Buenos Aires, Argentina

Studieopplegg

Semesteret er delt inn i fagene Pediatri (10 uker), obstetrikk (5 uker) og gynekologi (5 uker). Det er opplegg hver dag, men også mye opp til deg selv hvor mye tid som går til fag. Dagene kan vel stort sett sies å være relativt korte, men uavhengig av spansknivå er det ofte vanskelig å følge med på forelesninger, og krevende å få med seg mye der, noe som innebærer at man må lese en del selv for å få med seg det man skal. Man må likevel være tilstede på det aller meste av undervisningen, og den går i alle fag fra ca. 8 om morgenen til kl 11, 12, 13 eller 14 på dagen, og er obligatorisk hver dag. De tar stort sett opprop minst en gang om dagen, på Gutierrez to ganger om dagen. Man skal ha 80 % oppmøte, men de kunne påpeke det når vi norske ikke var der, noe som gjorde det ubehagelig å droppe mer enn nødvendig.

Man må også bare godta at det på alle stedene forsvinner mye tid og energi i venting - forelesninger som aldri blir noe av uten at man får beskjed, lærere som kommer for sent osv. Når forelesere dukker opp i tide kan man fort ha undervisning i 4-5 timer uten pause, da forelesningene kan vare opptil halvannen time uten pause, og de avløser hverandre uten å gi oss fri. Heldigvis er mange av forelesningene gode og klinisk rettet, om man klarer å holde fokus. Når det er sagt: alt i alt mye bra læring, og sykehusene vi var på er kjent for å være gode.

Vi måtte en tur til Facultad de Medicina før skolestart for å få noen papirer (ark som skal signeres etter hvert beståtte fag) og betale for utvekslingsoppholdet vårt. I nærheten av fakultetet ligger det også butikker der man kan få kjøpt sykehusklær. Kjøp noen sett før undervisningen begynner. OBS: de vanligste er i polyester og kan derfor bli særdeles klamme. Om det er noe som plager deg (særlig i de varmere månedene) kan du vurdere om du vil investere i scrubs i bomull. Ellers er ikke fakultet et sted man har undervisning eller oppholder seg mye, men det finnes lesesaler der.

Pediatri (Hospital de niños Gutierrez)

Gruppestørrelse:

ca. 40 (vi var en veldig stor klasse, mye større enn de tidligere har vært).

Studieopplegg:

Skole fra kl.08:00-13:00/14:00 hver dag. Forelesninger mellom 08:00-09:30 og 12:00-13:00/14:00 og praksis mellom 09:30 og 12:00. Plan for forelesninger ble hengt opp fredagen før uken startet. Både forelesninger og praksis var obligatorisk og det ble tatt oppmøte to ganger om dagen. Det var lov med 80 % fravær.

Forelesninger:

Stort sett gode forelesninger, særlig i andre halvdel av perioden da vi hadde mer om sykdommer. Fokus på det overordnete og symptomer. Første uka var det en del forelesninger med inspirasjon fra Freud og psykoanalyse, som det er mye fokus på. Mange av foreleserne stilte spørsmål til studentene underveis, så det kunne bli mye dialog på tvers av rommet i løpet av en forelesning.

Praksis:

De delte oss norske inn slik at vi var i forskjellige smågrupper, noe vi syns var fint. Det er praksis på tre ulike avdelinger og man har én periode på hver.  De tre avdelingene er “Niño sano”, ‘’Consultorio externo’’ (poliklinikk) og ‘’Sala’’ (sengepost). Niño sano er litt som en helsestasjon for barn, man får være med på kontroller av friske barn, og én student følger én lege tilsvarende en turnuslege (residente de primer año). Legene er særlig opptatt av å følge vekt og høyde til barna ut fra percentilskjemaer, standardavvik, z-verdi etc. Merk dere dette fra starten da det er relevant til første deleksamen. Ved consultorio externo er man i grupper på ca. 5 og blir med på kontoret til en pediater. Her får man muligheten til å snakke litt med barnet og gjøre noen undersøkelser, muligens avhengig av hvilken lege man er med. I denne rotasjonen møter man mange forskjellige pasienter, alt fra sjeldne syndromer til oppfølging av mer vanlige barnesykdommer. Etter en time i poliklinikken hadde vi en time hvor man diskuterte caser, litt som på smågruppe i Norge. På sengepost var vi i grupper på 5-10. Vi ble delt opp slik at 2 eller 3 gikk sammen og gjorde full anamnese og undersøkelse av pasienten. Etterpå møttes vi, presenterte pasienten og diskuterte casen. Et par av oss var litt uheldige med sengepostavdelingen vi ble plassert på, og endte med å vente mye i denne rotasjonen og fikk sett få pasienter. Til gjengjeld fikk man pratet mye spansk med argentinerne i ventetiden!

