Til stede:
Rune Karlsen (programrådsleder), Kim Wilkins, Kristin Skare Orgret (eksternt medlem), Joakim Johansen Østby, Espen Ytreberg, Idunn Bathen Nonstad (studentrepresentant), Caroline Testman (studentrepresentant), Bjørnar Hjulstad (representant for tekn.-adm.), Liselotte J. Hammer: Referent
Meldt forfall: Trine Syvertsen
Til agendaen: D-sak 5 2023 ble flyttet til slutten av møtet
Orienteringssaker
O-sak 2 2023: Ekstern evaluering av årsenheten i 2023 - IMKs egenevaluering
Bjørnar Hjulstad orienterte programrådet om egenevalueringen og den pågående prosessen med den eksterne evalueringen av programmet.
Diskusjonssaker
D-sak 4 2023: Oppfølging av den eksterne komiteens evalueringsrapport og nye læringsmål for bachelorprogrammet
Programrådet ble bedt om å komme med innspill på forslaget om nye læringsmål for bachelorprogrammet. Det ble også åpnet for innspill angående teksten "Hvorfor velge dette programmet"
Programrådet er generelt positive til de nye læringsmålene, men endringer må gjøres før de de endelige læringsmålene bør publiseres.
Innspillene som ble fremsatt på programrådsmøte overleveres i mer detalj til programleder Trine Syvertsen, som vil presentere programrådet for et redigert forslag. Det nye forslaget skal vedtas på sirkulasjon. Deretter må IMK søke fakultetet om omgjøring av programmets læringsmål.
Programrådet hadde mange innspill til teksten "Hvorfor velge dette programmet", herunder rekkefølge av underoverskrifter (og det som beskrives under hver av dem) språklige formuleringer, større fokus på arbeidslivsrelevans og hvilke jobber programmet kan lede til, bedre struktur for beskrivelse av innholdet i studiet, og mulige videointervjuer integrert i teksten. Forslagene videresendes til programleder Trine Syvertsen. IMK vil jobbe med denne teksten i høst, blant annet på tekstverksteder i regi av fakultetet. Programrådet takkes for gode innspill til å gjøre denne teksten bedre.
D-sak 3 2023: Krav til faglig fordypning på masterprogrammet i medier og kommunikasjon
Programrådet ble bedt om å diskutere hvorvidt masterprogrammet i medier og kommunikasjon bør justere opptakskravene. Spørsmålet er om IMK bør redusere kravet om antall studiepoeng innen medier og kommunikasjon (eller tilsvarende akademisk utdanning) fra 80 studiepoeng til 40 studiepoeng, eller ta kravet helt bort. I så fall ville kravet kun vært en faglig fordypning på 80 studiepoeng innen et fagfelt innen humanistiske fag eller samfunnsvitenskapelige fag. (Flere detaljer i innkallingsnotatet). Diskusjonen om opptakskrav til dette programmet er en del av diskusjonen om hvorvidt opptakskravene til alle IMKs tre masterprogram burde harmoniseres.
Diskusjonen var sentrert rundt følgende temaer:
- Vi kan anta at vi vil få faglig sterkere søkere dersom vi åpner opp for søkere fra andre disipliner, men siden opptakskravene er som de er (minst 80 studiepoeng innen medier og kommunikasjon eller tilsvarende akademisk utdanning), er det ikke så fryktelig mange søkere som ikke har noe av dette fagfeltet i utdanningsgrunnlaget sitt. Vi vet altså ikke om vi vil få langt flere (og sterke) søkere med andre fag i utdannigsgrunnlaget sitt dersom vi åpner for dette.
- Vil programmet «miste verdi» dersom man ikke trenger en bachelorgrad i medier og kommunikasjon for å få opptak til studiet? Er det klokt å beholde fagdisiplinen gjennom hele forløpet - det vil si at en master i medier og kommunikasjon har både en bachelorgrad og en mastergrad innen dette fagfeltet?
