UNSW (University of New South Wales), Sydney, Australia

"... Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å dra på utveksling! Tidvis var det ganske utfordrende, men jeg sitter også igjen med så utrolig mye bra fra utvekslingsoppholdet. Samtlige leger og sykepleiere var veldig imøtekommende og hyggelige ... Spesielt bra var praksisen på barneakutten ..."

To personer bærer et surfbrett på en kveldsstrand
Foto: Amina Dokara

Navn: Amina Dokara
E-post: amina.dokara@studmed.uio.no
Sted: UNSW (University of New South Wales), Sydney, Australia
Semester: Modul 6, våren 2018 – tilsvarer phase 3 (5. og 6. året) på UNSW
Semesterstart: 8. januar 2018
Semesterslutt: 4. mai
Eksamen: O&G: muntlig case-basert eksamen 1. mars (siste fredagen i perioden). Pediatri: ingen eksamen, men to kliniske vurderinger med pasient.

Det viktigste først: Jeg er så glad for at jeg valgte å dra på utveksling til Sydney! Det er en opplevelse jeg ikke ville vært for uten, både fordi Sydney er en superkul by som byr på det beste av både by- og strandliv, men også fordi det har vært så fint å studere medisin i et annet land og på et annet språk. Vurderer du å søke utveksling til UNSW kan jeg anbefale det på det varmeste. Om du har spørsmål ang. søknaden eller underveis er det bare å spørre!

Studieopplegg

I phase 3 har studentene på 5. og 6. året rotasjoner med ulike fag. Som utvekslingsstudent starter du med 8 uker med enten obstetrikk og gynekologi eller pediatri, før du bytter fag. 6. årsstudentene har electives i starten av januar, så de ser man gjerne ikke noe til før de siste åtte ukene av semesteret.

Mesteparten av undervisningen foregår på sykehusene i Randwick, men enkelte forelesningsdager i O&G er lagt til andre sykehus i Sydney-området. Det kan være ganske lang reisevei til disse sykehusene, men det var aldri noe problem mtp. transport.

Forberedelser

Studentene på UNSW har allerede hatt noe pediatri, obstetrikk og gynekologi før de starter phase 3. Det er forventet at basalkunnskapen sitter før undervisningen starter, så anbefaler derfor å lese seg opp på anatomi/fysiologi på forhånd, selv om dette er noe man kan gjøre i løpet av semesteret og.

Obstetrikk & gynekoloogi

Inngangsparti barnesykehuset
Foto: Amina Dokara

Perioden med obstetrikk og gynekologi startet med et par forelesningsdager. Mesteparten av den kliniske undervisningen er clinics eller vakter på fødestua, i tillegg til at du får tildelt en mentor for perioden som du møter ukentlig.

Oppsummert er de ulike undervisningsformene:

Lectures: Det er omtrent en forelesningsdag i uken de første fem-seks ukene av perioden. Dette er typisk ganske lange dager med mange forelesninger og få pauser. Foreleserne stiller mange spørsmål underveis, og studentene deltar aktivt i undervisningen. Forelesningene er ment som intro til et tema, og man må derfor regne med en del selvstudie.

Mentor meeting: I starten av semesteret får du tildelt en mentor (som regel overlege i obstetrikk/gynekologi) som du møter ukentlig (eller oftere) sammen med 2-3 andre studenter. Det er litt ulikt hvordan mentorene organiserer dette, men vi satte av en time/halvannen hver uke hvor vi presenterte hver vår case og diskuterte i etterkant. I tillegg forventet mentoren vår at vi møtte opp på de ulike poliklinikkene og operasjonene han hadde i tillegg til den timeplansfestede undervisningen vår. Dette var tidvis ganske hektisk, men noe vi hadde stort læringsutbytte av. Det er også mentoren vår som gav oss tema for litteraturoppgaven og vurderte denne.

Clinics: Dette er i hovedsak hospitering på poliklinikk. Det varierer litt hvor mye utbytte man har av dette, men hvis du er litt frempå er det gode muligheter for å ta imot pasienter på egenhånd og referere disse til ansvarlig lege, i tillegg til at man får øve på å undersøke og andre praktiske prosedyrer.

