaktuar og finansaktuar. I Fremtind jobber Erik som skadeaktuar, hovedsakelig innenfor reservering. Reservering handler om hvor mye forsikringsselskapet skal sette til side for å dekke fremtidige utgifter overfor kunder. Mye av jobben handler om å analysere utviklingen i husskader, skrive rapporter og presentere resultatene.

– Når en kunde får en skade på huset sitt, ringer de Fremtind. Da setter vi av et første estimat på hva vi regner med at ødeleggelsen vil koste. Dette er basert på hva slike skader har kostet tidligere. Etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig, for eksempel fra en takstmann eller en håndverker, må vi oppdatere estimatet. 

Naturkatastrofer gir ekstra store utbetalinger

Det kan være stor forskjell på hva man tror en reparasjon vil koste, og hva prisen ender opp med å bli. Grunnen kan for eksempel være at materialene eller frakten har blitt dyrere enn antatt. Slike endringer kalles glidninger. Da må forsikringsselskapet betale ut mer penger enn forventet. Noe av jobben til Erik er å forutse glidninger.

– Jeg ser etter systematikk i glidning og etteranmelding av utgifter for å regne ut vårt beste estimat for skadekostnadene.

– Noen ganger, når det er unormalt store utgifter, må vi dykke dypere inn i tallene og se på hvorfor omkostningene har blitt så høye.

Naturkatastrofer fører til ekstra store utbetalinger for forsikringsselskapene. Et eksempel er stormen Hans som herjet landet forrige høst.

– Hans er veldig relevant. Jeg har jobbet mye med å lage automatiserte rapporter som følger skadeutviklingen etter Hans.

– Høydepunktet med det prosjektet var å koble alle datakildene opp mot et interaktivt kart for å få oversikt over hvor mye risiko Hans utgjorde for Fremtind.

Beregner utgifter ved hjelp av programmeringsspråk

– Vi har programmer som skal beregne utgiftene til skader, men vi prøver også å utvikle egne løsninger.

Erik bruker programmeringsspråkene R, Python og SQL for å finne ut hva prisene kan bli.

– Man importerer data fra databaser eller Excel. Etterpå gjør vi beregninger i R.

– Det finnes masse data i forsikrings- og finansbransjen. Derfor må vi finne ut hvilke data som er nyttige og hvilke som ikke er det.

– Det er egne ansatte som jobber med å strukturere dataene vi bruker. 

Godt arbeidsmiljø og mye frihet

Kontorene til Fremtind ligger i Oslo sentrum, men det er opp til Erik selv om han vil ha hjemmekontor eller ikke. På kontoret deltar han i møter for å diskutere skader og hvilke saker de skal prioritere. 

– På de tekniske møtene våre tegner vi ofte prosesskart opp på en tavle for å visualisere dataflyten. Mens vi jobber, passer vi på å dokumentere arbeidet og kontrollerer at dataene er komplette og korrekte.

Erik trives godt med å være på kontoret med kollegene sine.

– Det er veldig bra arbeidsmiljø og mange unge som jobber her!

Eriks tips til matematikkstudenter

Under studiene jobbet Erik som lærer og i butikk, og han mener det hjalp å kunne vise til dette da han søkte jobb.

– Det å ha hatt en jobb eller å ha vært frivillig betyr at man har stor arbeidskapasitet, noe som kan telle positivt på jobbintervjuene.

Uansett hvilket studieløp du går, vil det som oftest være noen fag du liker bedre enn andre. Mange studieløp har mye valgfrihet, og Erik mener man burde gå for de fagene man synes er gøy.

– Mitt beste tips er å velge de fagene som interesserer deg mest. Ser du i løpet av matematikkstudiet at du ikke er så glad i fagene med mye teori, er det ikke noen vits i å fortsette med dem. De obligatoriske fagene må man bare jobbe seg gjennom. Det du liker, er du ofte god i!

Les om flere ting du kan bli med studiet Matematikk: finans forsikring og økonomi