Navn: Jonas Meek Hildrum
Semester/modul: Modul 4, Nevrologi/Nevrokirurgi, Oftalmologi, Øre-Nese-Hals, Psykiatri
Studiestart: var 26. august, altså siste uke i august, men fadderuke med det internasjonale semesteret, altså klassen over min, begynte en hel uke før.
Eksamen
Siste eksamen er en praktisk, muntlig eksamen. Man kan selv søke når man vil ha denne, mellom 6. januar og 16. januar.
Det er tre eksamener: en 24-timers hjemmeeksamen/oppgave, i noe som heter profesionsspor 4. Dette er et fag med litt etikk, forskningslære, om legerollen osv.
Hjemmeeksamenen var det siste vi gjorde før juleferien (som de kaller leseferie). Den var fra den 17.-18. desember. Oppgaven var å analysere tre artikler, svare på spørsmål om metode, resultater osv. Ganske rett fram, jeg brukte 7 timer av de 24.
Neste eksamen var 2. januar - en 4 timers skriftlig eksamen i psykiatri. Man har det travelt, men eksamen er ALLE HJELPEMIDLER, så det anbefales sterkt å ha kjøpt seg ICD-10-boken, ha med lærebøker i barnepsykiatri og voksenpsykiatri, samt en farmakologibok (danskene har veldig gode bøker fra FADL-forlag. De samme som har Medicinske og kirurgiske cases). Eksamenen gjøres på PC, og man må ha lastet ned et eget program før eksamen. Det hadde ikke jeg, men det løste seg for det.
Siste eksamen er en praktisk-muntlig eksamen i enten oftalmologi, ØNH, nevrologi eller nevrokir. Man får vite tre dager før hvilken av de fire eksamenene man kommer opp i, og det er stor forskjell i hvordan disse utføres og hvor lang tid de tar. Jeg fikk nevrokir, som jeg på forhånd visste var en av de lengste, og jeg tenkte faglig skumleste. Der tok jeg helt feil, hele eksamen var kjempetrivelig, og de hjelper deg godt på vei, om de ser at du egentlig kan det du skal.
Studieopplegg
På grunn av litt ulike studieopplegg er de fagene man i Oslo har på modul 4 lagt til tiende semester i Danmark. I tillegg har de psykiatri i samme semester. Dette gjør at den faglige belastningen er litt større. I forhold til Oslo er det mye mindre forelesninger, men det forventes at du leser mer også. Læringsmålene er ekstremt mye bedre, men litt vanskelige å finne, så det lønner seg å bli venn med noen dansker. Det er også to omganger med praksis i nevrologi/nevrokir (2 uker i klinikk) og psykiatri (4 uker i klinikk). Hvor man havner (Randers, Aarhus osv, noen steder med overnatting) og på hvilken avdeling (barnepsykiatri, avdeling for psykose, depresjon, nevrokirurgi, nevrologi, osv) er tilfeldig for danskene, men det virker som at det etterstrebes at vi som er på utveksling får Aarhus, nevrologi og voksenpsyk (Jeg var en måned på lukket avdeling for psykose, et definitivt høydepunkt på utveksling, samt nevrologisk avdeling også helt rått mange av dagene, begge i Aarhus).
Kull/gruppestørrelse
Kullet er stort, ca 250 elever, der kanskje 10-15 er norske. Med andre ord er det ingen som vet at du er på utveksling, bare fordi du er norsk, og du behandles deretter. Gruppene er dog mye mindre, kanskje 10 stk i ØNH, litt flere i øye. I klinikken fulgte vi stort sett en lege, men møtte opp ti stykk hver morgen de fleste stedene. På avdeling for Psykose var vi kun tre elever fordelt på omtrent like mange leger, en psykolog, og mange social og sundhedsarbeidere, sykepleiere og fysioterapeuter.
Oppfølgning
Studieveilederen har et kull på ca 30 internasjonale elever å forholde seg til, så kontakten preges nok litt av dette. Fadderuken er rettet inn mot dette kullet, informasjonen man får på mail likeså. Man får hjelp når man ber om det, og man kan finne ut veldig mye ved å spørre medelevene.
Språk
Språket er dansk, det er bare å begynne å legge over med en gang. Det føles teit ut i starten (og noen ganger fortsatt), men det føles enda teitere ut når en danske spør om du kan gjenta deg for femte gang. Undervisningen er noe vanskelig å forstå i starten, men du blir bedre etter noen uker!
Sosialt
Det er masse å gjøre, det er internasjonale fester hver tirsdag, flere fredagsbarer ved de ulike fakultetene hver uke (medisin sin fredagsbar kan f.eks. bli hårete!)
Å komme inn på danskene synes jeg kunne være litt vanskelig, de har tross alt gått nesten fem år, og er straks leger. De internasjonale på kullet er nok i første omgang mer imøtekommende, men da de har en helt annen timeplan kan dette også være utfordrende.
Fritid
Det er veldig mye fine ting å gjøre i Aarhus, Aros - kunstmuseet, fredagsbarer, flere klatregymmer, fine gåturer med mye mer. Personlig må jeg anbefale studentforeningene, særlig SATS. Det er en akuttmedisinsk studentforening med et helgekurs i akuttmedisin som var virkelig bra. Det fylles opp sinnsykt fort, så man må vite når påmeldingen åpner og sitte klar med kortet fremme. FAM-dag er også et godt tilbud av litt samme art. Det finnes også en hel drøss andre studentforeninger, men personlig følte jeg litt på at jeg var travel nok mot slutten av semesteret.
Tips og triks
Skaff deg sykkel og lær sykkelreglene. De er IKKE som i Norge. Swapfiets har f.eks. sykler du kan leie til 150 danske pr mnd. Les på statsbiblioteket, spis brunch i kantina der på lørdager, spis kake (Danskene elsker kake) der de andre dagene. Få semestermedlemskap Ved AROS, meld deg på SATS-kurs. Reis til Ålborg, Odense og København med tog, overnatt gjerne en helg.
Diskusjon og konklusjon
Personlig synes jeg dette semesteret var mer intenst enn det jeg hadde forventet i Norge, også fordi det er presset inn et helt fag til - psykiatri. Det at jeg tok psykiatri og Danmark var ikke meritterende, og jeg må ta det på nytt i Norge. Likevel vil jeg trekke frem klinikkoppholdet på avdeling for psykose som noe av det beste ved hele oppholdet. Om man viser at man kan tingene sine får man virkelig prøvd seg frem. Kanskje litt paradoksalt får man virkelig prøvd seg frem somatisk - psykiatriske pasienter har mye somatiske plager, og psykiaterne er ikke eksperter på akkurat det. Jeg fikk skrive henvisninger til både nevrokirurgisk og cardiologisk, vi undersøkte selvstendig flere pasienter og skrev notater. Så lenge man sier ifra om at man vil gjøre ting får man prøve seg. Det er kanskje en god konklusjon på hele utvekslingsoppholdet - man får det ut av det man går inn for. Personlig fokuserte jeg mye på det faglige, og synes det var helt topp. Det var ikke perfekt, det krevde mye jobb, men det er vel også litt av poenget? Jeg kommer ikke tilbake med noen revolusjonerende opplevelse, men jeg føler likevel at jeg har lært en del om å prioritere, og definitivt blitt en bedre fremtidig lege i møte med usikkerhet og språkbarrierer.