Sydney, Australia

Eksamen/evaluering:

O&G

Muntlig eksamen (”VIVA”) for oss norske utvekslingsstudenter. 

Vi fikk nesten ingen informasjon om denne eksamenen på forhånd og baserte oss på tilbakemeldinger fra tidligere studenter i forberedelsene. Vi tok også selv kontakt med administrasjonen for å få vite når eksamen var. For oss ble den holdt siste fredag i perioden.

Det var satt av 30 min til eksaminasjon, men vi var ferdig på mellom 15 og 20 min hver. Vi ble eksaminert av to professorer. Til oss presenterte de to caser, en i obstetrikk og en i gynekologi. Casene handler om typiske kliniske situasjoner en lege kan møte. Det forventes at du på en systematisk måte kan fortelle om hvilke anamnestiske opplysninger du ønsker, hvilke kliniske undersøkelser du vil gjøre, evt. hvilke annen utredning som bør gjøres, tentativ diagnose og behandling.

Vi fikk en case om ektopisk graviditet (ung kvinne med ensidig magesmerte i mottak) og en case der vi skulle snakke om prenatal diagnostikk av kromosomavvik. 

Du bør forberede deg til eksamen, da eksaminatorene forventer at du er systematisk og rask. Samtidig virker det som om det som forventes faglig, er grunnleggende kunnskap og ikke nødvendigvis så mange detaljer. Vi ble informert om at ingen tidligere norske studenter har strøket. Du trenger derfor ikke være redd for eksamen.

Litteraturoppgave eller foredrag for veileder.

Det er stor variasjon i hva som kreves av veileder. Min forventet en fullstendig litteraturoppgave. Medstudentenes fjerde år er et forskningsår og de er vant til å lese, evaluere og skrive artikler. Oppgaven er derfor ikke noe problem for dem. For meg tok oppgaven svært mye tid og var kilde til mye frustrasjon siden det var lite hjelp å få.

Teller 10%.

Tre muntlige kliniske evalueringer (”assessments”) med karakter.

Én i obstetrikk, én i gynekologi, én på fødestua. Du evalueres på ulike punkter i møte med en pasient (anamneseopptak, undersøkelse, kommunikasjon, vurdering av pasienten).

Hver teller 10%.

”Learning Plan” med karakter som fylles ut av veileder i slutten av perioden.

Her vurderes du basert på oppmøte, deltakelse i undervisning etc. Du er nødt til å bestå denne, for å bestå faget.

Teller 60%.

”Clinical Skills log book”.

En signaturbok som de australske studentene måtte fylle ut for ulike ferdigheter og observasjoner i O&G (inkluderer gynekologisk undersøkelse, 2 keisersnitt, 3 vaginale fødsler, celleprøve etc.). Vi måtte ikke fylle den ut, men dette bør dere sjekke for sikkerhets skyld. Boka ble utdelt ved studiestart.

Paediatrics:

Ingen eksamen.

To muntlige kliniske evalueringer (”Mini-CEX”) med karakter.

én i pediatrisk subspesialitet og én i generell pediatri. Du tar anamnese, undersøker, snakker om videre utredning, stiller tentativ diagnose, foreslår behandling etc.

Disse svarer til assessment’ene i O&G.

Hver teller 10%.

Et foredrag for kullet med de andre studentene man er i samme subspesialitet med.

Foredraget vurderes av veileder i subspesialiteten, skal vare opp til 30 min og tar utgangspunkt i en/flere av pasientene du har sett.

Teller 10%.

”Learning Plan” med karakter som fylles ut av veileder.

én i subspesialitet og én i generell pediatri.

Hver teller 35%.

Karakterene som brukes er F, P-, P og P+. Du må ha minimum P- for å stå på hver evaluering, i hvert fag.

