Buenos Aires, Argentina

Studieopplegg og eksamen

Gynekologi (Hospital de Clinicas)

Tid:

5 uker

Gruppestørrelse:

15

Undervisning:

8:30-12:00 hver dag (men det varierte veldig om vi faktisk begynte halv 9, helt avhengig av foreleseren så det ble mye dødtid der vi bare satt og ventet). Dagene varierte litt, men vi hadde som oftest noe praksis og 3 forelesninger hver dag.

Ingen av foreleserne i dette faget gir ut power-pointene (eller det gjorde de i alle fall ikke når jeg var der) så det er lurt å ta notater. Alle tar notater for hånd, ingen har pc. Noen ganger går det veldig fort og til tross for at man sier at man er utvekslingsstudent så snakker de ofte ikke langsommere. Jeg spurte mye de andre studentene etter forelesning hvis det var noe jeg ikke skjønte (skal man spørre foreleseren blir det ofte høyt foran alle på slutten av forelesning og jeg følte meg ikke sååå stødig i spansk på det tidspunktet at jeg følte for å gjøre det). Dersom man har tid (og dvs ikke prioriter dette over reising, biff-spising, BA-liv) så kan det være lurt å lese temaet man skal ha forelesning om før man skal ha forelesning, dette hjalp i alle fall meg.

Praksis:

Rundt 4 dager i uka  1,5 timer. Hvor lenge og akkurat når var avhengig av når vi ble ferdig med forelesning vi hadde før praksis. Praksisen varierte veldig avhengig av hvilken avdeling og med hvilken lege du havnet med. For det meste var vi på vulva/cervix-patologi avdelingen siden det var der det var mest pasienter. Man blir sendt rundt på avdelinger på hele sykehuset så det er lurt å følge med når de roper opp navnet ditt slik at du kan gå til avdelingen med andre studenter siden de har litt bedre greie på hvor de ulike avdelingene ligger. Noen ganger forklarer legene ting, andre ganger legger de knapt merke til at du er der. Jeg passet alltid på å si i fra at jeg var utvekslingsstudent slik at de få tingene de forklarte i hvert fall ble forklart langsomt (men dette var ikke alltid tilfelle). Jeg spurte en del, og det må du ikke være redd for å gjøre, de vet at de skal undervise/svare på spørsmål om noen lurer på noe. Også spurte jeg mye de andre studentene som også ofte var der.

Vi ble i starten lovet at vi skulle få gjøre 5 gynekologiske undersøkelser, men dette ble aldri noe av og vi var for opptatt av å prøve å tilpasse oss til at vi fikk fingern ut og spurt om vi fikk lov til å gjøre det. Så dette er et råd til dere som skal dit neste gang. Spør tidlig i semesteret hvor/når dere skal få gjort dette og sørg for at dere faktisk får gjort det. Man må ta ganske mye ansvar selv for å få gjort de praktiske tingene.

Eksamen:

1 parcial i 3 uke, 1 prefinal (to dager før finalen) og 1 final i uke 5 (onsdag og fredag).

Den første parcialen er en multiple choice som er lik prefinalen, men med færre spørsmål. Vi strøk på den, men det gjorde ingenting. Den er mer for å gi oss et inntrykk av hvordan eksamen er og å gi underviserne ett inntrykk av om undervsningen er god nok eller noe sånt. Prefinalen er multiplechioce med ganske detaljerte spørsmål tatt direkte ut av boka (så les den godt!). Finalen er spørsmål om de samme tingene, kan vare 10 min, kan var 30 min litt avhengig av hvordan det går. Jeg ble spurt om jeg ville ha den på engelsk eller spansk (noe jeg syntes var litt rart), valgte spansk og det gikk fint. Det er litt mer rettet mot forelesning, men de gir deg både mer overordnede spørsmål og detaljerte her også.

Obstretikk (Santojani)

Tid:

5 uker

Gruppestørrelse:

7 (tror dette var unormalt få)

Undervisning:

08:30-12:00 (11:00)

Her var det enda større variasjon i når underviserne kom enn i gynekologi, noen ganger kunne de komme mer enn 1 time forsinket. Men ofte kunne man spørre sekretærene også visste de hvor forsinket de var så kunne man gå ned i akuttmottaket (guardiaen) i 30 min eller litt mer og kanskje være så heldig å få med seg en fødsel.