Alle fikk tildelt en obligatorisk dag i ‘’Guardia’’ (legevakten) og Hospital Trinidad sin nyfødtavdeling (et privat sykehus der man fikk se og undersøke nyfødte, da Gutierrez ikke har avdeling for neonatale). Da det var en stor klasse var de ikke sikre på om vi norske fikk plass på Trinidad, men vi spurte flere ganger i et par uker, og fikk også dratt.

Praksisen var mangfoldig, lærerik og spennende, men det kan også være sterkt å høre om hvordan enkelte familier lever. Det er mye fokus på familie, hvordan den fungerer, og relasjonen. I praksis kan man f.eks. møte alenemødre med syv barn, alle deler samme seng, plaget av skabb hvert år og far i fengsel. Flere beskrev også voldelige parforhold uten mulighet til å gå fra ektefellen pga. økonomi. Mange bor et stykke utenfor byen og strever med å komme seg til sykehus pga. avstand og økonomi.  

Alt i alt, sett bort i fra mye venting for noen på sengepost, var praksisen på Gutierrez den beste vi hadde. Vi hadde praksis hver dag, og man fikk sett hele spekteret fra det friske barnet som kommer inn på helsekontroll til det alvorlig syke barnet på sengepost, noen med sjeldne og alvorlige sykdomsbilder.

Eksamen:

Parcial i uke 5 og final i uke 10. Skriftlig case/multiple-choice-basert. Man får en kasuistikk, gjerne en lang tekst med mye informasjon (lurt med markeringstusj for å gule ut de viktigste funnene!) og 10 svaralternativer. Det står i oppgaveteksten hvor mange riktige svar det er. Som nevnt i tidligere rapporter må man passe seg for “killers” som er svaralternativer som regnes som så graverende feil at man mister alle poengene (10 poeng) på oppgaven. Noen oppgaver har mange killers, andre har ingen. Vær obs på at killerne ikke alltid er like åpenbare, det kan f.eks. være å krysse av på bestille blodprøver ved en case man ville gjort det på i Norge, fordi praksis er litt ulikt. Anbefaler virkelig å gjøre tidligere “EFU”-eksamensoppgaver, det var veldig nyttig og essensielt for å bestå eksamene. Gamle oppgaver kjøpes på fotokopibutikk ved Facultad de Medicina (boka kalles “Bebota” pga. tegning av stor baby utenpå). Parcialen tester mest “niño sano” og litt “mykere” fag. Finalen tester mer sykdommer. Karakterskalaen er fra 1-10, og man må ha 4 eller mer for å bestå. Det er relativt vanlig å stryke på disse eksamene blant argentinerne, så om man skulle være uheldig å stryke, ikke ta det for tungt. Konten er enten en veldig grei samtale med fokus på Norge, eller mer faglige spørsmål, litt avhengig av hvilken lærer man får. Husk å spørre om bruk av ordbok (evt bruk av telefon med nedlastet app SpanishDict) og utvidet tid på eksamen.

Obstetrikk (Santojanni)

Gruppestørrelse:

ca. 20.

Studieopplegg:

Ble bedt om å møte opp kl. 08:30, men timene startet sjeldent før kl. 9, noen ganger senere. Enkelte dager hadde vi bare én forelesning, mens andre dager var lengre. Faglig var nok tiden på Santojanni lettere i forhold til pediatri og gynekologi som opplevdes som større arbeidsmengde. Forelesninger og praksis var obligatorisk, og enkelte av professorene var særlig opptatte av at vi norske var tilstede og kommenterte gjerne om noen var borte. Det ble aldri tatt oppmøte da vi var der.