Studieopplegg

Ved UNSW gjør man seg ferdig med et fag, før man begynner på neste. Det er 8 uker O&G og 8 uker pediatri. I løpet av perioden er det 1 uke fri og vi hadde den etter 12 uker.
Det er to og to utvekslingsstudenter sammen i hvert fag.

Til sammen er det ca. en uke med forelesninger i hver periode. Dette er intensive dager med mange forelesninger og få pauser. Noen undervisere stiller spørsmål til studentene underveis og det forventes at du prøver å svare. Det gjør imidlertid ingenting om du svarer feil. Kvaliteten på forelesningene er svært varierende. På forelesningene i begge fag kreves det signatur for oppmøte og det er 80% oppmøte for all undervisning totalt.  Resten av undervisningen baseres på deltakelse i ulike poliklinikker, kurs og oppmøte på avdelingene.

Som utvekslingsstudent blir hovedsykehuset ditt Royal Hospital for Women og Sydney Children’s Hospital, like ved UNSW. Forelesningene er imidlertid spredt utover ulike sykehus rundt om i Sydney. Selv om det er litt reisevei, går det greit å komme seg dit. Vi brukte både kollektivtransport og fikk sitte på med snille medstudenter.

Oversikt - O&G:

Faget består av forelesninger, poliklinikker og vakter på fødestua og på operasjonsstua. Du tildeles også en veileder og en gruppe som møtes så ofte veileder vil, utenom den timeplanfestede undervisningen. 

Vi hadde 7 dager med forelesninger hele perioden. Disse dagene var spredt utover de 8 ukene.

I løpet av første uke hadde vi kurs i gynekologisk undersøkelse (med ekte personer) og vi fikk en individuell timeplan med oversikt over den resterende undervisningen. Med timeplanen vet du alltid når du er forventet å møte opp og når du har fri, noe som gjør perioden forutsigbar. Det er flere dager uten undervisning.

Poliklinikkene skal totalt sett dekke det meste av faget. Temaer har bl.a. vært onkologi, infertilitet, kolposkopi og menopause. Hvis du er litt frempå og er heldig med legen du følger, er det gode muligheter for ”hands on” og godt læringsutbytte. Jeg opplevde imidlertid ved flere anledninger at tema for oppsatt klinikk ikke stemte, at legen var forsinket eller hadde svært mye å gjøre. Læringsutbyttet blir dermed deretter. Dette er dessverre vanlig.  

I hele perioden var vi satt opp på 4 vakter på fødestua. Hver vakt varte 12 timer (7-19 eller 19-7) og alle hadde noen vakter på dag, på natt og i helg. Det er derfor lurt å regne med at 1-2 helger går med til dette. På fødestua er du eneste medisinstudent og blir tildelt en jordmor du skal følge gjennom hele vakta. Det er ønskelig at du skal følge kvinnen/paret jordmoren har ansvar for gjennom hele fødselen, fra de kommer inn til ungen er forløst. Det er umulig å si hvor mye du opplever i løpet av en vakt. Når assessment’en er gjort og du føler at du har opplevd nok, kan du informere studiekoordinator om at du gir fra deg de resterende vaktene (hvis du har flere igjen). Da får andre medstudenter mulighet til å få flere vakter og du får mer fritid.

Min veileder ønsket å møtes én gang i uka. På hvert møte ble det forventet at alle på gruppa presenterte min. én pasient vi hadde tatt anamnese på (og evt. undersøkt) før møtet. De dagene vi ikke hadde klinikk på morgenen, ble det også forventet at vi møtte opp til morgenvisitt på avdelingen hvor veilederen jobbet. Andre grupper måtte lese seg opp på ulike temaer før hvert møte og snakke om disse.

Det er lurt å ha med assessment-skjemaene til klinikkene, for klinikkene er de beste mulighetene for å få de gjort. Det er lurt å starte etter noen uker så du ikke får dårlig tid på slutten av perioden. Et alternativ er å gå på sengepost for å få de gjort.