Oftest hadde vi kun 2-3 forelesninger ila en dag også kunne vi gå i Guardiaen etterpå og bli der så lenge vi ville. På grunn av den lange reiseveien til sykehuset (2 forskjellige busser og ca 1,5 timer i morgen-/ettermiddagsrushet) ville vi ofte bare komme oss hjem før trafikken ble for ille, men skulle jeg gjort det igjen hadde jeg nok blitt igjen lengre for å få med meg flere fødsler.

Praksis:

Det var altså et akuttmottak der det foregår fødsler via vaginal og via keisersnitt, når det ikke foregikk noe der kunne man være med på en slags poliklinikk rett ved siden av der det kom inn både damer som var i fødsel, som kun var gravide i første trimester og kvinner som ikke engang var gravide, men hadde andre gynekologiske plager.

Vi fikk ikke gjort så veldig mye i praksisen (jeg kunne sikkert spurt og fått gjort mer), men vi fikk sett veldig mye interessant som vi aldri hadde fått sett i Norge.  

Hvis vi ville kunne vi altså hatt praksis så lenge vi ville hver ettermiddag, men den største aktiviteten foregikk frem til klokken 12:00 (så hvis dere er ferdige med forelesning klokken 11 er det alltid lurt kaste i seg noe mat og bli i guardiaen/consultorios frem til 12 for så gå å spise) fordi consultorios bare er åpent tl rundt 12 og planlagte keisersnitt foregår også generelt før klokken 12.

Eksamen:

1 prefinal (uke 3) - skriftlig

1 final (uke 5) - muntlig

Prefinalen var litt rotete, det var en skriftlig eksamen med 3 caser med rimelig korte spørsmål til, men det var vanskelig for oss på grunn av språket å skrive fornuftige setninger med det viktigske på kort tid så jeg svarte mest i stikkordsform. Alle bestod denne (vi er egentlig litt usikre på om de noensinne rettet dem), men vi gikk aldri gjennom eksamen eller fikk fasit.

Finalen var muntlig med en professor og deg. I dette faget var de mye mer opptatt av konsepter og klinikk enn i gynekologi, noe som gjorde at undervisningen var veldig god og at fokuset føltes mye mer riktig. Dette gjenspeilet seg i eksamen der de ikke var interessert i at vi hadde pugget detaljer, men heller ønsket at vi viste at vi forstod konseptene og hva som f.eks må prioriteres i en akuttsituasjon.

Pediatri (Hospital de Niños Richardo Gutierrez)

Tid:

10 uker (eller i realiteten ble det vel 9 uker og 2 dager, men dette kan kanskje variere fra semester til semester)

Gruppestørrelse:

15

Undervisning:

Undervisningen i pediatri var for meg den beste vi hadde i løpet av oppholdet. Det var mer organisert og de hadde overordnede mål og mer struktur enn i de andre fagene. Det var blant annet mye sjeldnere at forelesere kom for seint, og vi begynte som oftest 08:00. Sykehuset undervisningen foregikk på er et av de beste i landet (slik jeg forstod det) og både medisinstudenter og befolkningen for øvrig kjenner til det.

De er veldig opptatt av forhold mellom mor og barn, far, familie, samfunnet for øvrig og er svært opptatt av at man skal se pasienten i et større perspektiv enn kun sykdom og patologi. Det ble noen ganger litt mye ”filosofisk” og noen av professorene var litt for opptatt av Freud og hadde av den grunn litt andre syn på ting enn det vi generelt har i Norge, men alt i alt og når jeg ser tilbake på det tror jeg det var verdifullt for meg at vi også fikk den slags undervisning og ikke bare patologi.

Det er ingen egen fysiologi forelesninger her, kun integrert med patologi (men det er jo for det meste ting man har gått igjennom i løpet av studiet, om enn 2 år siden…)  

Praksis:

Vi hadde praksis stort sett hver dag mellom første og andre forelesning, i ca 1,5-2 timer. Her var vi inndelt i 3 grupper og tilbrakte 3 uker på hver av følgende deler av sykehuset: ”niño sano”, som er en form for helsestasjon (men i hovedsak kun med leger) blandet med et inkomstjournal-mottak der pasienter går til kontroller og blir undersøkt før de skal innlegges. Her skulle man minst en gang få være med på ”innkomstjournalopptak” med en av ”overlegene” og ellers var man sammen med ulike lis-leger/turnusleger. De vi var med gikk første året og de fleste var veldig hyggelige slik at hvis man hadde spørsmål eller ønsket å undersøke etter dem var det oftest ikke noe problem. Vi var ofte kun én og én med hver lege. ”consultorios externos”: her var det også kontroller, men dette skulle i hovedsak være for barn som hadde spesielle lidelser/kroniske sykdommer som f.eks epilepsi eller cystisk fibrose, men grunnet stor pågang andre steder ble mange ”friske” pasienter sendt dit.  Her fikk vi tildelt en ”overlege” per 2 personer, men ofte var vi flere sammen fordi en av legene var på ferie, eller kurs eller syk +++. Men disse var veldig dyktige og hvis man spurte fikk man gode forklaringer på ulike aspekter ved pasientenes sykdommer.

