Buenos Aires, Argentina

Studieopplegg og eksamen

Gynekologi (Hospital de Clinicas)

Tid:

5 uker

Gruppestørrelse:

20

Undervisning:

Forelesninger 08:00-12:00 mandag til fredag, men akkurat når man starter varierer veldig. Utover rotasjonen ble det vanlig å vente 30-45 minutter. Ca tre forelesninger hver dag. Ofte i et ganske friskt tempo.

Jeg tok notater i de fleste timene, men oppdaget at det ikke var vits ettersom prefinal-eksamen var ord-for-ord fra boken som fakultetet selv gir ut. Prøv heller å bruke forelesningene for å forstå klinikk, og boka for å overleve prefinal.

Vi hadde en time der alle fikk øve med spekel på en gyn-dukke.

Praksis:

Vi endte opp med å være på praksis i ca en og en halv time tre-fire ganger i løpet av denne rotasjonen. Mye mindre enn vi fikk beskjed om første dag. Ingen av de norske fikk gjennomført en gynekologisk undersøkelse.

Steder vi var kunne være eks vulva/cervix-patologiavdelingen eller fertilitetsklinikken. Man burde alliere seg med noen lokale medstudenter for å finne fram osv. Noen leger er flinke til å forklare mens andre lar det være opp til deg å stille spørsmål.

Eksamen:

En parcial i 3. uke, en prefinal (to dager før finalen) og en final i uke fem.

Parcialen er en skriftlig eksamen som ingen av oss norske møtte opp på pga en misforståelse med en sekretæren på fakultet. Vi måtte “konte” den ved å ha en hyggelig samtale med en professor.

Prefinalen er en veldig detaljert multiple-choice med 50 spørsmål der man må ha 30 riktige. Noen av de norske strøk på den, men var nærme nok til at de fikk godkjent uansett. Pugg boka fra fakultetet!

Finalen var en rask muntlig eksamen med en professor, som virket mer som en formalitet etter prefinalen. Det ble spurt veldig overordnet om noen temaer i gynekologi og det tok ca fem minutter.

Obstretrikk (Santojanni)

Undervisning:

Undervisningen gikk over 5 uker, med særlig fokus på basale emner som semiologi og selve fødselsprosessen i starten, og mer fokus på patologi etter hvert. Stort sett var det grei undervising, og lærebøkene var bedre enn den man kjøper i gynekologi. Av de tre fagene, var det i obstetrikk foreleserne hadde mest tendens til å være sene og der dagene var de korteste. Dette kunne ofte bli irriterende, da Santojanni er, av sykehusene vi var på, det som ligger lengst unna, og det ble frustrerende å måtte kjøre over én time offentlig transport hver vei, for å så bare ha to forelesninger. Møt allikevel opp! De var hardere mot oss norske enn mot de argentinske hva gjelder oppmøte. Dette er nok fordi det er vanskeligere å vurdere oss, så de har som et strengt minimum at vi er flinke til å møte opp.

Praksis:

Praksis gikk ut på at vi kunne henge i «Guardia» etter forelesningene for dagen var over, der man kunne få med seg vaginale fødsler og keisersnitt og følge med på innkomster. I ukedagene ble det organisert slik at vi skrev oss på en liste for å kunne være i Guardia. Det var også anledning til å komme i helgene. Undervisningssjefen insisterte veldig på at alle måtte få sett fødsler, både vaginale og ved keisersnitt («¡Tienen que ver partos!»), og minnet oss regelmessig på dette («¿Vieron partos?»). Man fikk ikke gjort så mye i Guardia, men alle fikk sett mye interessant.

Eksamen:

2 parciales i uke 2 og uke 4

1 final i uke 5

De 2 prefinalene var muntlige, der vi satt ned med én underviser og ble stilt stort sett teoretiske spørsmål fra forelesningene. Den første, som kom tidlig i oppholdet, var selvsagt dreid mer mot de basale fagene vi fikk i starten. Opplevelsen kommer noen ganger an på hvem man får som eksaminator. Særlig i den andre prefinalen var det hyggelig med sjefsunderviseren som nesten lot oss velge selv hva vi ville prate om, men kanskje ikke like hyggelig dersom man endte opp med en annen.