Oversikt - pediatri:

Perioden består av 4 uker generell pediatri og 4 uker pediatrisk subspesialitet. Uke 1 og uke 5 starter hver med 3 dager forelesninger. Resten av perioden brukes på tildelt avdeling/med tildelt team. Du har én veileder for hver periode og avhengig av hva veileder forventer/tilbyr, er du med på det som skjer på avdelingen eller det veileder gjør. I tillegg hadde vi 3 radiologikurs, et kurs i gjenoppliving av barn og et ”kurs” i enten nevrologi eller respirasjon. Dette er en del av den obligatoriske undervisningen, men det ble ikke ført oppmøte. Det holdes også ulike lunsjseminarer du kan møte opp på. Dette er ikke obligatorisk, men kan være lærerikt. Et pluss er at det ofte er gratis lunsj på disse møtene.

I generell pediatri havner man enten i General Paediatrics eller i Emergency Departement, (ED). Det går an å sende ønsker til studiekoordinator på et tidlig tidspunkt dersom du har ønske om hvor du vil være. Basert på tidligere rapporter, ønsket jeg meg ICU som subspesialitet, og ED, noe jeg fikk. Jeg kan anbefale disse to på det sterkeste!

Emergency Department, ED:

Her er det 2 studenter om gangen, enten på morgenen eller ettermiddagen. Det blir derfor en del fritid, selv med oppmøte hver dag. Vanligvis følger hver student én lege.

Avdelingen inneholder en akuttseksjon (for mer alvorlige tilfeller), en seksjon som likner på norsk legevakt og en seksjon for enkle skader som kan behandles raskt.

Pga. høy turnover får du vanligvis se mange barn med relevante og vanlige problemstillinger.

I begynnelsen observerer du konsultasjonene. Etter hvert og hvis du er frempå, er det gode muligheter for å få ta anamneser og undersøke barn, både mens legen ser på og alene.

Intensive Care Unit, ICU:

Vi var to studenter der samtidig. Veilederen vår forventet at vi møtte til morgenvisitten hver dag, men utover dette var det helt opp til oss selv hvor mye vi ønsket å legge inn av innsats. Vi ble oppfordret til å presentere pasienter på visitten, samt snakke med pårørende, observere prosedyrer og hjelpe resten av teamet med enkle oppgaver (ringe rundt for å hente blodprøvesvar, skrive epikriser etc.).

Morgenvisitten startet kl. 8 hver dag og varte fra 1-2.5 time. Hele teamet, bestående av LIS-leger, turnuslege, overlege, ”fellow”, ernæringsfysiolog, ansvarlig sykepleier og studenter var med. Det er litt skummelt å skulle presentere en pasient foran alle disse, men det er veldig lærerikt.

Fordi mange av pasientene var svært syke, var det få pasienter jeg fikk undersøkt godt. Imidlertid fikk jeg gode muligheter til å repetere fysiologi og lære mye om intensivbehandling. I tillegg har alle jeg har vært i kontakt med vært svært hyggelige. Dersom det er lite å gjøre på avdelingen er legene (særlig ”fellows”) mer enn villige til å undervise i ulike temaer du måtte lure på.

Mini-CEX arrangeres på eget initiativ med en lege, men det kan være lurt å ha avklart på forhånd med veileder hvilke(n) lege(r) som kan gjøre evalueringen. Min veileder i ED ønsket selv å evaluere oss, mens i ICU var det en ”fellow” som gjorde det. 

DRESSKODE PÅ SYKEHUSET: 

Ingen studenter (og de færreste leger) bruker uniform, annet enn på operasjonsstua. Antrekket skal være pent, men det er ikke nødvendig å overdrive. Guttene går typisk i skjorte og dressbukse, mens jentene gjerne bruker både kjoler, skjørt og bukse. Olabukse og fargesprakende joggesko bør unngås. Selv brukte jeg svarte Nike-joggesko og ingen sa noe på dette. Det er aircondition på sykehusene, så det blir heller litt kjølig enn for varmt der.