Det siste stedet var på en sengepost, med blanding av kirurgiske pasienter og indremedisin. Her fikk vi beskjed om en eller to pasienter vi skulle snakke med og undersøke og deretter møttes vi for å diskutere casen. Vi var da som oftest 3 stykker til å undersøke hver pasient, men det ble oftest mest spørsmål til mor/far og lite klinisk undersøkelse fordi barna sov eller ikke ville. Det ble mest argentinerne som stilte spørsmål, men jeg fikk stilt ett og annet av og til (og kunne sikkert stilt flere hvis jeg hadde vært rask nok/våget)

På de to første stedene samlet man seg alltid i ca 1 time etterpå der en person presenterte en case de hadde sett så diskuterte/snakket alle om den.

Eksamen:

2 eksamener.

En i uke 5 og en i uke 9.

Multiple choice, 3 caser med ca 6-7 spørsmål hver der det 10 alternativer og man skal velge 3-4. Noen ganger er alle svar riktige, men 3-4 er mest riktige. Andre ganger er 2-3 svar helt feil – disse kalles KILLERS og hvis du velger en av dem får du null poeng på det spørsmålet selv om du hadde to andre helt korrekte svar.

De er berømte blant medisinstudenter for å være vanskelige og de argentinske studentene har enda en eksamen i samme stilen bare med 6 caser istede for 3 som de tar felles med alle andre studenter ved universitetet. Heldigvis slipper vi det. Vi slipper også den muntlig-praktiske eksamenen som de andre også har.

Et tips til denne eksamenen er å gjøre gamle eksamensoppgaver, da lærer man litt hvordan de tenker på denne typen oppgaver, dette deles ofte på facebook-gruppe og man kan kjøpe en fotokopi-bok der det står noen brukbare og andre som ikke er fullt så gode.

Dersom man stryker på denne tar man en ”recoperatorio” som er en muntlig eksamen gjerne med en case og spørsmål om ulike sykdommer, symptomer og behandlinger. Hvis utvekslingsstudenter må gjøre dette (noe de ofte må) så tror jeg de er rimelig greie.

Helt til sist i uke 10 hadde vi en samtale med en av profersorene om oppholdet, undervisningsmetoder, kulturelle forskjeller, Argentina ++. Så dette var altså ikke en eksamen, bare en samtale. Ikke noe å gru seg for.

Kull/gruppestørrelse

Varierte fra 7 i obstetrikk til 17 i pediatri.

Oppfølging fra lokale studieveiledere etc.

Den beste oppfølgingen fikk vi faktisk i gynekologi der vi hadde 1 time i små grupper hver tirsdag med ”privat”-undervisning med en av underviserne der vi kunne stille spørsmål om alt vi lurte på både i forhold til eksamen og fag generelt.

I obstetrikk var det spesielt en av professorene som tok seg tid til å forklare oss ting nøyere. I pediatri var de fleste også hyggelige, men man måtte huke tak i dem og spørre hvis det var noe spesielt man lurte på, det var ikke avsatt noe tid til at vi kunne spørre om ting.

Språk

Jeg var veldig redd for hvordan det skulle gå med språket og dette var helt klart det jeg gruet meg mest for. Jeg hadde tatt spansk-klasser i Costa Rica i 4 mnd ca 1,5 år før dette semesteret, men følte jeg hadde glemt det meste etter ett år i Norge uten å ha snakket et ord spansk. Jeg tok så 3 uker kurs i Buenos Aires (første 2 ukene hadde jeg 20 timer i uka tror jeg, og den siste uka hadde jeg 20 timer + 2 timer privatundervisning på ettermiddagen). Det var vanskelig og i begynnelsen følte jeg at jeg kun forstod halvparten av det foreleseren sa, men alt i alt gikk det veldig bra! Og mye bedre enn forventet! Og i forelesning viste deg seg ofte at det jeg ikke forstod var ting de andre studentene heller ikke forstod slik at det skyltes ikke alltid språk-problemene heller.  Det å ha faglitteratur på spansk tror jeg også hjalp en del.

