Aktuar i Statens Pensjonskasse

– I en jobb som dette får du masse ansvar med en gang. Jeg kan si til lederne mine at jeg synes vi skal finne en bedre måte å gjøre noe på, og da er de alltid kjempepositive. Jeg har aldri blitt møtt med noe «nei, dette skal vi ikke gjøre», men alltid «ja – la oss prøve det». Jeg har vært med på å gjøre flere forbedringer på de 1,5 årene jeg har jobbet her. Det synes jeg er veldig kult.

Alt ansvaret hun får er ikke på tross av – men på grunn av at hun ung og nyutdannet.

Ekaterina jobber som aktuar i Statens Pensjonskasse (SPK). Det er den første jobben hun har etter studiene, og alt ansvaret hun får er ikke på tross av – men på grunn av at hun ung og nyutdannet.

– For eksempel fikk jeg ansvar for modellen vi bruker for å beregne yrkesskadeerstatning. Tidligere har samme modell blitt brukt år etter år. Lederen min spurte meg om jeg hadde lyst til å forbedre den, siden jeg kommer rett fra skolebenken og kan se på den med friske øyne. Så da gjorde jeg det.

– Det var kjempekult at lederne stolte på meg.

Store sett med data

– Kort oppsummert handler det om tall. Jobben min er å regne på om arbeidsgivere har nok til å utbetale pensjoner til sine ansatte.

– Vi passer på at bedriftene setter av nok penger.

– Kundene våre er bedrifter som har en pensjonsavtale hos oss for sine ansatte. Det vi jobber med heter ytelsespensjon, som er at en arbeidsgiver påtar seg en forpliktelse om å utbetale 66 prosent av lønna til arbeidstakerne når de går av med pensjon. Vi passer på at bedriftene setter av nok penger.

– Det er ikke alle bedriftene som følger rådene jeg gir dem til punkt og prikke, men jeg hjelper dem med å få orden på tallene.

Møter mennesker for å fortelle om matte

Å være aktuar hos SPK krever ikke bare at Ekaterina kan regne på store datasett.

– En vanlig dag går mye ut på å jobbe bak en PC, og så drar jeg noen ganger ut til kundene våre og presenterer tallene vi har regnet på for dem. Det ofte litt vanskelig for kundene å forstå hva som ligger bak tallene, så en må kunne forklare matte med vanlig språk. Jeg synes det går veldig fint, en kan bare tenke på hvordan man var før en kunne alle disse begrepene selv.

– Det første kundemøtet var utrolig skummelt, jeg følte at jeg skalv i stemmen.

– Nå synes jeg det å dra rundt til kunder er veldig gøy, men i begynnelsen var det litt utfordrende og jeg brukte å være veldig nervøs. Altså, det første kundemøtet var utrolig skummelt, jeg følte at jeg skalv i stemmen. Men nå føler jeg meg helt trygg. Det er på en måte en terskel en kommer over, det også.

Matematikere gir ikke lett opp

Å klare en utfordring er ikke noe nytt for Ekaterina. Hun har alltid vært sikker på at hun vil få til det hun prøver på. Allikevel var det i løpet av studietiden også mye som var usikkert og skummelt.

– Det er ikke nødvendig å få A i alt. 

– På Universitetet i Oslo tok jeg først en retning med økonomifag, uten at det gikk så bra. Jeg fikk litt dårlige karakterer og var umotivert. Så kjæresten min sa «prøv statistikk». Da gikk det bedre og bedre for hvert fag jeg tok. Det var litt prøving og feiling.

– Så jeg håper andre ikke gir opp etter første forsøk, men prøver forskjellige ting.

– Å studere matematikk kommer til å være tøft. Det finnes fag som er kjempetøffe og det kommer tider der du lurer på hvorfor du gidder dette her. Flere ganger har jeg sittet med eksamensoppgaver og vært frustrert fordi jeg ikke har fått det til, men så ordner det seg til slutt. Det er ikke nødvendig å få A i alt, men gå for det en interesserer seg for.

Lakselus som pensjonerer seg

Ekaterina har erfart gang på gang at det er mye som blir enklere først etter at en har gjort det. Spesielt skulle hun ønske at hun ikke bekymret seg så mye for om hun ville få jobb mens hun skrev mastergrad.

– Tenk om jeg sitter på jobbintervju og så spør de om en supervanskelig formel?

– Da jeg var på master gikk jeg rundt og tenkte mye på at jeg snart skulle ut i arbeidslivet. Det syntes jeg var kjempeskummelt fordi jeg tenkte at jeg ikke kunne nok. At jeg ikke var smart nok. Tenk om jeg sitter på jobbintervju og så spør de om en supervanskelig formel?

– Men så innså jeg at det ikke forventes at du kan alt. Også lærer du masse når du kommer ut i jobb.

– Masteroppgaven min handlet om å gjøre en overlevelsesanalyse på lakselus, ved å anvende noe som heter Cox' regresjonsmodell. Jeg får ikke helt bruk for det her i SPK heller, men jeg lærte meg å håndtere store datamengder, og programmering i R, som jeg får brukt her.

– Jeg lærte meg også hvordan jeg skal tenke logisk og være strukturert.

Fant relevant deltidsjobb

– Jeg hadde også en deltidsjobb i et selskap som heter Mercer. Der jobbet jeg med litt av det samme som SPK, så der kom jeg litt inn i dette med næringslivet og det hjalp mye da jeg begynte her. I Mercer lærte jeg flere faglig praktiske ting, men også slikt som å bruke excel og lage pivot-tabeller. En bruker jo nesten ikke det på Universitetet i Oslo.

– Livet ved siden av studiene var viktig for motivasjonen

Verktøyene Ekaterina lærte seg i løpet av mastergraden og gjennom deltidsjobb gjorde overgangen fra lakselus til pensjon enklere. I studietiden fant hun også det som skulle bli mange langvarige vennskap.

– Livet ved siden av studiene var viktig for motivasjonen. Jeg traff folk gjennom studentforeningen IAESTE, som jeg var med i.

– Da vennene mine og jeg studerte sammen kunne vi sitte og være litt nervøse sammen. Vi angstet ikke, men lurte veldig på hvordan det skulle gå når vi begynte å jobbe. Det var så uvirkelig å tenke på at en dag skal jeg gå på en jobb fra åtte til fire, og så er jeg ferdig for dagen.

– Nå gjør jeg det, og det er så deilig.

Les flere karriereintervjuer