Paris, Frankrike

Studieopplegg

Kvaliteten på studiet ved UPMC er svært god. Det er mye godt faglig innhold, men glem ikke å nyte tiden i Paris. Det som er viktig å notere seg er at i Frankrike har de fremdeles, som i de fleste land, preklinikk og klinikk. De to første årene går med på å studere matematikk, fysikk, kjemi, fysiologi, mikro/makroanatomi, mikro/makropatologi osv. mens 3. til 6. år er veldig kliniske. Jeg vil absolutt råde deg som kommer til Paris å forberede grunnkunnskaper i løped av sommerferien, spesielt nevroanatomi og anatomi i caput for øvrig. Jeg måtte forske og kunne ikke forberede meg, og det var ikke lett å henge med i starten. Selvom jeg klarte eksamen føler jeg at anatomikunnskapene fremdeles ikke er så gode som de burde være. Nevrologi og øre-nese-hals/oftalmologi (disse to henger sammen ved UPMC) er 3. års fag, så studentene her kommer i praksis for første gang. Psykiatri er ikke obligatorisk klinisk fag, men tas av de som er interessert i 6. år. Psykiatri skriftlig er et 5. års fag. Det er ikke semestre, men trimestre, året deles altså i 3. Jeg begynte med ønh/oftalmologi, og hadde eksamen i disse fagene, skriftlig og muntlig, i juletider. Jeg hadde også foredragsundervisning i psykiatri samtidig, med skriftlig eksamen i januar. Dessverre var undervisningen i psykiatri samtidig som ønh, jeg prioriterte sistnevnte siden det var det jeg holdt på med i klinikken, og strøk psykiatri skriftlig. Dersom timene går samtidig for deg også bør du begynne å lese på det faget du nedprioriterer undervisningen i (psykiatri for min del) allerede i begynnelsen av semesteret, og ikke utsette det til eksamensperioden, selvom det ikke er veldig inspirerende å lese til et fag uten undervisning eller praksis. Jeg hadde i andre trimester, fra januar til mars, nevrologi, både praksis og forelesninger. Siste trimester hadde jeg kun klinisk psykiatri.

Hverdagene deles i to, klinikk fra ca. 8:30-9:00 (avhengig av avdelig) til ca. 13:00-14:00, og undervisning / selvstudium på ettermiddagen. I klinikken har studentene (externe) mer ansvar og selvstendighet enn i Norge, men dette avhenger også i veldig stor grad av avdeligen. I ønh var det mest observasjon av legen i poliklinisk arbeid og på operasjonsstuen, det samme gjelder oftalmologi. På operasjonsstuen i ønh får du vanligvis assistere litt, og etter et suturkurs fikk jeg sy igjen ved flere anledninger. Det er viktig å ta initiativ. Dersom du spør om å få utføre polikliniske prosedyrer svarer legene som regel ja, dersom du ikke snakker og holder deg litt bak får du det ikke. Vi tok for eksempel selv initiativ til å utføre nasofibroskopi på hverandre (under tilsyn av legen). Spør om å få undersøke pasientene. I nevrologi og psykiatri var studentene en mellomting mellom sykepleiere og assistentleger (interne). Vi fordelte pasientrommene oss imellom, med 2-3 pasienter per externe til en hver tid. Det var vi som tok innkomstjournal ved innleggelse, skrev daglige journalnotater, og bestilte prøver. En dag i uken kom professoren (som leder hele avdelingen) og en eller flere studenter presenterte interessante pasienter. Det er til en hver tid én eller flere assistentleger på underavdelingen og det er bare å stille spørsmål. Assistentlegene deler også pasientene seg imellom, for eksempel 10 hver, og da vil hver assistentlege ha 3-4 studenter under seg. Vi roterte også underavdeling hver 2-3 uke (i nevrologi var jeg for eksempel i en myologiavdeling, en sengepost, en korttidspost og i poliklinikken, som alle tilhørte nevro-onkologiavdelingen). Hvordan det praktiske organiseres er forskjellig fra sykehus til sykehus og fra avdeling til avdeling, men dette gir i alle fall en liten idé.