Finalen var også en muntlig eksamen, der man ble utspurt av en (eller to) undervisere. Her var spørsmålene mer case-baserte, og de krevde mer forståelse enn pugging.

Alle kom seg helskinnet gjennom alle eksamener, og obstetrikk var stort sett en hyggelig opplevelse.

Pediatri ved Hospital de Niños Richardo Gutierrez

Tid:

Lagt opp til ti uker, men endte med å bli litt over ni uker, da vi slapp å ha final, som de andre studentene måtte.

Gruppestørrelse:

18

Undervisning:

Undervisningen ved Gutierrez var det beste ved utvekslingsoppholdet. Også blant studentene ved universitetet var de fleste svært fornøyde med forelesningene og spesielt den kliniske undervisningen. Dagene var lagt opp veldig likt alle ukene med forelesning i ca. en og en halv time fra klokken 08:00, før vi fordelte oss på ulike avdelinger på sykehuset med ca. en og en halv til to timer praksis. Fra klokken tolv var det ny forelesning i ca. en time. Undervisningen fokuserte mye på å forstå barn og barns symptomer i en større sammenheng, at man ikke bare skulle lære seg patologien, men i større grad forstå barn i en videre sammenheng. De var kanskje i vel overkant glad i Freuds hypoteser om forholdet mellom barn, mor og far, men i det store og det hele - med litt sunn skepsis - fikk vi svært god forståelse av pasientperspektivet i pediatri. De fleste forelesningene i de ulike sykdommene og sykdomsprosessene var generelt sett svært gode, og ga god forståelse.

Praksis:

Som allerede nevnt, hadde vi praksis hver dag i gjennomsnitt 1,5 time, mellom første og andre forelesning. Vi ble fordelt i tre grupper som gikk til de ulike avdelingene vi hadde praksis i. Avdelingene vi hadde praksis i var en poliklinikk, medisinsk sengepost samt en helsestasjon kalt Niño sano der barna fra to måneder frem til ungdomsalder ble kontrollert av en pediater (i stedet for allmennleger som er normen i Norge). Det var nok tenkt at man skulle tilbringe like lang tid på hver av de tre avdelingene, men av ulike grunner ble det litt skjevfordeling i antall uker og dager. Likevel var alle vi norske svært fornøyd med denne delen av undervisningen. Her fikk man mengdetrening i å undersøke og snakke med barn og foreldre, evt. observere avhengig av hvor frempå og interessert man var, diagnostisere samt diskutere pasienter i etterkant med overlegene.

Eksamen:

Vi hadde to eksamener, begge multiple choice, en i uke 5 og en i uke 9. De lokale studentene måtte i tillegg gjennomføre en klinisk muntlig eksamen og en sentralt organisert multiple choice i uke 10.

De to multiple choice-eksmamene er bygd opp av tre caser med 5-7 spørsmål under hver case. De er av typen multiple response, som betyr at det kan være flere riktige svar, ikke ulikt hva Oslo-studenter er vant med fra data-eksamener. Det som er verdt å merke seg vedrørende disse er at noen alternativer er, i følge professorene, er så graverende feil, at om du svarer disse, mister du alle eventuelle poeng du har fått på den aktuelle deloppgave. Det lønner seg derfor å være sikker på alt svarer.

Den beste måten å forberede seg på, er foruten å lese, å bli kjent med gamle eksamensoppgaver. Da får man en god idé rundt hvordan de legger opp spørsmålene. Man bør snakke med de lokale studentene for å få kopier av gamle eksamener, eventuelt kan man kjøpe gamle eksamenssett på en kopi-butikk som ligger på forsiden av Hospital de las clinicas.

Kull/gruppestørrelse:

Varierte fra 7 i obstetrikk til 17 i pediatri.