Kull-/gruppestørrelse

Det var mellom 30-50 studenter på kullet, avhengig av faget. Studentene er imidlertid fordelt på ulike sykehus for hospiteringen, så alle møtes kun til forelesningene.
I O&G følger én student én lege på klinikkene. I pediatri er det ca. 1-4 studenter per lege.

Oppfølging fra lokale studieveiledere osv.

Studiekoordinatorene er svært hjelpsomme og hjelper deg med det aller meste du måtte lure på. I O&G hadde vi Yulia Murashkina og Marcelle Runkat og i pediatri Deborah Broder. I tillegg er det en koordinator for hele Phase 3, Petrina Choong (ved Medicine Education and Student Office, UNSW). Vi måtte innom henne før studiestart fordi vi ikke hadde blitt  registrert ennå (”enrolled”) og dette er nødvendig for å skaffe seg student-ID og -kort.

Husk å ordne følgende så tidlig som mulig:

Studentkort: vi fikk først beskjed om å gå til Facilities Management (FM)-kontoret på campus, men det endte med at vi måtte innom biblioteket for å lage og få kortet.

IT-service ligger bak biblioteket. De hjelper deg med internettoppkobling og tilgang til mail etc.

Sørg for at du har tilgang til medisinportalen (Emed) og den generelle portalen for studenter ved UNSW (Moodle) på nett. Det er mulig koordinator må registrere deg før dette er mulig. I portalene har man tilgang til forelesningsnotater, ulike skjemaer (som assessment’ene) og timeplan. Portalene er rotete, men må brukes noe, så det er lurt å sørge for at du har tilgang.

Alle trenger også ID-kort for sykehusene, men dette gis det informasjon om ved studiestart.

Språk 

Engelsk

Bolig

Det er vanskelig å få tak i bolig og det er dessverre veldig dyrt å bo i Sydney (dyrere enn i Oslo).

Etter å ha lest tidligere rapporter, søkte jeg på studentbolig gjennom UNSW Village. Det lønner seg å søke med en gang man har søkt utveksling, for boligene blir fort utsolgt (september/oktober). Det koster over 8000 kr/mnd. og kontrakten varer i 6 måneder, men det er mulig å søke om kontraktslutt tidligere. Boligene ligger i 15 min. gangavstand fra sykehusene, noe som er en stor fordel. Her får du eget rom og deler kjøkken/stue og bad med 5 andre. Avhengig av hvem man ender opp å bo med, kan dette fungere bra eller dårlig. Selv var jeg middels fornøyd. En av fordelene ved å takke ja til studentbolig, er at man er sikret bolig før man reiser ned. I tillegg er det en god mulighet for å møte andre studenter.

Etter å ha snakket med medstudenter ble vi fortalt at dersom man er 3-4 personer som ønsker å bo sammen, er det mulig å finne bosted til en rimeligere pris. Det kan derfor være en idé at dere som reiser går sammen om å skaffe bolig. Det er imidlertid slik at man som regel må ha mulighet for å dra på visning for å ha sjanse på en bolig. Derfor kan det hende dere må reise ned uten permanent bosted, for deretter å bruke tid på visninger etter ankomst.

Av områder vil jeg anbefale Coogee og Randwick/Kensington for disse er i gåavstand til sykehusene, er nærme stranda og har alt man trenger. Kollektivtransport kan være utfordrende i Sydney, og det både koster en del og kan ta mye tid.