Forelesningene var for det meste av god kvalitet, men kunne bli litt vel spesialiserte fra første dag, spesielt dersom man ikke har anatomi og fysiologikunnskapene i bunn. Mens man i Oslo gjerne har ganske generelle forelesninger, ment som en introduksjon til faget, der den mest essensielle kunnskap og grunnlaget for videre læring legges, og hvorpå selvstudium i gode og klare engelskspråklige bøker gir dypere kunnskap, baserer undervisningen i Frankrike seg i stor grad på hva foreleseren underviser, det er ingen/få gode forklarende pensumbøker. Studentene i Frankrike drilles til ECN, embetseksamen i medisin, som er en nasjonal, gradert prøve, hvor karakteren din tilsier hvilken spesialistutdanning du får velge (nr. 1 får velge fritt, nr. 2 får velge alt som er igjen, osv.) Det legges altså stor vekt på nøkkelord på eksamen, da disse nøkkelordene er alfa-omega på ECN. Dersom et nøkkelord mangler er oppgaven ikke korrekt besvart. Siden de franske studentene har flere fag dette året vil det være god nok tid til selvstudium; les igjennom forelesningsnotater, og kjøp gjerne en puggebok for ECN, dette er ikke en undervisningsbok men tar for seg alle sykdommer du må kunne og alle nøkkelord som hører til (eksamenene i 3.-6. er en forsmak i hvert fag på det studentene kan forvente seg på ECN).

Kull- /gruppestørrelse 

ca. 100 studenter møtte på forelesning i starten av semesteret. Fordeling på avdeling på sykehus gir grupper på ca. 10 personer, og jeg ble fordelt med én annen student på én lege i ønh og i oftalmologi, mens jeg var selvstendig i nevrologi og psykiatri.

Oppfølging fra lokale studieveiledere etc.

God oppfølging. Erasmus-informasjon tilgjengelig mandag – fredag i normale åpningstider. Informasjon flyter godt per epost.

Språk

utelukkende fransk

Bolig

Jeg søkte om og fikk et hybelrom ved Cité Universitaire de Paris (CUIP) i Maison de Norvège (Norges hus). Leien var på litt over 400€, og mye rimeligere enn det finner man ikke i Paris. CUIP ligger helt syd i Paris, mellom XIII og XIV arrondissement, med RER-B linjen like ved, med hyppige avganger og som tar deg med til sentrum på få minutter.

Sosiale forhold

Hadde god kontakt med medstudenter fra smågruppene, som var hyggelige og hjelpsomme, men tilbrakte ikke tid utenfor studiet med disse. De er i sitt 3.-5. år og har allerede etablerte vennegjenger. I CUIP var det lett å få venner fra alle verdens hjørner; franskmenn, nordmenn, andre fra Europa og ikke-européere. Jeg oppfordrer deg, dersom du skal bo i CUIP, å involvere deg i det sosiale livet. Jeg var ofte timesvis på kjøkkenet på kveldstid og diskuterte med mange interessante mennesker fra Frankrike, Tyskland, Italia, Belgia, Luxemburg, England, India, Kina,... men det var få nordmenn å se, selvom disse utgjør 50% av huset. Ikke bli sittende på rommet, og hold deg ikke utelukkende med andre nordmenn!

Fritid 

Paris er verdens vakreste by, og har uendelig med kulturtilbud. Jeg tilbrakte alle helgene i muséer, slott, på restaurant, konserter, osv. Uansett interesser er det altid noe å gjøre i Paris. Finn noen som deler dine interesser og kom deg ut. Det er selvfølgelig mange ting man er nødt til å besøke i Paris, slik som Louvre, Notre Dame de Paris, Invalides, Tour Eiffel, Arc de Triomphe, Musée d’Orsay, cimetière Père-Lachaise,... Det er også lett å komme seg litt utenfor Paris, for å se blandt annet Château de Versailles, Château de Vincennes, Château de Fontainebleau, Malmaison,... I tillegg er det i Frankrike svært gode togforbindelser, og fra Paris kommer du deg litt til Bretagne, Alsace, syd-Frankrike, Belgia, Nederland, Luxemburg, Tyskland, eller hvor nå enn du måtte ønske å dra. Paris-Lyon med TGV tar kun 2 timer!