Forelesninger:

Forelesningene var stort sett veldig gode og absolutt verdt å dra på, til tross for at vi ofte måtte vente en stund. Ta med en bok, så kan man lese litt på bussen og i ventetiden. Ofte litt snaut oppmøte, og vi var som regel ikke så mange på forelesning. Dermed litt lavere terskel for å stille spørsmål.

Praksis:

Første dagen fordelte vi praksisdager mellom oss studentene og hadde én fast dag i uka med praksis på fødeavdelingen. Man kunne bli så lenge man ville, men ble rådet til å dra hjemover før det ble mørkt pga. sikkerhet. Praksisen var absolutt spennende og interessant og vi fikk se mange fødsler og keisersnitt, og var også med på en utskrapning av en ufullstendig abort. Det var lærerikt, men også veldig sterkt og tøft, da det er en del obstetrisk vold i Argentina generelt, og også på Santojanni. Å se hvordan enkelte pasienter både ble tilsnakket og behandlet kunne være trist å være vitne til.

Hvis man ville kunne man sikkert spurt pent om å dra på føden flere ganger i uka, da de Argentinske studentene var travle og ikke alltid bruke sine dager. Fødeavdelingen var under ombygging da vi var der, så når den blir ferdig er det mulig man får tildelt flere dager på føden pga. mer kapasitet. Alt i alt: dra på føden, det er en unik læringssituasjon, og de har ofte mange fødsler og keisersnitt.

Poliklinikkene er alltid tidlig på morgenen, og siden det krasjet med forelesning fikk vi ikke dratt dit noe særlig. Skulle man derimot skulle slutte tidlig en dag kunne man forte seg ned til kontorene ved ‘’Guardia’’ og få med seg noen konsultasjoner. De har egne kontorer som spesialiserer seg på f.eks. høyrisikosvangerskap eller tenåringsgraviditet som kan være interessant å få med seg.

Vi norske var heldige og fikk mulighet til å bli med Dr. Huéspe på hans Consultorio, der vi fikk se på oppfølging av svangerskap og mye ultralyder, samt gynekologitematikk. Spør om dette tidlig. Det er en veldig fin mulighet og man får blitt med på mange konsultasjoner. Vi fant ut av det litt sent, men skulle gjerne ha dratt flere ganger.

Eksamen:

Parcial i uke 4 og final i uke 5. Muntlig eksamen. Begge eksamenene hadde vi sammen alle fire med dr. Huespe. Han stilte oss to spørsmål hver fra kurset, som omhandlet overordnede temaer behandlet i forelesninger og tydelige i boka. Parcialen sa de var mest for å sjekke hvordan vi lå ann i kurset, og de la mest vekt på finalen. Særlig fokus på risikofaktorer til de viktigste tilstandene (preeklampsi, prematur fødsel, intrauterin veksthemming etc.). Kapitlene i boka er nokså korte og greie og kan være fint å ha vært gjennom. Men fokuser på det man har hatt i forelesning så har man en fint grunnlag til muntlig. Til finalen måtte vi også holde en presentasjon om forskjellene mellom Norge og Argentina i obstetrikkfaget (og ha med kanelboller selvsagt - det er ikke en spøk. Huéspe liker dem best litt brent, hett tips).

Annet:

Sykehuset ligger litt utenfor byen og det tok rundt en time/halvannen å komme seg dit, uansett hvor i Palermo hver av oss bodde. Da vi var der tok vi metrobus (34) til Liniers og videre enten gikk eller tok nr. 80 (eller nr 4) til sykehuset. Vi opplevde aldri noe ubehagelig på Liniers, men ble sterkt rådet til å passe godt på tingene våre der. Vær også nøye med å passe godt på mobil på bussen, dette gjelder forsåvidt generelt i Buenos Aires også.

Dr. Huéspe kommer til å be om kanelboller, og det er man nesten nødt til å ta med.

