Lege i spesialisering

– Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre videre når jeg er ferdig som LIS1. Jeg holder en knapp på å velge noe jeg kan kombinere med mine andre interesser innen politikk eller idrett, og heldigvis har jeg mange valgmuligheter, forteller Nina Maksimovic.

Hva betyr LIS1?

"LIS1" står for Lege i spesialisering del 1 og tilsvarer den stillingen som tidligere ble kalt turnuslege.

En LIS 1 stilling utgjør begynnelsen av spesialiseringsløpet for leger og kan sammenlignes med å være «lærling» i medisin. Det innebærer at du skal jobbe 1,5 år i som nyutdannet lege i en opplæringsstilling hvor du skal skaffe deg nok erfaring innen ulike medisinske fagfelt til å kunne jobbe og resonnere selvstendig som fremtidig lege.

En LIS1 stilling består av ett år på sykehus hvor du rullerer mellom ulike avdelinger og et halvt år i kommunehelsetjenesten. Hvilke avdelinger på sykehuset du får jobbe ved avhenger av hvilke avdelinger de ulike sykehusene har å tilby. For eksempel er sykehusåret ved Ahus tredelt i form av at man roterer rundt til 3 ulike avdelinger, i mitt tilfelle en medisinsk avdeling, en kirurgisk og en psykiatrisk. Andre sykehus kan ha todelte sykehusår med kun rotasjoner ved avdelinger for medisin og kirurgi.

Halvåret i kommunehelsetjenesten består av arbeid som fastlege, legevaktsarbeid og i noen tilfeller også arbeid i ulike kommunale helsetjenester som helsestasjon for barn og ungdom og arbeid ved sykehjem.

LIS 1-stillingen er obligatorisk for å kunne arbeide selvstendig som lege og for å kunne gå videre inn i et spesialiseringsløp.

Hva anser du som dine viktigste arbeidsoppgaver?

– Hvilke arbeidsoppgaver en får kan avhenge litt mellom ulike sykehus avhengig av deres størrelse og hvilke avdelinger de har, men felles ved alle sykehus er at man som LIS-1 lege arbeider mye i akuttmottaket og er de første som tar imot, undersøker, diagnostiserer og starter opp behandling når akutt syke pasienter kommer til sykehus.

I tillegg er vi som LIS1 leger ofte involvert i arbeid ved sengeposter og poliklinikker, og får også assistere ved praktiske prosedyrer som operasjoner.

Hva liker du best med jobben din?

– At jeg får muligheten til hjelpe mennesker hver dag, bestandig lærer nye ting, mestrer nye ferdigheter ukentlig, og ikke minst at jeg får være en del av et utrolig hyggelig og kollegialt team av mennesker i helsevesenet.

Hvordan er utdanningen din fra medisinstudiet relevant i denne jobben?

– Nå er det slik at gjennomført medisinstudium er obligatorisk for å kunne bli lege i Norge, men jeg vil anbefale en utdanning ved UiO fordi den gir deg et godt grunnlag til å bli faglig dyktig og muligheten til å bli undervist og lært opp av leger som er forskere fremst i sine fagfelt og ved de største og mest spesialiserte sykehusene i Norge.

Hvorfor valgte du å studere medisin?

– Det var noe jeg hadde bestemt meg for i tidlig alder, jeg ønsket å jobbe med mennesker og har alltid syntes at å hjelpe andre var givende! I tillegg var det et valg som ville gi meg sikker jobb og et hav av ulike muligheter. Det å være lege kan nemlig innebære så mangt!

Hva likte du spesielt godt ved medisinstudiet?

– Ved det faglige satte jeg stor pris på dyktige forelesere og den store variasjonen av ulike fag vi fikk kunnskap om, men jeg kan ikke legge skjul på at det gjennom mine 6 år som medisinstudent var det den utrolige sosiale atmosfæren ved studiet og de gode vennskapene jeg fikk med mange av mine medstudenter som var flottest. Alle faglige utfordringen kommer man seg igjennom man trives, og gode studievenner og en god kollokviegruppe bidrar mye til det!

Hvilke muligheter har du når du er ferdig utdannet ved medisinstudiet? Og hva tenker du å gjøre videre?

– Etter endt medisinstudium blir man først og fremst lege, men legeyrket er utrolig bredt. Den vanligste veien å gå er å bli en spesialist innenfor et fagfelt som jobber ved sykehus eller som allmennlege. Som «sykehuslege» kan du velge å arbeide i klinikken og ha direkte kontakt med menneskene du behandler, slik som blant annet indremedisinere, kirurger, nevrologer, psykiatere, og radiologer gjør, men du kan også velge å bli legespesialist i fagfelt innenfor medisin som ikke arbeider direkte med mennesker, men som jobber med de «parakliniske» delene av medisinen. Eksempler på dette er spesialister i medisinsk biokjemi, klinisk farmakologi og medisinsk mikrobiologi.

Det finnes i tillegg mange muligheter å jobbe som lege utenfor sykehus også. Det vanligste er å arbeide som allmennmedisiner, også kalt fastlege, men man kan også velge å jobbe med samfunnsmedisin som eksempelvis kommuneoverlege, eller som lege i et konsulentfirma og bidra til utviklingen av medisinsk teknologi, innovasjon, eller effektivisering av helsetjenester.

I tillegg er det et engasjement på gang fra legeforeningens side å gi leger utdanning innen form ledelse, slik at man kan arbeide administrativt som ledere med førstehåndserfaring fra arbeidet som lege. Og sist men ikke minst kan man kombinere alle disse stillingene med forskning, eller velge å forske på heltid innenfor hvilken som helst spesialitet.

Hvilke tips har du til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

– Forsøk å hospitere mest mulig og skaffe deg arbeidserfaringer gjennom studiet. Dette gir deg et godt grunnlag til å få deg en LIS1-stilling, og når du er ferdig i denne så husk at legeyrket er supervariert! Følg både faglige og personlige interesser når du ser etter spesialisering!