Clinical review: Hver fredag i perioden møtte vi en av overlegene og en LIS i obstetrikk der vi diskuterte ulike caser og problemstillinger. Vi kunne også ta opp temaer vi ønsket å lære mer om.

Operating theatre: I løpet av perioden blir du satt opp på fire vakter på operasjonsstua, enten morgen (8-12) eller ettermiddag (13-17). Du bør komme en time før for å ta anamnese på pasientene som skal opereres (dette gjelder ikke dersom du er satt opp på akuttstua). Hvis det er en gynekologisk pasient kan du spørre pasienten om samtykke til å utføre GU, i så fall er det viktig at dere fyller ut samtykkeskjema til undersøkelse og gir det til operasjonssykepleieren. Mange av kirurgene er ivrige på å lære bort, så spør om du kan scrubbe inn og komme nærmere operasjonsbordet.

Delivery suite: Du blir satt opp på fire vakter på fødestua – disse er enten 7-19 eller 19-7, og kan være både hverdager og i helger. Jeg var selv litt uheldig og fikk nattevakter to helger, men dette kan man bytte bort. Man blir gjerne satt med en jordmor og følger en eller flere kvinner ila. fødselen. Dersom det passer seg, vil jeg absolutt anbefale å hilse på vakthavende lege og spørre om man kan følge vedkommende på vakt – dette er en fin mulighet til mer hands on og til å se flere risikopasienter.

Det er krav om 80% oppmøte til den timeplanfestede undervisningen. I forelesninger er det typisk lagt frem et oppmøteark som du signerer, mens for den andre undervisningen kan du be om at en på avdelingen signerer på timeplanen din. Dette ble riktignok ikke sjekket av studieadministrasjonen så vidt jeg vet.

Vurderinger i O&G: I løpet av perioden må du få godkjent fire vurderinger, også kalt miniCX eller assessment. Hver teller 10% og du skal få gjort en i gynekologi, en i obstetrikk, en på fødestua og litteraturoppgave.

Gynekologi/obstetrikk: Disse er som en forenklet muntlig eksamen hvor du tar opp anamnese, undersøker og refererer dette til ansvarlig lege. Du får gjerne noen oppfølgingsspørsmål etterpå. I obstetrikk vil jeg anbefale å gjøre miniCX på antenatal clinic, mens i gynekologi kan man gjøre det på for eksempel gynae clinic eller endogynae clinic. Veldig viktig å gjøre legen på poliklinikken obs på at du ønsker å få gjort en miniCX, så spør med en gang du kommer. Man kan også få gjort miniCX på operasjonsstua, men husk consent form som nevnt over. MiniCX er ikke noe å grue seg til, og jeg vil anbefale å starte tidlig i perioden med å få dem gjort.

Fødestua: Denne vurderingen kan du gjerne gjøre allerede første gangen du er på fødestua. Si ifra til jordmoren du går sammen med at du ønsker å få gjort miniCX. Jeg ble bedt om å oppsummere forløpet før og under fødselen før miniCX-skjemaet ble fylt ut.

Litteraturoppgave: Det er mentoren din som bestemmer hvordan litteraturoppgaven skal gjøres, og det er litt forskjellig hva de ulike mentorene forventer. Noen ønsker bare review av en artikkel, andre forventer grundige litteratursøk og omfattende oppgaver. De lokale studentenes 4. år er et forskningsår, så de er godt vant til å lese og vurdere artikler, mens vi ikke har den samme bakgrunnen. Det er lurt å gjøre veileder obs på dette. Jeg fikk god hjelp av de andre studentene i mentorgruppen for å finne ut hvordan jeg skulle gå frem med selve oppgaven.

60% av karakteren baseres på Learning Plan som mentoren din fyller ut. Her vurderes du blant annet ut ifra deltakelse på klinikker, kommunikasjon/samarbeid og hvordan man legger frem pasientcaser. Karakterene er F, P-, P og P+. Man må ha minst P- for å bestå.