Gynekologi (Hospital de Clinicas)

Gruppestørrelse:

ca 40

Studieopplegg:

Undervisning fra kl. 08:00-12:00 hver dag. Her var de relativt punktlige og tok som regel oppmøte en gang om dagen. Lov med totalt 5 dager fravær.

Forelesninger:

Vi hadde 1-3 forelesninger hver dag, litt avhengig om vi hadde praksis eller ikke.

Praksis:

Vi skulle i utgangspunktet ha praksis nesten hver dag, men endte med å ha praksis 1-2 ganger i uka, og det varierte litt når på dagen vi hadde det. Vi skulle gjerne hatt litt mer praksis enn det vi fikk. Opplegget var slik at vi ble fordelt på ulike avdelinger på sykehuset som vulvaklinikk, cervixklinikk, urogynekologi, fertilitet, kirurgi, sengepost etc. Sekretæren var flink til å sette oss opp slik at man fikk vært på forskjellige steder. En dag hadde vi norske praksis med Dr. Bota og alle fikk gjort en gynekologisk undersøkelse. Ellers i praksis var man mest observatør og det ble ikke forklart så mye, så hvis man ville prøve seg på å undersøke eller brant inne med spørsmål var man helst nødt til å spørre selv.

Eksamen:

En parcial i uke 3, en prefinal og en final i uke 5. Parcialen var 10 spørsmål som ble vist med prosjektor i 1 minutt hver, og så var den ferdig. Den gikk veldig fort, men stilte overordnede spørsmål. Ingen i klassen strøk på denne. Prefinalen var en veldig detaljert multiple choice, fire svaralternativer, et riktig svar og ingen killers. Spørsmålene baserte seg på boka og alle ble derfor rådet til å lese den nøye. Det tok en del tid å komme seg gjennom alle kapitlene, som ikke alltid var like gode, men det gikk bra med alle. En av argentinerne fortalte at han visstnok nesten kun brukte andre kilder enn boka til studier, og vedkommende kom seg også gjennom prefinalen. Hvor nøye man velger å studere boka er opp til den enkelte, men foreleserne understreket gang på gang at prefinalen var fra boka. Finalen hadde vi med Dr. Bota og den gikk fint. Alle fikk to ganske sentrale temaer hver fra kurset og ble bedt om å snakke om det, og fikk noen oppfølgerspørsmål. Finalen var opprinnelig den 21. desember, men siden fakultetet stengte den dagen og vi måtte levere bekreftelse fikk vi ta den samme dag som prefinalen.

Generelt var sykehusene i noen grad preget av litt mangel på ressurser. Vi måtte ta med eget toalettpapir og antibac på alle de tre stedene, da det ikke var håndsåpe eller toalettpapir. På Clinicas fungerte ikke heisene og det kostet penger å gå på toalettet enkelte steder. De byttet som regel ikke papir på undersøkelsesbenkene mellom pasientene, og ikke alle var like nøye på håndhygiene. Sykehusene var relativt nedslitt, særlig Clinicas. Det ble også undervist om noen tester man kan ta ved diagnostikk av ulike sykdommer som de ikke tilbyr i Argentina pga. kostbarhet. Til tross for enkelte mangler, var opplegget faglig sett bra. Totalt sett sitter vi igjen med et godt læringutbytte, og ikke minst fått et innblikk i hvordan økonomi påvirker helsevesenet.

Språk

Spansk (argentinsk aksent), litt annerledes uttale enn typisk spansk i Spania og andre land i Latin-Amerika, men likevel som regel veldig greit å forstå (bortsett fra forelesninger som kan gå litt fort)! Alle tok et 4 ukers språkkurs på forhånd - anbefales! Et par av oss tok språkkurs i Buenos Aires før vi startet (Academia de Buenos Aires), veldig fornøyd med det. En tok privattimer ved siden av skolen underveis i utvekslingsoppholdet (ta kontakt hvis dere vil ha nr til en koselig spansklærer!), og et par tok noen timer i Norge før avreise. Vi hadde hele spekteret fra å kunne flytende spansk på forhånd, til å ikke ha hatt noe spansk tidligere. Men så lenge man er man motivert til å lære spansk kommer det nok til å gå bra! Vi opplevde ikke at spansken var det som var avgjørende på skolen. Kanskje var det litt tungt å begynne å lese på et annet språk i starten, men man kom overraskende fort inn i det. Så ikke la redsel for språket stoppe deg. Alt i alt kom spansken seg veldig underveis, og det var innmari gøy å lære!