Poenget er i hvert fall at språket blir lettere enn det du tror, og du kommer til å lære helt utrolig mye!

Bolig

Jeg bodde to ulike steder. Jeg fant dem begge gjennom Craigs list Argentina. Jeg brukte den første uken på å sende mail til ulike boligeiere på Craigs list og gå på visning.

Det meste som ligger på denne nettsiden er med internasjonale studenter og jeg fant lite som kostet under ca 500 dollar i mnd.

Jeg bodde i Palermo Soho som er et fint, trygt område som kanskje kan sies å være litt mer europeisk. De har mye kafeer, restauranter, utesteder og shopping for den som liker den slags.

Et annet sted man kan lete er piso compartido. Her er det billigere steder med flere Argentinere som leier ut.

Sosiale forhold

På studiet er det litt vanskelig å bli kjent med folk. For det første fordi man (i gynekologi og obstetrikk) kun er sammen med dem i 5 uker, for det andre fordi mange av dem går siste året og tar flere enn et ene faget (mange tok f.eks toksikologi eller farmakologi eller samfunnsmedisin på kvelds/ettermiddagstid). I pediatri var dette litt bedre. Spesielt mot slutten når folk ble ferdige med eksamener og slikt var det lettere å bli med på ting/få folk med. Men selv om man ikke fikk tilbragt så mye av fritiden sin med medstudenter var de fleste veldig hyggelige og hjelpsomme til tross for at jeg av og tilnærmet uforståelig spansk.

Ellers fikk jeg meg flest venner gjennom språkskolen og de jentene jeg bodde med. Det er også flere foreninger for internasjonale studenter i Buenos Aires (fordi det er VELDIG mange internasjonale studenter) der man kan reise på turer, være med på sightsing, fester og diverse. De to jeg vet om er BAIS og PALS, man finner dem lett på facebook begge to. 

Fritid

Utnytt tiden til å se Argentina!

De har ca en fridag i måneden og den er som oftest på mandager sånn at man har ca 1 langhelg i måneden. Jeg tror vi reise bort nesten alle disse helgene og jeg fikk reist til Uruguay to ganger, Cordoba, Mendoza og Patagonia på dette halvåret. Selv om det ble korte opphold følte jeg at jeg fikk sett utrolig mye og er virkelig glad for at jeg dro på disse helgeturene.

Man har 20% fravær i alle fagene så å ta en dag ekstra rundt en langhelg er ikke noe problem.

Du kan reise til de aller fleste steder i Argentina med buss, men det tar tid (14-18 timer mange steder). Hvis man er tidlig ute med å bestille får man behageligere seter (cama) og billigere billetter, men det koster raskt over 1200 kroner tur/retur. Fly er noe dyrere, men er absolutt et godt alternativ når man ikke har så god tid og når man skal litt lengre, som f.eks til Patagonia.

Ellers er det heller ikke galt å tilbringe både ukedager og helger i Buenos Aires, der kryr av restauranter, kafeer, konserter, festivaler, kino og andre aktiviteter så du kommer ikke til å kjede deg ett sekund! 

Diverse/Tips

Sikkerhet

Jeg oppfattet ikke Buenos Aires som noe farlig by sånn generelt, men det kommer selvfølgelig an på hvilket område man beveger seg i. Det man må være veldig obs på er å passe på veske/lommer, lommetyveri er kjempevanlig og jeg hadde alltid mobil og lommebok i innerlomme. Også på utesteder er det svært vanlig at folk går i lommene/veska di og stjeler mobilen (iPhones skal visst være ekstra populære), så jeg tok nesten aldri med meg mobilen når jeg skulle på utesteder.

Det er kanskje ikke helt lurt å gå alene som jente over lengre avstander om kvelden, men jeg opplevde aldri noe skremmende.

Man bør aldri ”flashe” mye penger og holde mobilen gjemt i deler av byen.

Bruker man sunn fornuft og har et våkent blitt så er det ikke noe problem!

Kollektivtransport

Buenos Aires har egentlig et veldig godt kollektiv system, t-banen er veldig lett å skjønne seg på og går mange steder i byen. Man kjøper seg et Sube-kort som man fyller på også koster det 4,50 (Argentiske pesos) for hver tur med t-bane og rundt 3,50 for buss. De har utrolig mange busser som går overalt og til alle døgnets tider, men disse er litt mer kompliserte å forstå. For det første vet man aldri når de kommer og for det andre kan det noen ganger være litt vanskelig å vite hvor buss-stoppet er.