Eksamen i O&G: Dette er en muntlig casebasert eksamen med to professorer. Det er satt av 30 min til eksamen. Du får presentert en gynekologisk case og en obstetrisk case og spørsmål underveis. Eksamen er veldig klinisk rettet og de forventer at du er strukturert. Å lese casebøker i O&G er en god måte å forberede seg på. Vi fikk en case om ektopisk graviditet og en om PPH. I følge min mentor er vanlige caser APH, PPH, post menopausal bleeding, placenta previae og håndtering av celleforandringer.

Pediatri

Broen i Sydney
Foto: Amina Dokara

Perioden i pediatri er delt i to praksisperioder, en i generell pediatri og en i subspesialitet. Som utvekslingsstudent blir du prioritert til å ha praksis på Sydney Children’s Hospital, som er lokalisert med de andre sykehusene i Randwick. Før hver praksisperiode har du tre dager med forelesninger. På samme måte som i O&G er forelesningene ment som en introduksjon, så du må regne med å lese deg opp på mye av teorien selv.

Man kan komme med ønsker om subspesialitet/generell pediatri til studiekoordinator Deborah Broder (mail: d.broder@unsw.edu.au). I generell pediatri kan man velge mellom å være på sengepostene eller i akuttmottak for barn. Jeg vil utvilsomt anbefale generell pediatri på akuttmottaket (på Sydney Children’s Hospital), ettersom du får se og undersøke mange barn som kommer inn med et vidt spekter av problemstillinger. Dagene på barneakutten er enten fra 8-12.30 eller 13-16.30. Man følger en LIS-lege i enten pediatri eller akuttmedisin på vakt. Det er gode muligheter for å ta imot pasienter og ta opp anamnese og undersøke selvstendig. Dessuten er mange av legene ivrige på å lære bort, samt at avdelingen har lunsjmøter som er verdt å få med seg, noe som gjør praksis på barneakutten veldig lærerikt.

Da jeg hadde subspesialitet var jeg på respirasjonsavdelingen for barn på SCH. Dagene startet gjerne med pre-visitt på kontoret sammen med LIS-legene, før vi ble med på visitt eller poliklinikk, ulike lunsjmøter, utdanningsmøter og tilsyn på andre avdelinger. Avdelingen er kjent for en tverrfaglig tilnærming av pasienter med cystisk fibrose, ellers er det mange pasienter med astma, pneumoni og bronkiektasi.

De ulike subspesialitetene man kan velge mellom er (ikke komplett liste): Respiratory, ICU (intensivavdeling), NICU (nyfødtintensiv), Neurology, Nephrology, Dermatology, Cardiology, Sleep, Community Health og Heamatology/Oncology.

Av de ovennevnte har jeg hørt mye bra om ICU, nevrologi, nyre og hematologi/kreft, men det spørs nok også veldig på hvilken veileder du har og hva man gjør ut av det selv. Selv var jeg passe fornøyd med praksisperioden på respirasjonsavdelingen. Søvn og kardiologi har veldig få pasienter, samme gjelder derma, mens på NICU er det visstnok ganske begrenset hva man får gjøre. Når det er sagt vil jeg tro at erfaringene kan variere fra semester til semester, så derfor ville jeg søkt meg til det som virker mest spennende eller det du har mest lyst til å lære om.

Vurderinger i pediatri: Du skal ha to vurderinger (miniCX) i løpet av perioden – en i subspesialitet og en i generell pediatri. Hver teller 10% på karakteren din. I subspesialiteten fant jeg en pasient med en egnet problemstilling på sengeposten som jeg tok opp anamnese på og undersøkte mens en LIS-lege fra avdelingen vurderte meg. I generell pediatri fant veilederen min en pasient som jeg ble bedt om å undersøke, før vi diskuterte pasienten etterpå.

Mens du har subspesialitet skal du også ha en presentasjon foran klassen med de andre studentene du har praksis med. Det er satt av 30 minutter til presentasjonen som gjerne starter med en pasientkasus, før man drøfter problemstillinger og teorien bak. Det er veileder i subspesialiteten som gir deg karakter på presentasjonen og denne teller 10% på sluttkarakteren i pediatri.

Det skal fylles ut en Learning Plan i generell pediatri og en i subspesialitet, hver teller 35%. Det er veileder som fyller den ut, og du vurderes blant annet ut ifra oppmøte, samarbeid og hvordan du er i møte med pasienter.