Bolig

Vi bodde i bydelen Palermo alle sammen fordi det sto i tidligere rapporter at det var fint, og var veldig fornøyde med å bo der. Det er nærme Clinicas og Gutierrez, trygt, hyggelig og et sted med mye å finne på. Da vi kom hit bodde vi først i noen midlertidige AirBnB-leiligheter et par uker, før vi så fant oss steder å bo. Det kan være greit å se stedene i virkeligheten før man tar det, og gjerne hilse på de som bor der. Vi brukte Craigslist Argentina og roomgo.com til å finne bosteder. I de annonsene hvor det står telefonnr kan det være lurt å kommunisere med folk på whatsap som nesten alle bruker, da får man ofte raskere svar når man søker bolig. Et tips er å bli medlem av facebookgrupper som ‘’Buenos Aires Realestate’’, her legger de stadig ut nye annonser. Flere steder er de litt strenge med å ha folk på besøk (f.eks. ikke lov i det hele tatt med noe besøk, eller at man må betale 10USD pr natt med besøk), så ha det med i bakhodet i valget av bolig dersom det er en viktig faktor (man trenger jo et sted å bake kanelboller sammen!). Vi valgte å bo hvert vårt sted for å øke sjansen for å snakke spansk. Det kan være litt vanskelig å finne steder med argentinere, da det er vanlig å bo med familien eller alene. Mange av leilighetene deles med andre utvekslingsstudenter, men flere av disse vil imidlertid også snakke spansk. Alle måtte betale rundt 500USD for stedene vi bodde.
Buenos Aires er en veldig stor by, med mye som skjer. Hvis man er glad i en grønn pustepause kan det være lurt å bo i nærheten av ‘’Bousques de Palermo’’. Her er det nydelige parker med innsjøer og veldig fine forhold for jogging.

Sosiale forhold

Argentinerne vi gikk med var stort sett vært veldig hyggelige og imøtekommende. Vi ble særlig godt kjent med folka i pediatri-blokka da vi var sammen med de i 10 uker. I denne perioden separerte de også oss norske med vilje på smågrupper. Vi ble tvunget til å snakke mye spansk, og var fornøyde med det. Når det er sagt er mange av argentinerne travle da det er vanlig å studere flere fag samtidig og mange har lang reisevei til sykehusene. Vi var de eneste utvekslingsstudentene på alle tre sykehusene. BAIS (Buenos Aires international students) er en organisasjon som inviterer til aktiviteter hver uke som man kan delta på. Her kan man også bli kjent med andre utvekslingsstudenter.

Fritid

Det var til tider ganske tungt med skole, mye obligatorisk undervisning og hyppig med eksamener, så mye av fritiden gikk med til å studere og lese til eksamen. Når det er sagt fikk vi også en god dose av hva Buenos Aires har i tilby. Vi var heldige og ble bedt på flere ‘’asadoer’’ (grilling), prøvde salsakurs, dro på flotte markeder (Feria de Mataderos og et stort marked i San Telmo), tangoshow, teater, museer og nydelige og morsomme konserter. Det var ganske rimelig å spise ute, så kollokvie med middag ble en aldri så liten luksusvane. Er man glad i tango er man på rett sted, det bugner av kurs og enkelte steder i Buenos Aires er det også tango i gatene. Det er også en veldig tetthet av uavhengige, små teatre, det er billig, og artig måte å utsette seg for argentinsk språk og kultur.
Det er rett og slett vanskelig ikke å ha noe å gjøre i byen - Buenos Aires har noe for enhver smak. Strand var vel omtrent det eneste vi savnet.