- Det vil være forskjell på studentene som har bakgrunn fra medier og kommunikasjon kontra annet fagfelt. Studentrepresentant trekker frem viktigheten av å ha en bakgrunn innen fagfeltet for å kunne gjøre informerte valg angående de frie masteremnene som tilbys på programmet.
- Det være greit å differensiere mellom politisk kommunikasjon og Screen Cultures på den ene siden og medier og kommunikasjon på den andre siden. Politisk kommunikasjon og Screen Cultures er ikke egne fagdisipliner, men er tverrfaglige og har forskere og undervisere fra flere ulike fagdisipliner. Dessuten har masterprogrammene i politisk kommunikasjon og Screen Cultures nesten bare obligatoriske emner innen de respektive fagfelt (i tillegg til felles metodeemner og masteroppgaveforberedende emne), noe som gjør at studentene får temmelig intensiv opplæring innen fagfeltene fra starten av programmene. Ulike bakgrunner kan derfor være godt og ønskelig for disse programmene, og alle vil få samme intensive opplæring innen hhv politisk kommunikasjon og Screen Cultures fra starten. Det samme kan ikke sies om masterprogrammet i medier og kommunikasjon, der emnene (i tillegg til felles metodeemner og masteroppgaveforberedende emne) skal velges av studentene ut i fra et bredt tilbud blant instituttets portefølje av masteremner.
- En annen mulighet er å endre til at opptakskravet for masterprogrammet i medier og kommunikasjon skal være minimum 40 studiepoeng i medier og kommunikasjon istedenfor 80 studiepoeng. Det var også skepsis mot dette fra noen programrådsmedlemmer på bakgrunn av at fagdisiplinen ikke fullt ut forstås før man har en bachelorgrad eller tilsvarende i den.
- Programrådet ønsker på nåværende tidspunkt ikke å søke om å endre opptakskravene for masterprogrammet i medier og kommunikasjon.
D-sak 5 2023: Masteroppgaver på 30 studiepoeng på IMK
Etter at IMK åpnet for at studenter kan ta et praksissemester også i Norge, forventer vi at flere studenter vil skrive en 30 studiepoengs masteroppgave. Vi ser også på muligheten for at flere studentgrupper enn de som tar praksis skal kunne velge 30 studiepoengs masteroppgave.
På programårdsmøte 21.3.2023 vedtok programrådet å nedsette et utvalg som hadde som mandat å lete gjennom "best practice" og ha diskutert og tenkt gjennom hva en 30 poengs oppgave på IMK skal være og hva den ikke skal være.
Utvalget har bestått av Arnt Maasø, Joakim Johansen Østby og Espen Ytreberg og leverte sitt notat om 30 studiepoengs masteroppgaver på IMK den 29.9.2023.
Programrådet ble bedt om å diskutere utvalgets anbefalinger med sikte på fremtidige vedtak rundt tematikken 30 studiepoengs masteroppgaver på IMK.
Følgende temaer ble diskutert:
- Veldig mange andre institutter har muligheter for masteroppgaver på 30 studiepoeng, Omfanget av tilbud rundt dette opplevdes som noe overraskende for programrådet.
- 30 studiepoengs masteroppgaver krever ikke nødvendigvis mindre veiledning for vitenskapelige ansatte. En 30 studiepoengs masteroppgave kan være mer intensivt, som igjen kan bli mer arbeid for veilederne over en kortere periode. Det bør klargjøres prinsipper rundt hvordan en slik oppgave veiledes, og hvilken uttelling som skal gis i timeregnskap med mere.
- Vi bør bestemme oss for hvilke sjangre en 30 studiepoengsoppgave kan besvares innen. Kan det være artikkelsjangeren, forskningsrapportsjangeren, andre sjangre? Slik det beskrives nå skal det kun være en masteroppgave av kortere omfang.
