Cape Town, Sør Afrika

Eksamen

Første pediatrirotasjon:

En digital MCQ- eksamen, omtrent 100 spørsmål.

En muntlig klinisk eksamen, to pasienter á 20 minutter

Første obsetrikkrotasjon :

En digital MCQ­ test fredag første uke (spørsmål hentet fra quizzene i Maternal Care)

En skriftlig kortsvarseksamen i rotasjonens siste uke (spørsmål hentet fra Case Studies i Maternal Care)

Andre pediatrirotasjon:

En digital MCQ- eksamen, omtrent 200 spørsmål.

En muntlig klinisk eksamen, to pasienter á 30 minutter.

Andre Gyn/Obs- rotasjon:

En digital MCQ- eksamen, omtrent 60 spørsmål

For å få gå opp til eksamen, må man ha 80% oppmøte på avdelingene og ha gjennomført noen andre arbeidskrav, feks mini- CEX(en lege på avdelingen ser at du gjør en undersøkelse, og du får noen spørsmål). Stågrensen er omtrent 50%, og de aller aller fleste står. Det var et lite sjokk å innse at første eksamen var allerede etter fire uker på campus, men det går!

Generelt

Julie: Utveksling i Sør- Afrika er utfordrende og tidvis frustrerende - fra det øyeblikket du sender inn de offisielle søknadspapirene til du står med dokumentasjonen på bestått semester i hånda. Likevel ville jeg ikke nølt med å gjøre det igjen! Det er nemlig også så utrolig spennende, givende, lærerikt og gøy. Utfordringene er mange, men mulighetene og mestringsopplevelsene likeså. Hvis ikke byråkrati, annerledeshet og det å leve litt i ytterkanten av komfortsona skremmer deg, får du enormt mye igjen. Er du eventyrlysten og keen på en utfordring, er dette utvekslingen for deg!

Ingeborg: Sør-Afrika er alt du kan ønske deg, og mer til! Hadde jeg hatt muligheten, ville jeg reist dit på utveksling igjen. Du får møte et helt annet helsevesen enn hva du er vant til, masse kliniske utfordringer, og muligheten til å utforske det Cape Town har å by på. Hvis du begynner å bli litt for komfortabel i Oslo-livet ditt, og tror du kunne ha godt av en utfordring, er dette for deg.

Studieopplegg

Generelt:

Selv om vi kommer dit som studenter ved Stellenbosch University, ligger medisinsk fakultet og det tilhørende offentlige sykehuset Tygerberg ikke i byen Stellenbosch, men midt i mellom Stellenbosch og Cape Town.

For at opplegget skal være omtrent likt med det vi har i Norge, ender man opp med å gå med studenter både på tredje, fjerde og siste studieår i de ulike rotasjonene. Dette er litt slitsomt, men gjør at man treffer mange hyggelige folk.

Studentene regnes som en del av teamet på avdelingene, får mye ansvar og omtrent all undervisning består i å være på sykehuset, i tillegg til noen korte forelesninger (tutorials, “tuts”) på morgenen og ettermiddagen, og noen kurs (skills lab) en gang i blant.

Det er forventet at du skal ta en kort sykehistorie, undersøke og føre journal selv (for hånd, med svart penn), fra første dag. Man skal alltid presentere pasienter til en overordnet lege, og få tilbakemelding. Dette er skummelt først, men alle er veldig ivrige på å hjelpe deg, så det går fint.

De tar jobben sin som teaching hospital veldig seriøst, og alle leger på alle nivå er veldig flinke til å undervise sine yngre kolleger.

Det er ingen andre utvekslingselever ved sykehuset/fakultetet, men veldig mange “elective students”, som er medisinstudenter som kommer for 1-3 måneders hospitering ved ulike avdelinger, særlig trauma/emergency, men som ikke tar eksamen. Det må gjentas ganske ofte til de lokale legene at vi ikke er dem, men har krav på undervisning og skal ta eksamen.

Skole-/sykehusdagene er ikke like strukturerte som hjemme, men du lærer masse!

Skolehverdagen er krevende. Det er eksamen ca hver 4. Uke, og det er ikke satt av tid til lesing i timeplanen.

Skolepenger var for oss omtrent 13 000 NOK, man får støtte av Lånekassen til dette, hvorav 70% er stipend og de resterende 30% er lån.

I motsetning til hva som står i diverse papirer: folk går i egne klær og sko på sykehuset, unntatt på operasjonsstua og når man har vakt.

Man må ha Study Visa, til dette trengs en rekke dokumenter og papirer, og man må søke ca 8 uker før avreise.

Pediatri:

Pediatri var generelt en veldig positiv opplevelse. Ansvarlig her, Dr Lindy- Lee Green sendte ut velkomstmail og informasjon i forkant, og sekretær Mrs Nelda Meyers har full oversikt. Opplegget er ryddig og ordentlig, legene stort sett hyggelige og man blir inkludert som en lokal student med alt av rettigheter og arbeidskrav som de har. Masse spennende pasienter, mye praktisk trening og klinisk tankegang. Det er omtrent samme kunnskapsnivå for første og siste rotation, så alt du lærer i første rotasjon har du nytte av. Anbefaler å få så mye tid i G- ground som overhodet mulig, det var den desidert beste avdelingen i våre øyne.

Første rotasjon, med fjerdeårsstudenter:  4 uke, to uker på generell avdeling, to uker på spesialistavdeling. Fokus er å bli trygg på undersøkelse, lære om de viktigste sykdommene og ha forslag til behandling.