Vi reiste til Salta og Jujuy i nordområdene mellom pediatri og obstetrikk da vi hadde en uke ferie. Det kan anbefales! Vi brukte bil til å komme oss rundt etter råd fra alle vi snakket med - noe som gikk overraskende bra (holdt oss unna veiene selskapet sa vi skulle holde oss unna). Ellers fikk vi besøkt en rekke andre steder i løpet av halvåret - Uruguay, Tigre, Iguazu, Villa Gesell og Mendoza. Argentinerne har mange spredte helligdager, og disse blir ofte lagt til mandager/fredager, så det er mulig å ta seg langhelger innimellom.

Diverse / tips til andre som reiser dit

Visum:

Begynn så tidlig som mulig!!! Dette kan ikke understrekes nok. For å få visum på Migraciones trenger man å ta med 3 ark: Politiattest, argentinsk rulleblad og Constancia de Inscripción (et brev fra fakultetet). Politiattest (et bevis på bosted) kan man først skaffe når man har fått et endelig sted å bo for utvekslingssemesteret.  Gå til den politistasjonen man hører til og be om Certificado de Domicilio. De vil som regel arrangere et hjemmebesøk før man får attesten. Vi hadde undervisning da de kom på dagen, men det gikk greit så lenge noen var hjemme til å åpne opp. Hvis det ikke er noen hjemme kommer de bare en annen dag. Hvis man ikke får arket kan man gå på politistasjonen og spørre en gang til. Argentinsk rulleblad: bestill turno (time) på nett og print ut ark man får. Møt opp til timen med din utskrift av turno, pass og passkopi. Det var litt ventetid å få time, så fint å gjøre dette tidlig. Når man først fikk time gikk det kjapt og greit å få argentinsk rulleblad, det hele tok kanskje en 15 minutters tid. Constancia de Inscripción: Dette får man ved å følge instruksene i en mail man får fra fakultetet. Fyll inn personopplysninger og send til fakultetet. Det tok kanskje 1-2 uker å få dette arket. Det har en gyldighet på 30 dager, så kan være lurt å bestille i nærhet av timen på migraciones for å være på den sikre siden. Vårt ‘’Constancia de Inscripción’’ hadde gått ut innen vi fikk time på migraciones, men fakultetet sa det ikke hadde vært noe problem tidligere. Når man har disse tre arkene kan man bestille time på migraciones. Ta med disse tre arkene i tillegg til pass, passkopi og cash (vi betalte 2700 pesos (ca. 72 USD) men dette kan fort endres pga. inflasjon). Skulle man i verste fall være sent ute med visum går det ann å bestille time på migraciones før man har fått alle papirene i orden! Det kan være lurt fordi å få time på migraciones kan være minst en måned ventetid, mens å få alle de andre arkene tar som regel mindre tid enn dette (politiattest og constancia de inscripción tar i alle fall kort tid å få). Man får også en mail fra fakultetet som beskriver visumprosessen i detalj. Ellers, kom tidlig til Migraciones, det kan være lang kø og ta mye tid. To av oss var uheldige og kom både en dag etter at det hadde vært feriado og helg, i tillegg til at systemet var nede i en del timer og endte opp med å bruke 6-7 timer på Migraciones. To av oss kom halv 7 om morgenen og slapp unna med å kun tilbringe 3.5 timer på migraciones totalt. Så: vær der halv sju, uavhengig av når du har turno ila dagen. Ta med en bok eller lignende i tilfelle ventetiden blir lang, og husk litt mat og vann. Går dere inn på nettet og bestiller time på migraciones ca. samme tid på dagen får man som regel også time på migraciones samme dag slik at man kan dra sammen.

Ecobici:

Et veldig fint tilbud og stativene finnes over alt! Av og til fungerte det bra, men andre ganger kunne det være tomme stativer og vi fikk ikke alltid til å ta ut sykler. Noen gater, særlig i Palermo, har en egen fil som er satt av til sykler, men man må stoppe en del pga. mange lyskryss og mye trafikk. Byen er ikke ideell for sykling.

Kollektivtransport:

Det er metro(Subte), tog og busser (colectivo/bondi). Man bruker Sube-kort til alle stedene, hvor mye man betaler avhenger av hvor langt man skal. Sube-kort kjøpes på kiosker som finnes over alt, se etter et lysende skilt som det står ‘’Sube’’ på utenfor butikken. Kollektivtransporten fungerte generelt veldig bra. Man må dog beregne seg på ståplass og fulle busser rundt rushtider. Ut til Santojanni derimot på 34-bussen fikk vi som regel alltid sitteplass. Vi var der ikke da det var på det varmeste, men har hørt det kan bli ganske varmt inne på metroen i januar/februar.