Det er også en Clinical Log Book i pediatri som skal fylles ut og leveres til studiekoordinator. Denne har ingen ting å si på karakteren, men skal gi en pekepinn på hva slags pasienter du har sett. Det er veldig greit å fylle den ut, særlig om du passer på å fylle den ut underveis i praksisperioden.

Kull-/gruppestørrelse

Kullet er som nevnt delt i ulike rotasjoner på 5. og 6. året, derfor var vi aldri med hele kullet samtidig. Vi var rundt 20-30 studenter i hver av periodene i pediatri og O&G. Mentorgruppene er på 3-4 studenter. I praksis i subspesialitet var vi tre studenter, i generell pediatri var vi fem studenter.

Oppfølging fra lokale studieveiledere og koordinator ved UiO etc.

Marcelle Runkat er studieveileder i O&G og Deborah Broder i pediatri. Begge var veldig behjelpelige gjennom hele semesteret og var tilgjengelige for alle spørsmål vi hadde.

Språk

Engelsk.

Bolig

Himmel og hav
Foto: Amina Dokara

Det er dyrt å bo i Sydney, og jevnt over er standarden litt dårligere enn hva vi er vant til hjemme. Av områder vil jeg anbefale å bo i Randwick som er nærme sykehusene og mange koselige spisesteder og kafeer, samt Coogee som er ved stranden, men fremdeles i gangavstand til sykehuscampus. Ellers er bydelene som hører til Eastern Beaches veldig koselige og perfekte hvis du vil være nærme stranden, men dessverre er også de nevnte områdene blant de dyreste stedene å bo i hele Sydney.

De beste sidene å finne bolig er nok gumtree.com.au og flatmates.com.au. En del meglerkontorer har utleieboliger, men det er som regel leieperiode på minst 6 måneder og ofte umøblert. Unntaket er hvis man ser etter boarding houses, altså rom i kollektiv, som gjerne har 3 måneders leieperiode.

Universitetet er dessverre ikke behjelpelig med bolig, men det er mulig å søke om studentbolig på campus. Jeg tror ikke man blir prioritert som utvekslingsstudent, så det er lurt å søke tidlig. Det finnes flere ulike bomuligheter på campus, blant annet UNSW Village som koster rundt $300 i måneden. Ellers er nettsiden til UNSW verdt å sjekke ut for mer info.

Jeg ville ikke tatt sjansen på å se noe usett, så det kan lønne seg å booke hostell eller Airbnb for de første dagene i Sydney mens man går på visning. Mange av boligene som leies ut er ofte ledige når utleieannonsen legges ut, så det bør ikke ta for lang tid å finne et sted å flytte inn.

Jeg bodde selv i et hyggelig kollektiv i Randwick i et nyoppsusset hus som kun var fem minutters gange fra sykehusene. Det hender at det er et ledig rom her, så kan gjerne gi kontaktinfo til utleier dersom noen kunne tenke seg å bo samme sted.

Sosiale forhold

Medisinstudentene på 5. året har såkalt «Summer teaching period» og begynner på universitetet 6 uker før de andre studentene på UNSW. Det er derfor ikke noe organisert sosialt opplegg før slutten av februar (O-week), men jeg synes ikke dette var noe problem. Studentene i klassen var veldig hyggelige og lette å bli kjent med, og samme gjaldt folk utenfor universitetet også.

Universitetet har mange idrettstilbud og foreninger hvor man lett kan bli kjent med andre UNSW-studenter, i tillegg til at ANSA Sydney har mange arrangementer i løpet av semesteret.

Fritid: Det er mye gøy som skjer i Sydney og mye som er verdt å få med seg. Her kan jeg blant annet nevne Spit to Manly walk og Coogee to Bondi coastal walk, samt markeder i Glebe, Paddington og The Rocks. Det er et veldig bra marked som heter Finders Keepers Market som er hvert halvår. Fergen til Watsons Bay og Manly byr på fantastisk utsikt over byen. Mye bra kulturliv også, slik som festivaler (anbefaler Sydney City Limits), konserter på Enmore Theatre og selvfølgelig også operahuset. Hver mandag er det $6 for kino på Ritz Cinema i Randwick – denne er ikonisk i Sydney. Det er også billig å ta dykkelappen i Sydney ($200 da vi var der), sjekk ut Pro Dive Coogee hvis dette høres interessant ut.