Oppfølging fra lokale studieveiledere etc:

Den beste oppfølgingen fikk vi faktisk i gynekologi der vi hadde 1 time i små grupper hver tirsdag med ”privat”-undervisning med en av underviserne der vi kunne stille spørsmål om alt vi lurte på både i forhold til eksamen og fag generelt.

I obstetrikk var det spesielt en av professorene som tok seg tid til å forklare oss ting nøyere. I pediatri var de fleste også hyggelige, men man måtte huke tak i dem og spørre hvis det var noe spesielt man lurte på, det var ikke avsatt noe tid til at vi kunne spørre om ting.

Språk:

Vi hadde ganske forskjellig bakgrunn og nivå av spansk, uten at dette fikk veldig stor betydning for hvordan det gikk på eksamenene. Man lærer mye underveis i oppholdet, og mye av det man lærer er medisinsk spansk, som man blir gradvis bedre i, slik at vi forsto mye mer av forelesningene i pediatri enn gynekologi. Å ha en god språkforståelse fra starten av vil selvfølgelig være til hjelp med tanke på hvor mye man får med seg av forelesningene, men når eksamen kom, var professorene veldig forståelsesfulle med våre språkvansker, og det virket som om de la eksamen til rette etter hvor godt man snakket spansk.

Den argentinske aksenten er ganske sterk, og de bruker mange ord som ikke brukes i spansken fra f.eks. Spania og Mexico. Man får derfor mye igjen for å ta spansktimer i Argentina, eller på en annen måte å sette seg litt inn i spansken som snakkes der på forhånd. En måte å bli vant til språket er f.eks. å laste ned podcaster eller se filmer fra Argentina. Måten de snakker på i Buenos Aires skiller seg også ganske mye fra hvordan de snakker i resten av landet, så dette kan man ha i bakhodet.

Bolig:

Vi bodde hver for oss, i rom i forskjellige kollektiv, tre av oss i Palermo og sistemann i San Telmo. Begge disse områdene er fine å bo i, men Palermo er nærmest sykehusene man er på i gynekologi og pediatri. Vi betalte alle månedsleie mellom 3-4000 NOK, og fant rommene gjennom sidene compartodepto.com og craigslist. Man betaler stort sett kontant måned for måned. Mange kollektiv består av internasjonale studenter, men det er også fullt mulig å finne argentinere å bo sammen med.

Sosiale forhold:

Argentinerne i klassene våre var greie og hjelpsomme. Vi var fire norske, så det ble kanskje litt fort til at vi holdt oss for oss selv, men vi ble også kjent med klassekamerater, spesielt i obstetrikk, der klassen var minst, og medstudentene virket mer interesserte i å bli kjent med oss. Det anbefales å prøve å bli kjent med argentinerne, da det blir lettere å få svar på spørsmål man har, få tak i forelesninger digitalt, eller bli invitert med på aktiviteter. Mange av dem tar flere fag samtidig, og er opptatte av å få bra karakter i fagene, så de studerer mye.

Fritid:

Man har krav om 80 % oppmøte i hvert emne. To av oss tok første uke av pediatri fri for å reise. Ellers kan man i løpet av helgene reise en del om man vil. Fridager og helligdager legges ofte til fredag eller mandag, slik at man får langhelg. Vi reiste flere steder underveis i semesteret, som Tigre, Rosario, Córdoba, Mendoza, Mar del Plata, Mar de las Pampas. Ellers er det mye å oppdage i byen. To av oss var i Buenos Aires hele juli for å gå på språkskole, og vi var veldig fornøyde med å ha gjort dette. Selv om været var litt trist denne måneden, så fikk vi mye igjen for å ha blitt kjent med byen før skolen startet.

I gynekologi og obstetrikk hadde vi stort sett alltid fri etter kl. 1200, og i pediatri etter kl. 1330. Det var tid man kunne bruke til å ordne praktiske ting, lese eller oppdage byen. Buenos Aires har mye å by på av kultur (teater, film, musikk, kunst, museer, mat og drikke, festivaler, tango, markeder) og fine bydeler å oppdage.