Taxi/Uber/Cabify:

Taxier finner man lett, de er overalt og trygge, dog mange uten sikkerhetsbelte. Billig. OBS pass på at de setter på taksameter (“el reloj”). Ellers fint å ha Uber og Cabify - litt billigere enn vanlig taxi, og praktisk å kunne trekkes fra kort istedenfor å bruke opp cash. Cabify er også lovlig i Argentina, i motsetning til Uber.

Sikkerhet:

Vi ble stadig vekk advart om at det var mye lommetyveri, vold i enkelte bydeler og at vi måtte passe på oss selv, men følte vel aldri noe særlig på at det var spesielt utrygt. I Palermo var det også mye politi i gatene. En venn av oss hadde hatt mobilen lett tilgjengelig i lomma og ble frastjålet den da vi var på en demonstrasjon i en tett folkemengde, og det var en gang det var en som prøvde å stjele en veske som hang på stolen på en restaurant, men vi opplevde ikke noe mer utover det. Det gjelder altså å ta noen forhåndsregler (ikke vifte med telefon på t-banen, ikke la lommeboka ligge og slenge på bordet på restaurant osv.), men med sunn fornuft går det nok bra! Men pass på i trafikken - bilene stopper ikke for fotgjengere som går over veien.

Penger og økonomi:

Per nå (desember 2018) er Argentina nok en gang i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon, med sterk inflasjon gjennom hele året og kraftig devaluering av den argentiske pesoen. Dette preger folket mye, alle er fortvila, og det er mye uforutsigbarhet i priser. For oss betyr det strengt tatt at en del ting blir billigere, som egentlig er ubehagelig når man ser argentinerne som stadig sliter mer med det. Les gjerne om dette for å skjønne noe av hva som skjer, folk snakker mye politikk og økonomi, og det lønner seg å ha litt bakgrunn. Uansett: prisene i butikker på alt fra klær til mat både i butikk og på restauranter endres stadig. Mange oppgir i dollar for å vise til en mer stabil pris, særlig på boligmarkedet. Generelt var det ganske rimelig med matvarer. Elektronikk derimot var dyrere. Dersom man betaler leie i dollar, kan vi anbefale å bruke Smallworld til å sende penger til seg selv som man tar ut i Argenper-forretninger rundt i byen. Husk å sende en WhatsApp-melding dagen i forveien og si at man tar ut dollar, da det må “bestilles inn”.

De fleste steder i Buenos Aires tar kort (bortsett fra grønnsaksbutikker), og det kan lønne seg å bruke det når man har mulighet, selv om det er en litt møysommelig prosess hver gang. Dette fordi man i minibank må betale et gebyr ved hvert uttak (ca. 80 kr), uavhengig av hvor mye man tar ut. Derfor: ta ut så mye du kan hver gang. Hvor mye man får tatt ut hver gang avhenger av tid og sted, da f.eks. de fleste minibanker slipper opp for penger nærmere helgen.
På mindre og lokale steder, utenfor BsAs burde man sørge for å ha med nok cash!

Refleksjoner og utbytte

Å utveksle i Buenos Aires var et fantastisk annerledes halvår, krydret av sjarmen av å få lære et nytt språk. Det kan oppleves som litt stressende til tider, men husk, det kommer til å gå bra! Les, men ikke les hatten av deg. Det kan være viktig å minne seg på hvorfor man kom; man vil lære, men mer enn bare medisin. Dog også i medisinen lærer man masse, også utover det rent medisinske i hvert fag en god dose om folkehelse i et annet land, sosioøkonomiske utfordringer et sted med voksende fattigdom, et helsevesen uten fokus på primærhelsetjeneste og delvis annet sykdomspanorama.

Alt i alt byr Argentina på uendelig mange opplevelser. Bli kjent med språket og kulturen, husk å slappe litt av, grip de sjansene du får og nyt tiden på utveksling.