Rekkefølgen på sakslisten ble endret da et programrådsmedlem som ikke kunne være der fra møtets starttidspunkt gjerne vill være med på D-sak 1 V24 (som opprinnelig stod først i sakslisten i innkallingen).
Rekkefølgen ble som følger:
1. V-sak 1 V24: Kan Screen Cultures studenter ta både MEVIT4704 – Screen Cultures Internship-Course og MEVIT4930 – Praksissemester for mediestudenter?
2. D-sak 2 V24: Forslag til ny emnebeskrivelse for 30 studiepoengs masteroppgave
3. D-sak 1 V24: Den eksterne evalueringsrapporten om årsenheten i medier og kommunikasjon
(O-sak 1. Orientering fra programleder utgikk og det var ingen saker på eventuelt.)
V-sak 1 V24: Kan Screen Cultures studenter ta både MEVIT4704 – Screen Cultures Internship-Course og MEVIT4930 – Praksissemester for mediestudenter?
Se innkalling for detaljer om saken
Vedtak: Programrådet vedtar at studenter på Screen Cultures programmet ikke kan søke seg til både MEVIT4704 – Screen Cultures Internship-Course og MEVIT4930 – Praksissemester for mediestudenter i løpet av sin tid som masterstudenter på programmet. De må velge ett av alternativene.
D-sak 2 V24: Forslag til ny emnebeskrivelse for 30 studiepoengs masteroppgave
Se innkalling for detaljer om saken
Programrådet diskuterte forslaget til emnebeskrivelse for 30 studiepoengs masteroppgave slik arbeidsutvalget presenterte det. Det var særlig forslagene til det reduserte (i forhold til 60 studiepoengs masteroppgave) kravet til selvstendighet som utvalget la frem som ble diskutert.
"Sammenlignet med en 60 poengs masteroppgave kan kravet til selvstendighet reduseres på én av to områder. Du kan få presentert en problemstilling og/eller data som du selv utvikler og jobber selvstendig med. Det vil da dreie seg om problemstillinger/data som et prosjekt eller en forsker har formulert ut fra egne faglige interesser og behov. Alternativt kan kravet til et teorigrunnlag for masteroppgaven reduseres. Da skal du gi en gjennomgang av den mest direkte relevante forskningen, men ikke av bredere forskningsområder eller -tradisjoner Det betyr at beskrivelsen av analytiske rammer kan være kortere, og med mindre vekt på teori."
Innspill i diskusjonen:
- Hvordan komme seg rundt et redusert krav til teoretisk rammeverk hvis man skriver en oppgave basert på tekstanalyse?
- Det er noe annet med beskrivelse av teori innen flere humaniorafelter
- Må emnebeskrivelsen være i relasjon til 60 studiepoengs masteroppgave? Eller kan den eksistere på egne premisser?
- Kan bety at vi også må se på 60 poengs oppgavene igjen?
- Hva om vi ikke har nok forskningsspørsmål til alle studenter som ønsker dette fra en liste? Eller om svært mange ønsker seg noen få av de tilgjengelige forskningsspørsmålene?
- Kan flere velge samme forskningsspørsmål?
- Må alle vitenskapelig ansatte bidra til listen? Hører forskningsspørsmålet til spesifikke ansatte?
- Kan man lage en liste over ulike sjangere for oppgave man kan bruke?
- Det blir mange vurderinger og avgjørelser som må gjøres hvis hver sjanger skal ha egne vurderingskriterier
Programrådet ønsket at arbeidsutvalget formulerer en mer generell emnebeskrivelse der det ikke nevnes så direkte at det er et av kun to alternativer som skal gjelde for at en 30 studiepoengs masteroppgave kan være annerledes og mindre arbeidskrevende enn en 60 studiepoengs masteroppgave. De to oppgaveformene trenger heller ikke å settes opp mot hverandre i en emnebeskrivelse.
D-sak 1 V24: Den eksterne evalueringsrapporten om årsenheten i medier og kommunikasjon
Se innkalling for detaljer om saken
Programrådet diskuterte innspillene fra det eksterne evalueringspanelet og noen mulige endringsforslag til årsenheten i medier og kommunikasjon.