Det er en rekke spennende ting som skjer i løpet av året. Nuit blanche for eksempel, «døgne-natten», er Paris våkent hele natten, med masse interessante kunstinstallasjoner og hundretusenvis av mennesker oppe hele natten. Det er også en helg om høsten der alle vakre historiske bygningen der makten sitter åpner dørene for offentligheten, alt fra Luxemburgpalasset (Senatet) og Assemblée Nationale (nasjonalforsamlingen) til Elysée-palasset (presidentens residens) og Quai d’Orsay (utenriksdepartementet). Stå opp tidlig og stålsett deg for timer i kø for denne unike opplevelsen. Dersom du har mulighet til å bli i juli er 14. juli nasjonaldagen, med militærparade på Champs-Elysée, militæroperasjon med helikoptre og elitesoldater utenfor Invalides, masse mennesker, sivile og militære, i gatene og et utrolig kult fyrverkerishow fra Eiffeltårnet på kvelden. Følg med på hva bekjente gjør, og følg gjerne med på nettsider for Paris på hva som skjer, for hver helg er det noe spennende!

Diverse / tips til andre som reiser dit 

Det blir mye papirarbeid i starten, men la ikke det ødelegge et ellers veldig bra opphold. Ha en mappe med alle vitkige papirer (lånekassen, pass, utvekslingsavtalen, og alle papirer du får i Frankrike) som du har med deg i sekken. Med en gang du kommer i Paris, gjerne ved Maison de Norvège (CUIP), får du en attest på at du har losji. Denne attesten behøver du for i første omgang å opprette en fransk bankkonto. Fransk konto er nyttig av flere grunner, blandt dem at du kan søke om boligstøtte (CAF). Du vil få rikelig med informasjon om dette dersom du bor på CUIP. Fransk mobilnummer er lurt, både for å ringe rimelig til nye venner, og for å tegne andre abonnomenter. Kollektivtilbudet i Paris er enestående. Métrosystemet ble påbegynt i 1900 og métrostasjoner finner du over alt i Paris. Paris har også verdens største bysykkelpark, så skaff deg gjerne et bysykkelkort (Vélib). Métroen er dyr dersom du kjøper enkeltbilletter, og vanlig månedskort er også dyrt, men for studenter er det et kort som heter ImagineR. For litt over 300€ for hele året (dersom du betaler hele beløpet med sjekk) reiser du som du vil med all kollektivtransport innen sone 1 og 2 (Métro, buss, trikk, RER,...). Om helgen er kort i  sone 1-2 også gyldig helt ut til sone 5 (altså hele Ile-de-France). Det er lurt  å besøke Versailles, Fontainebleau osv. om helgen, da hele reisen dekkes av dette kortet. Alle offentlige muséer, altså de fleste muséer i Paris, har gratis inngang for eøs-borgere under 26 år. Det kan være at ikke alle ansatte vet dette, og tror at det kun gjelder EUborgere, men insister på at Norge betaler dyrt for medlemskap i eøs og at dette er en av godene. Bruk gjerne fransk studentkort som legitimasjon for å unngå problemet.

Og sist men ikke minst: du må kunne fransk. All undervisning er på fransk, all pasientkontakt er på fransk, og det blir mye triveligere i fritiden dersom du kan snakke fransk med alt fra kassedamen i bakeriet til vakten på muséet, for ikke å snakke om med fransktalende venner. Ta gjerne et språkkurs om sommeren dersom du ikke snakker flytende fransk.