Sosiale forhold

At det er lite fellesundervisning bidrar til at det er utfordrende å få god kontakt med de andre studentene på kullet. De australske studentene gjør forskjellige rotasjoner, så det er mange som heller ikke kjenner hverandre fra før. Det er liten kullfølelse. De australske studentene er generelt noe yngre enn oss (22-23 år) og de fleste er internasjonale studenter. Alle vi har møtt har vært veldig hyggelige, imøtekommende og interessert i å skape kontakt. Det er imidlertid ikke noe fadderopplegg og hvis man ønsker å skape/opprettholde kontakt med medstudentene, må man i stor grad ta initiativ til dette selv. På medisin er det kun oss norske fra Oslo som er utvekslingsstudenter. Fordi undervisningen foregår på sykehusene, har man ikke kontakt med andre studenter på universitetet. For å bli kjent med andre, kan det være lurt å melde seg inn i Facebook-gruppa for utvekslingsstudenter ved UNSW. I tillegg finnes gruppene ”ANSA Sydney”, ”Nordmenn på UNSW”, ”Nordmenn i Sydney” etc.

Fritid

Australia og Sydney har utrolig mye å by på! Sett av både tid og penger til reise og aktiviteter.

(Med høyere arbeidsbelastning enn forventet i O&G og sen eksamen ble det ikke så mye fritid på meg som det virker som tidligere studenter har hatt. Det er uansett gode muligheter for å kunne ta seg noen langhelger og den ene uka med fri kan brukes godt).

Det er alltid noe som skjer i Sydney, både show, festivaler, konserter og markeder. F.eks holdes det et kjent marked i Paddington hver lørdag, og et stort et hele helgen i The Rocks.

Strender: Bondi Beach er den mest kjente, men minst like fine er Coogee, Bronte, Maroubra og Manly. Selv brukte jeg Coogee mest, da den var nærmest.

Opplevelser/utflukter jeg anbefaler:

Fergen over til Manly.

Operahuset, The Rocks og Darling Harbour.

Taronga Zoo (Sydney).

Hunter Valley (vinsmaking).

Melbourne.

The Great Ocean Road og Phillip Island (se pingviner komme i land etter å ha vært på havet i flere dager).

The Great Barrier Reef.

Fraser Island (verdens største sandøy med ferskvannsinnsjøer og dingoer).

Surfing (må prøves).

Dykking, (anbefaler å gjøre dette ved Great Barrier Reef).

Fallskjermhopp (en del billigere enn i Norge).

Sydney Olympic Park.

Det er mulig å få tak i rimelige flybilletter med jetstar.com.au, tiger.com.au eller virginaustralia.com.au.

Transport: Ved bruk av kollektivtransport i Sydney, betaler man for hver tur man tar. De fleste kjøper reisekort som fylles opp på forhånd og på en del av bussene går det heller ikke an å kjøpe engangsbillett. På søndager koster det mindre å reise, så det kan være lurt å legge lengre utflukter der man er avhengig av transport til denne dagen. Det finnes flere app’er for å se rutetider og finne transportruter. Selv endte jeg opp med å bruke Google Maps det meste av tiden. Reisekortene kan kjøpes i de fleste matvarebutikker og kiosker. Mitt kjøpte jeg på flyplassen.

Ellers vil jeg anbefale å leie bil for å komme seg rundt, siden landet og byen er stor.

Turer/natur: Det er nydelig natur i og rundt Sydney! I byen anbefaler jeg særlig Coogee – Bondi Coastal Walk, og Centennial Park (som også er den nærmeste parken til UNSW). Ellers byr Royal National Park (sør for sentrum) på gode turmuligheter. Blue Mountains (i øst) er også et kjent område.

Trening: Det skorter ikke på treningsmuligheter i Sydney. Det er dyrt å være medlem av et treningssenter, men parkene har fine løpemuligheter og flere steder er det satt opp utendørsapparater man kan benytte. UNSW har eget treningssenter og dette koster rundt 500 kr./mnd.