Innspill i diskusjonen:
- Det kan virke som om det eksterne panelet ikke helt og fullt har tatt inn over seg at årsenhetens struktur henger sammen med endringene som ble gjort på bachelorprogrammet i 2019. Da vedtok IMK å satse på bachelorprogrammet og skille ut emnene i 80-gruppen der på en slik måte at de var eksklusive for programstudentene på det programmet. Det vil stride mot de vedtatte prinsippene å inkludere årsenhetsstudentene på mange av de samme emnene som tilbys bachelorstudenter og vi vil i stor grad ha rykket tilbake til der vi var før 2019.
- Utvalget skriver blant annet "Ser man på læringsmålene alene, rettferdiggjør disse et teoritungt utvalg av obligatoriske emner, slik som MEVIT1210 – Mediehistorie og medieinstitusjoner og MEVIT2110 – Medie og kulturteori. Spørsmålet er om ikke læringsmålene skal justeres i en mer praktisk retning. Panelet mener at det med fordel kan tilbys flere praktiske emner, spesielt blant de valgfrie emnene i 2. semester." Programrådet diskuterte dette og er i stor grad positive til å bytte ut de to nevnte emnene med noe annet. Det kom et forslag om å inkludere et emne om bransjeforståelse på årsenhetens andre semester. Hvorvidt dette kan kalles for praktisk, kan man nok diskutere videre, men det vil i alle fall knytte programmet mot arbeidslivet og øke arbeidslivsrelevansen for studentene som går på årsenheten. Videre er de to nevnte emnene MEVIT1210 og MEVIT2110 svært gamle emner som tidligere også var obligatoriske på bachelorprogrammet. At de kan byttes ut, eller sterkt revideres, er de fleste enige om.
- IMK må ikke miste av syne at disse emnene til sammen har ca 165 studenter som gjennomfører hvert år. Vi vil tape mye studiepoengsinntekter dersom vi fjerner disse emnene uten å erstatte dem med noe annet. Det kan også skape for stort press på eksisterende emner dersom vi kun erstatter disse med "valgbare emner på IMK" fra eksisterende portefølje på BA-nivå.
- Panelet anbefaler større valgfrihet i emnevalgene, med tre valgbare emner på andre semester og tilgang til emnene som nå er forbeholdt studenter på bachelorprogrammet. Programrådet er skeptiske til å gjøre om på at bacheloremnene er forbeholdt programstudenter på det programmet, men var positive til å se på muligheten til å innføre et valgbart emne på 1. semester. det vil vesentlig øke valgfriheten til årsenhetsstudentene da mange av IMKs emner på BA-nivå kun tilbys om høsten. Disse emnene har ikke årsenhetsstudentene tilgang til i dagens struktur da de kun hav valgbare emner om våren (på sitt andre semester). Det kunne innføres et komplett valgbart andre semester med tre valgbare emner, men det vil også føre til en vanskelig undervisningsplanleggingssituasjon da alle mulige valgkombinasjoner må passe. Panelet anbefaler å se på muligheter for "fagpakker", der ulike pakker med emner er det studentene velger på sitt andre semester. Dette kan være en mulighet.
- Panelet anbefaler mer praktiske emner. Programrådet mener at vi må se til instituttets faglige profil og kompetansen til de som jobber her. Det er også svært arbeidskrevende for undervisere og administrasjon å tilby emner som inneholder faktisk arbeidspraksis.
- Panelet anbefaler et sterkere innslag av PR- og kommunikasjon. Programrådet mener at vi må se til de ressursene og den faglige kompetansen instituttet rår over. Men dersom vi innfører at valgbart emne for årsenhetsstudentene på første semester (høstsemesteret), vil de kunne velge et emne i politisk kommunikasjon (som ikke er tilgjengelige for dem i nåværende struktur).
Programrådet diskuterte også de andre innspillene som det eksterne panelet kom med i sin rapport. Programrådet ønsker å jobbe med en revidering av årsenheten slik at studentene som begynner i 2025 vil begynne på en revidert og forhåpentligvis forbedret årsenhet.