Man må imidlertid belage seg å bruke mye tid på studier ettersom rotasjonene kan være ganske krevende.

Diverse/Tips:

Sikkerhet:

Ingen av oss opplevde noe særlig ubehagelig i løpet av oppholdet. En av oss ble frastjålet mobilen på bussen, da det var mye folk og vanskelig å holde oversikt, men utenom dette mistet ingen av oss noe, og ingen havnet i ubehagelige situasjoner. Lommetyveri likevel ganske utbredt, så man bør være smart med hvor man bærer verdisaker, ikke vifte for heftig med lommebok eller iPhone på undergrunnen, bussen eller gata, og være forsiktig med hvor man legger fra seg verdisaker. Å ta taxi føltes trygt, selv om de av og til kjørte unødvendige omveier eller latet som de ikke hadde vekslepenger (de har alltid vekslepenger). Annen kollektivtransport (buss og undergrunn) var også ellers alltid behagelig for oss.

Kollektivtransport:

Undergrunnen (Subte) fungerer godt og er sjeldent forsinket, men den er ofte veldig fullstappet. Ellers går det busser i hytt og vær i hele byen. Rutesystemet er veldig komplisert, men det er til stor hjelp med mobilappen “BA Cómo Llego”. Prisene på kollektivtransport var stigende under oppholdet vårt, men fortsatt lave. En busstur kostet eksempelvis mellom 3 og 4 kr mens vi var der.

Økonomi:

Man bruker stort sett kontanter til alt (husleie, restauranter, butikker, taxi). Vi tok ut penger i minibank. Man må da betale gebyr ved hvert uttak på 5 %, og kan med utenlands bankkort kun ta ut 2000 pesos per uttak, opptil 4000 pesos daglig. Det er sterkt press på minibanksystemet, og det blir ofte tomt i minibankene mot slutten av uka, før de fylles på igjen mandager. Man må ofte stå i kø for å ta ut penger. Man må også betale gebyr når man betaler med kort.

“Dollar blue” er ikke lenger en greie, så man sparer ikke noe særlig på å ta med dollar inn i landet som man veksler. Det er også pågående sterk inflasjon i landet, så under vårt opphold ble det lansert en ny seddel for 500 pesos (forrige høyeste verdi var 100 pesos).

Visum:

Trengs for å få godkjent utvekslingsoppholdet, samt slippe å betale bot hvis du forlater landet etter å ha vært der over 3 måneder i strekk. Det internasjonale kontoret på medisinske fakultet i Buenos Aires ga oss nokså grundig informasjon om hvordan man skaffer visum. Det tar litt tid, så man bør begynne med prosessen så tidlig som mulig. Man trenger å ordne (alt ordnes i Argentina):

Bekreftelse på bostedsadresse (constancia de domicilio). Dette skaffes når man har fått bolig og fås av den lokale politistasjonen til der du bor. Rutinene varierer litt, men man møter stort sett på politistasjonen og avtaler et tidspunkt (typisk neste dag) at politiet skal komme til din adresse og se at du faktisk bor der. Ha med pass.

Bekreftelse fra universitetet på at man er student (fås av det internasjonale kontoret)

Kriminelt rulleblad. Man bestiller time på migrasjonskontoret (ligger i Retiro) via ei nettside, og drar dit for å hente det ut. Ha med pass og utskrift av timebestilling.

Kopi av første side i passet.

Når man har skaffet alt dette kan man bestille time på migrasjonskontoret igjen. Ha med dokumentasjonen fra punktene ovenfor sammen med passet. Man må også ha med penger (på vår tid 900 pesos) for å betale for visumet.

 Klima:

Juli og august var nokså kalde måneder, med typisk vær som i Oslo om høsten. Det regnet ikke så mye da vi var der. Anbefaler å ha med lette vinterklær og noe som tåler regn, og varme inneklær. Fra oktober var det varmt, og vi dro stort sett kun i sykehusklærne til skolen. Om du skal reise til Patagonia eller opp i fjellene om vinteren (mai–august) må du ha med varmere klær, da dette blir som norsk vinter.