Men det finnes en nettside/app som er til god hjelp (når den funker): https://mapa.buenosaires.gob.ar/comollego/?lat=-34.620000&lng=-58.440000&zl=12&modo=transporte

Taxi er også billigere enn i Norge og jeg hørte aldri noe om ”falske” taxier eller den slags, men det er lurt å ta radio-taxi, sjekke at de skrur på taxtameteret og at de har en lisens med bilde som

Økonomi

Da jeg var der var ”dollar”-blue det gjeldene for de som kunne få tak i dollar, men nå tror jeg det har endret seg etter at de fikk ny president i desember.

Så slik det er nå kan man betale med kort i ganske mange butikker/restauranter og man tar bare ut penger som vanlig i minibanken. Men det er nok alltid lurt å ha med seg kontanter da det fremdeles er mange steder som ikke tar kort (det tar også kortere tid å betale med kontanter blant annet i matbutikken).

I forhold til prisnivå vil det være dyrere der nå enn da jeg var der. Å gå på restaurant, kjøpe kjøtt, vin og grønnsaker er billig, men klær er for eksempel ganske dyrt. En del varer på matbutikk som typisk er billig i Norge er dyre så om man bare legger om vanene sine litt så blir det ikke så dyrt.

Visum

Dette er en litt komplisert prosess, men heldigvis trenger du kun å få bekreftelsen på at du har søkt om visum, ikke selve visumet (for det tar kjempelang tid).

1. Det du trenger fra Norge er

   - Fødselsattesten ”internasjonal versjon” med ulike språk

2. Det du må skaffe i Argentina

3. bekreftelse fra internasjonalt kontor ved fakultetet på at du er student der (hun som jobber der vet hva det er og gir det til deg når hun har det klart)

4. Argentinsk rulleblad (fåes på en bestemt politistasjon i sentrum der du må avtale time på nettet. Når du er der fyller ut bestemte ting om deg selv og må avgi fingeravtrykk og diverse også får du et ark med ett passord (som du må passe på!) og kan hente det ut fra nettsidene ca 1 uker etter du har vært der)

5. Attest om at du bor der du bor. For å ordne dette må du oppsøke nærmeste politistasjon der du bor. Så avtaler du en tid de kan komme og ”sjekke” at du bor der. Det kan gjøres så enkelt som at du lar noen du bor med slippe dem inn og viser dem passet ditt, hvis du ikke kan være hjemme selv.

6. Kopi av ALLE sidene i passet (det kan du fikse hjemme i Norge, men det er enkelt å fikse det der også da de har fotokopi-butikker overalt)

Selve immigrasjonskontoret ligger i Retiro, et lite stykke unna buss/togstasjonen. Søk det opp på google maps og lær deg kartet da det ikke er det lureste å flashe mobilen for mye i Retiro.

Der tar de fingeravtrykkene dine før de sender deg videre til et annet bygg hvor du gjerne må vente litt før de ser på papirene dine for så å måtte vente enda litt til for at de skal kopiere alt og gi deg et ark som viser at du har søkt om visum.

I mellomtiden betaler du, da vi var der kostet det 600 pesos (så ta med nok cash til det for vi husker ikke om de hadde kortterminal)

Hvis du har andre spørsmål om dette bare ta kontakt. Dersom du blir kjent med internasjonale studenter er det mange som holder på med det samme så da kan det jo være greit å dra dit sammen med dem slik at det ikke blir så kjedelig å sitte å vente på immigrasjonskontoret. Eller ta med en bok J

Klima

Jeg var på utveksling på høsten og juni, juli, august er vinter hos dem så når jeg kom var det ganske kald. Det bli aldri minusgrader i BA, men jeg brukte tynn dunjakke, ull og fleece frem til oktober tror jeg. Det var fine dager innimellom, spesielt i juli, men i september/oktober regnet det mye. Det var ikke før i desember at sommeren kom, men da ble det oppimot 30 grader og slik tror jeg det holder seg frem til februar.

Man må nesten ha med seg klær til 4 årstider også fordi hvis man f.eks vil reise til Patagonia er det viktig å ha varme klær.

Oppsummert vil jeg si at opplevelsen var veldig fin og jeg angrer virkelig ikke på at jeg dro! Selv om det er mange forskjellige utfordringer er det ikke noe man ikke kan takle og man kommer ut av det med mye mer kunnskap og evner enn man hadde fra før.

Hvis du har noen spørsmål, bare ta kontakt!