- IMK bør videreføre muntlig eksamen som en del av både 30 poengs oppgaver og 60 poengs oppgaver.
- IMK bør forstette å jobbe for å implemetere muligheten til å skrive 30 poengs masteroppgave for flere, men det bør gjøres på en gjennomtenkt måte hvor arbeidsflyten med oppgaven og oppgavens muligheter innen sjanger og utførelse klargjøres for både studenter, veiledere og sensorer.
-
V-sak 4 2023: Endring av krav til faglig fordypning på masterprogrammet i politisk kommunikasjon
Vi ser at vi får mange gode søkere som ikke kvalifiserer til masterprogrammet i politisk kommunikasjon grunnet våre opptakskrav. Søkerne som ikke kvalifiserer har typisk en grad i statsvitenskap eller lignende, men mangler 40 studiepoeng innen medier og kommunikasjon. Så mange som ca 40 % av søkerne kvalifiserer ikke til opptak på grunn av dette.
-
Politisk kommunikasjon er ikke en egen disiplin, men er et fagfelt som har forskere og undervisere fra flere ulike fagdisipliner. Dessuten har masterprogrammet i politisk kommunikasjon nesten bare obligatoriske emner innen eget fagfelt (i tillegg til felles metodeemner og masteroppgaveforberedende emne), noe som gjør at studentene får temmelig intensiv opplæring innen fagfeltet fra starten av programmet. Ulike bakgrunner kan derfor være godt og ønskelig for politisk kommunikasjon.
-
Forslag til vedtak:
Programrådet beslutter at opptakskravet til masterprogrammet i politisk kommunikasjon endres til:
"Fordypning på minst 80 studiepoeng innen fagfeltet medier og kommunikasjon ELLER innen et fagfelt innen humaniora ELLER et fagfelt innen samfunnsvitenskapelige fag. Ikke en kombinasjon."
-
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
-
V-sak 4 2023: Nedleggelse av emnet MEVIT2112 - Journalistikk, kommunikasjon og formidling
-
Bakgrunn: Emnet inngår i 80 gruppen i bachelorprogrammet i medier og kommunikasjon som et av fire såkalte fordypningsemner som studentene skal velge to fra.
https://www.uio.no/studier/emnegrupper/hf/80MEDIER/index.html
Disse fire emnene skulle peke mot våre masterprogramtilbud. Masterprogrammet i journalistikk tok opp studenter siste gang i 2021 og er i prosess med å legges ned. Emnet peker altså ikke lenger mot et av mastertilbudene på IMK.
De tre resterende "fordypningsemnene" peker mot tilbudet vi nå har på masternivå (tre program).
- MEVIT2111 - Skjermkulturer peker mot masterprogrammet i Screen Cultures
- MEVIT2113 - Politisk kommunikasjon peker mot masterprogrammet i politisk kommunikasjon
- MEVIT2114 - Digitale medier peker mot masterprorammet i medier og kommunikasjon
-
Videre har IMK kun tilbudt tre av disse fire emnene hvert vårsemester da dette er tilstrekkelig for å ta opp studentene fra 2. og 4. semester som tar "fordypningsemnene", og vi har på denne måten spart undervisningsressurser.
Emnet MEVIT2112 - Journalistikk, kommunikasjon og formidling gikk ikke våren 2021 og heller ikke våren 2023. IMK har få i staben som passer til å undervise emnet.
Forslag til vedtak:
Programrådet vedtar å søke fakultetet om å endre 80-gruppens sammensetning ved å legge ned emnet MEVIT2112 - Journalistikk, kommunikasjon og formidling.
-
Programrådet vedtok forslaget enstemmig.
-
Innspill: Det ble påpekt at ved å legge ned dette emnet har ikke bachelorprogrammet på IMK lenger et fordypningsemne med "kommunikasjon" i tittelen. Kunne det være en idé å få dette inn i tittel og innhold i emnet MEVIT2114 - Digitale medier?