Det er utallige bra spisesteder i Sydney – enten det er snakk om brunch eller middag. Kan blant annet nevne Grounds of Alexandria, Coogee Pavillion, The Winery i Surry Hills, Del Punto i Randwick, Cuppa Flower, Speedos på Bondi Beach og Tequila Mockingbird. Kaffekulturen I Australia er også noe man fort blir glad i, det er blant annet mange hyggelige kaffesteder i området rundt sykehusene.

Rett utenfor Sydney finner du Blue Mountains hvis du vil gå på tur i «fjellet», Hunter Valley for vinsmaking, mens Gerroa er perfekt hvis du vil lære å surfe (UNSW-studenter får rabatt på surfecampen her), og Port Stephens hvis du vil prøve sand boarding. I tillegg er roadtrip til Palm Beach eller Royal National Park er perfekt å gjøre en helg.

Hvis man vil reise bort i langhelger er det muligheter for det. Dessuten har man fri på Australia Day (26. januar), Anzac Day (25. april) og langfredag. Det er også en friuke midt i semesteret, vi hadde den rett etter påskehelgen.

Jeg kan anbefale på det sterkeste å reise ned tidlig eller bli igjen etter semesterslutt for å reise! Vi reiste langs hele østkysten fra Melbourne i sør til Cairns og Diantree Rainforest i nord, i tillegg til Ayers Rock, Alice Springs og Fiji. Selv om en del av dette kan gjøres i helger og ferieuka er det enorme avstander i Australia, så det kan lønne seg å sette av et par uker til dette.

Sandstrand
Foto: Amina Dokara

Diverse / tips til andre som reiser dit

Søknadsprosessen

Søknadsprosessen er relativt tidkrevende, så det lønner seg å begynne tidlig. Se utvekslingsrapporten til Silje fra våren 2017 for detaljert fremgangsmåte – denne stemmer godt overens med det vi måtte gjøre. Eneste forskjellene var at vi fikk en mail i desember om å sende inn all dokumentasjon på vaksiner og serologi. Dermed slapp vi å vise dette da vi kom til Sydney. Helfo-brevet fikk vi etter kort tid, det eneste som lot vente på seg var CoE-nummeret fra universitetet. Dette hadde riktignok ikke noe å si, ettersom alle fikk visum i god tid før avreise. Husk at for å få godkjent visumsøknad må du gjennom en helsesjekk og denne gjør de kun på Oslo Akutten. Noen ganger kan det være stor pågang der, så kan være lurt å booke en tentativ time, og evt. flytte denne hvis det blir nødvendig.

Kleskode på sykehusene

Studentene i Australia bruker ikke scrubs eller frakk på sykehusene (unntatt på operasjonsstua). Ha derfor med litt mer formelle klær som du kan bruke på sykehuset. Jentene gikk typisk i bluse og skjørt/penbukse eller kjole, guttene i skjorte og dressbukse. Husk også pene og behagelige sko. Joggesko og jeans er ikke innafor, unntatt på forelesninger hvor det ikke er like nøye med antrekk.

Kollektivtransport og bil

Kollektivtilbudet er ikke så bra som vi er vant til i Oslo, men fullt brukbart. Du må skaffe Opal-kort (de har det på de fleste kiosker/matbutikker) som du kan fylle på i butikk eller via Opal-appen. Du «tapper» kortet når du går på og av bussen/toget og prisen avhenger av hvor langt du reiser, men i hovedsak ca. $3.50. Søndager koster det $2.60 hele dagen – uansett hvor mye du reiser. Opal-appen og Google maps funker bra til å sjekke avgangstider og reiseruter.

Savnet ikke bil, men til langhelger kan man booke bil billig via Bayswater Car Rental i Sydney. Jeg måtte aldri vise internasjonalt førerkort for å leie bil, men kan likevel være greit å ha på plass før man reiser ned. Dette kan man bestille fra NAF og koster ca. 300 kr.