Mat: Prisene i matbutikkene er litt lavere enn i Norge, men å spise ute er mange steder langt billigere. Det finnes særlig mye rimelig og god asiatisk mat. The Spot i Randwick er et område med flere gode restauranter (anbefaler Soulburger og Isabella’s). Ellers anbefaler jeg brunsj på Grounds of Alexandria. Er du glad i kaffe og kafébesøk er Sydney (og Australia generelt) virkelig noe å anbefale. Jeg anbefaler blant annet kafeen 22 Grams like ved sykehusene og Barzura med nydelig utsikt over Coogee beach og havet.

Søknadsprosessen

Denne er lang og var til tider kronglete og frustrerende


Før utreise (eller etter, eller underveis):

Lese basalfag (anatomi, fysiologi, histologi, patologi). De australske medstudentene har hatt dette tidligere og det er lite fokus på dette i undervisningen.

1) Til Det medisinske fakultet, UiO:


a. Søke på SøknadsWeb på ”Delstudier i utlandet” innen 15. september.


b. Motivasjonsskriv på norsk innen 15. september.

c. Fylle ut poengliste innen 15. september.

(a-c) leveres utvekslingskoordinator.

d. Betale semesteravgift UiO og semesterregistrere deg (fra desember).

2) Søke om studentbolig (UNSW Village) hvis du er interessert i det.

3) Til Lånekassen:


a. Søke lån og stipend for delstudier i utlandet, samt reisestøtte.

OBS! For å få søkt Lånekassen må UiO bekrefte utvekslingen din til Lånekassen og Lånekassen må registrere at du skal på utveksling.

4) Til UNSW:

a. Søke plass elektronisk.

Du får info om søknadsprosessen etter at du er godkjent fra UiO.

UiO ordner engelskattesten du trenger.

b. Kopi av informasjonsside i passet (til elektronisk søknad).

c. Motivasjonsskriv på engelsk (til elektronisk søknad).

d. Kopi av vitnemål fra videregående skole (til elektronisk søknad).

e. Vaksiner med bevis på følgende (vises i løpet av første uke på O&G og i pediatri):

Hepatitt B-serologi og bevis på vaksinasjon.

MMR-serologi eller bekreftelse på vaksinasjon.

Varicella (positiv serologi eller bekreftelse på vaksinasjon).

Tuberkulose (Mantoux), dersom aktuelt.

Eventuelt kan du fylle ut skjema som beviser at du ikke har vært i risikoområder for smitte.

Difteri/tetanus/pertussis-vaksine (Boostrix) (bekreftelse på vaksinasjon).

Jeg tok blodprøve hos fastlegen min og hun fylte ut skjema for alle vaksinene man trenger. Jeg måtte også ta en vaksine på nytt. Til sammen kostet dette rundt 550 kr.

Link til vaksinasjonsskjema som legen må fylle ut: https://medprogram.med.unsw.edu.au/sites/default/files/_local_upload/others/NSW%20Health%20Vaccination%20Record%20Card%20%28vJan14%29.pdf

f. Vandelsattest fra politiet, både australsk og norsk (på engelsk):

Den australske kostet ca. 300 kr å få.

(b-d sendes med elektronisk søknad, e-f tas med til UNSW).

Informasjon om vaksinasjon, politiattester etc. finnes på denne siden: https://medprogram.med.unsw.edu.au/nsw-health-requirements#tab-303400538.

5) Visum 


a. Søke elektronisk: Student Visa subclass 500.

For å få søkt trenger du et inntaksnummer fra UNSW (CoE-nummer). For å få CoE-nummeret må du kunne laste opp kopi av dokumentet som bekrefter helsedekning gjennom Folketrygden, til den elektroniske søknaden. (Se 5d) for mer informasjon).

Jeg søkte via nettsiden til Department of Immigration and Border Protection etter å ha lagd en ”ImmiAccount”.

Det tar litt tid å fylle ut visumsøknaden, men svaret på søknaden kom heldigvis raskt.

b. Betale visumavgift, 3600 kr.

c. Helsesjekk hos Oslo Akutten (rtg. thorax og generell helsesjekk).

Dette må gjøres etter å ha søkt om visum.