Mobilabonnement

Jeg hadde prepay SIM fra Vodafone som jeg var veldig fornøyd med ($40 for ubegrenset ringetid og SMS + 12,5 GB i 35 dager). Veldig enkelt å fikse australsk abonnement på flyplass, matbutikk eller kiosk. Det er verdt å nevne at dekningen til Vodafone ikke er den beste utenfor byområder, da er Telstra og Optus bedre.

Bank

Veldig enkelt og greit å ordne australsk bakkonto og bankkort, jeg hadde i Commonwealth Bank (gratis for studenter). Bare husk å ta med pass når du skal opprette konto. Jeg brukte Transferwise for å overføre penger fra norsk til australsk konto, noe som var mye raskere og rimeligere enn å overføre via nettbanken.

Trening

Mange av treningssenterne i Randwick er ganske dyre, nærmere 800 kr i måneden, men til gjengjeld veldig bra (Fitness 1st på kjøpesenteret i Randwick anbefales!). Trening på campus koster rundt 500 kr i måneden. Ellers er det mange yogastudioer som har rimelige medlemskap første måneden og det er kjempefint å løpe langs strendene. Jeg meldte meg inn i basketlaget på skolen, noe jeg var veldig fornøyd med.

Fly

Jeg bestilte tur/retur-billett med Qatar Airways kort tid etter vi fikk bekreftelse fra UiO om at vi hadde kommet inn på UNSW. Evt. kan man bestille via Kilroy for å få fleksibel hjemreise og mulighet for stopover. For reiser i Australia er selskaper som Tiger, Jetstar og Virgin Australia verdt å sjekke ut for billige billetter.

Klima

I januar er det full sommer og kjempevarmt, mens det blir en del kjøligere i mai på slutten av semesteret. Derfor kan det være lurt å ha med litt varmere klær til de kjøligste dagene.

Annet

Reis ned en liten uke før semesterstart for å ordne bosted og annet praktisk. Alt du trenger av småting til bolig o.l. kan du få tak i til en billig penge på K-mart.

Etter endt utveksling

TofR

Få transcript of records fra UNSW og send til utvekslingskoordinator ved UiO. TofR oppdateres sendes ut sentralt fra UNSW, og vi fikk vår først 10. juli selv om vi var ferdig med semesteret to måneder før.

Lisens

Utvekslingsstudenter får studentlisens på lik linje som studentene hjemme i Oslo (dvs. rett etter siste eksamen i Oslo), men siden semesteret i Sydney er ferdig halvannen måned før eksamen i Oslo, sendte jeg søknad til Helsedirektoratet om å få lisens tidligere. Søknaden sendes via Altinn og du trenger et bekreftelsesbrev fra UiO som du legger ved søknaden. Bekreftelsesbrevet får du fra utvekslingskoordinator ved UiO, du må bare legge ved bekreftelse på at du har bestått både O&G og pediatri. Vanlig saksbehandlingstid hos Helsedirektoratet er inntil 6 uker, jeg fikk svar på min etter 4 uker.

MRSA

Du må ha negative MRSA-prøver før du kan begynne i klinisk praksis når du kommer hjem og selvfølgelig også om du skal jobbe på helseinstitusjon. Prøvene kan du ta hos fastlege eller hos bedriftshelsetjenesten der du jobber.

Refleksjoner og utbytte

Jeg er utrolig glad for at jeg valgte å dra på utveksling! Tidvis var det ganske utfordrende, men jeg sitter også igjen med så utrolig mye bra fra utvekslingsoppholdet. Samtlige leger og sykepleiere var veldig imøtekommende og hyggelige, de var alle veldig interessert i å lære bort, så jeg lærte masse under utvekslingsoppholdet. Spesielt bra var praksisen på barneakutten hvor vi fikk undersøke så mange barn, og at det var «fritt frem» på operasjonsstua, slik at man fikk vært med på mange operasjoner og keisersnitt. Jeg synes også det var veldig fint å ha et semester som var helt annerledes fra det jeg var vant til hjemme. Australia er virkelig et fantastisk land å bo i og jeg kan anbefale utveksling i Sydney på det varmeste.

 

Publisert 6. aug. 2018 14:52 - Sist endret 6. des. 2018 15:03