Dette er eneste stedet i Oslo med godkjent lege.

Det er nødvendig å ha gjort for å få svar på visumsøknaden.

Resultatet sendes elektronisk fra Oslo Akutten koplet til din visumsøknad - du må derfor ha referansenummer fra levert visumsøknad FØR helsesjekken. 

d. Bevis for helsedekning gjennom Folketrygden (tilsvarende OSHC).

For å få bekreftelse på helsedekning, må Lånekassen ha mottatt bekreftelse fra UiO om at du skal på utveksling og deretter ha innvilget økonomisk støtte.

Bekreftelsen blir sendt til deg automatisk om du har støtte fra Lånekassen og det skjer ca. 3 uker etter bekreftet støtte. Skrivet kommer fra HELFO. Tidligere studenter har oppgitt at det har vært mulig å kontakte NAV direkte for å få bekreftelsen, men jeg fikk beskjed av NAV om at de kun kunne bekrefte medlemskap i Folketrygden og ikke den mer utfyllende helsedekningen som vi trenger bekreftelse på. HELFO hadde heller ikke klart å sende ut bekreftelsen til meg når de skulle og jeg måtte purre på dette. Jeg anbefaler derfor å kontakte HELFO i løpet av noen uker etter å ha søkt Lånekassen om støtte.

6) For egen del


a. Reiseforsikring.

Jeg brukte ANSA sin.

b. Flybilletter.

Noen har anbefalt å kjøpe tur-retur-billett pga. lavere pris. Kilroy tilbyr rimelige studentbilletter der man kan endre reisedag/-tidspunkt mot et gebyr. Jeg bestilte gjennom Kilroy og fikk en svært rimelig énveisbillett. En ting det er lurt å være klar over, er at dersom du kjøper tur-retur-billett og gjør dette før du søker visum, har du returbilletten som bevis for at du ikke har tenkt til å bli i landet. I visumsøknaden er dette nemlig et punkt man må svare på. Du kan kjøpe flybillett så snart UiO har bekreftet plassen din.

c. Finne bolig:

www.gumtree.com.au, www.flatmates.com.au, www.housing.unsw.edu.au.  Man kan også melde seg inn i diverse utvekslingsgrupper på Facebook (f.eks. en for Sydney) og høre om noen vet om bolig/ønsker å dele.

Etter endt utveksling:

1) Transcript of Records fra UNSW (skal sendes automatisk til UiO).

2) Rapport til UiO, som Word-vedlegg til utvekslingskoordinator.

3) MRSA-screening (leveres til utvekslingskoordinator).

Diverse/tips til andre som vil reise dit

Send av gårde alle papirer så fort som mulig. Det er bekreftelse på helsedekning via Folketrygden som tar tid å vente på.

For å oppsummere: For å søke visum, trenger du CoE-nummer fra UNSW. Dette nummeret får du hvis du legger ved bekreftelse på helsedekning gjennom Folketrygden (fra HELFO) ved den elektroniske søknaden til UNSW. Bekreftelsen på helsedekning gjennom Folketrygden, får du når Lånekassen har innvilget økonomisk støtte for oppholdet. Lånekassen innvilger støtte når de har fått bekreftet fra UiO at du skal på utveksling (og etter at du søker selv).

Ta kontakt med Petrina Choong på campus en av de første dagene og få hjelp og oppfølging på det meste du lurer på.

Telefon: jeg hadde kontantkort fra Optus og var godt fornøyd. SIM-kortet kjøpte jeg på flyplassen da jeg landet. For 40AUD fikk jeg ubegrenset med ringetid, SMS og 30 GB data.

På https://student.unsw.edu.au/calendar-medicine er det oversikt over start- og sluttdato for undervisningen (Medicine V). Undervisningen svarer til Summer teaching periode og Teaching periode 1.

(PS. Priser og stegene i søknadsprosessen er slik jeg husker det).