Andre rotasjon, med sisteårsstudenter: 6 uker. To uker neonatalogi, to uker på en generell avdeling og to uker på en spesialistavdeling. Mere tuts og flere arbeidskrav inkl et literaturstudie. Her fikk vi bruk for alt vi leste forrige rotasjon, og kunne bygge litt videre. Skriftlig eksamen var en del vanskeligere, med mer fokus på tiltak og behandling. Muntlig eksamen var ganske lik den på første rotasjon.

Gyn/Obs:

Også i disse fagene gjenspeiles det at de lokale studentene får mer ansvar.

Første rotasjon obstetrikk, med tredjeårsstudentene, fire uker. Ansvarlig Dr Swaart, sekretær Mrs Brummer: morsom og lærerik rotasjon, hvor målet er for studentene å lære om vanlig svangerskap, vanlige komplikasjoner og kunne ta imot en vanlig fødsel. Det er en uke med kurs og forelesninger som avsluttes med en liten MCQ test, før utplassering på lokale fødestuer, sykehus og lokalsykehus. Vi fikk muligheten til å reise til Worcester, en liten fjellby 1,5 time fra Cape Town for å ha 10 dagers praksis der. Det var en kjempegod opplevelse, kanskje mest fordi vi dro og bodde sammen med resten av vår “kliniske smågruppe” på 6 stk, så vi ble godt kjent og utforsket det omliggende området etter at sykehusdagen var over. Vi hadde tre 24-timersvakter, antenatalklinikk og vanlig sykehusvisitt. Avsluttes med en grei skriftlig langsvarseksamen.

Siste rotasjon obs/gyn, med sisteårsstudentene, 4-6 uker avhengig av kabalen,  ansvarlig Prof Steyn (vi bifaller et sitat fra Agnete Prydz som var der i 2015: “KRISE”), sekretær Mrs du Toit: ikke en så god opplevelse - det er beryktet blant de lokale studentene som en tøff rotasjon med mye vakter og mange slitne obstetrikere. Det går bra, bare ta med godt humør og legg igjen stoltheten hjemme. Dette var vår siste rotasjon, som ikke gikk opp med de lokale studentenes timeplan så vi endte opp med å gå noen uker alene etter at de hadde gått ut i ferie. Avsluttes med en digital MCQ- eksamen, som vi pga overnevnte problem fikk spesiallaget av avdelingen.

De to siste rotasjonene gikk ikke opp for oss, og vi ser av tidligere rapporter at det egentlig aldri har gjort det. Det går bra. Prøv å finn en ordning som passer dere!

Det var også veldig enkelt å hospitere noen vakter i akuttmottaket (trauma unit), som er en mulighet man ikke bør la gå fra seg.

Kull- /gruppestørrelse

Man forholder seg til mange ulike kull og rotasjoner, så det er vanskelig å si noe om kullstørrelsen. Hver uke fordeles man til ulike avdelinger, og på hver avdeling er det fra 4-5 opp til 10 andre medisinstudenter, fra 3, 4 og sisteårs studenter.

Oppfølging fra lokale studieveiledere og koordinator ved UiO

Veldig variabelt hvordan opplegget er på ulike avdelinger, og mange svarer sent, om i det hele tatt, på e-post. Vi brukte de første ukene på å gå rundt og hilse på alle sekretærene, og forhøre oss om eksamensdatoer og legge en timeplanskabal. Alt ordner seg, bare kanskje ikke på første forsøk, og alltid lettere ved personlig oppmøte!

International Office har ansvaret for alt det praktiske rundt oppholdet, som papirer, bolig, adgangskort og navneskilt. De er 100% håpløse, så her må man ha mye tålmodighet og ikke være redd for å mase, evt ringe. Heldigvis har man ingenting med dem å gjøre når semesteret er i gang, og de er den beste internvitsen blant de andre internasjonale studentene. De vet ingenting om opplegget for oss fra UiO, så det hjelper ikke å stille praktiske spørsmål til dem.

Språk

Sør- Afrika har 11 offisielle språk! Engelsk er bare ett av dem, men snakkes av de aller fleste og er et av universitetets tre offisielle språk. All undervisning skal i utgangspunktet foregå på engelsk, og det følges stort sett. Noen leger og særlig sykepleiere er glade i å starte på Afrikaans, men da er det bare å vennlig be om at det tas på engelsk, og så forholder de seg til det. I starten var det mye å lære seg av begrep, navn på kliniske funn og utallige forkortelser, men det er en veldig god mulighet til å bli trygg på medisinsk engelsk. 

Bolig/bil

Universitetet tilbyr bolig på campus i “international students lodge”, sammen med de elektive studentene. Det er praktisk og sosialt, og veldig kjekt i starten. Der er det alltid noen som vil finne på noe, og hver onsdag er det grillfest (“Braai”).  Det kan dog bli litt slitsomt i lengden, fordi standarden er ganske enkel, lydnivået tidvis veldig høyt og det kommer og går nye folk hver uke. Vi anbefaler å bo der de første 4-6 ukene, og så finne seg noe roligere. Det er lavsesong mtp internasjonale studenter i juli og august, så det skal være gode muligheter for enkeltrom.

Hvis man flytter ut, kan man enten leie noe rett utenfor campus som de lokale studentene gjør (Belville, Boston, Tygervalley) eller flytte inn til Cape Town, og pendle inn (ca 30 minutter). Da anbefaler vi å finne et hyggelig område hvor man lett kommer seg på motorveien N1 som går til sykehuset. Vi bodde i Observatory, som var veldig bra. Andre fine områder er Gardens, Tamberskloef, Green Point, Sea Point og Camps Bay. Se på www.gumtree.co.za, eller facebook-grupper som Huis Huis Cape Town. Det er fullt mulig å finne steder å bo med god standard til ca 4000NOK.

Sørg for å skaffe leilighet med innendørs parkering, så sparer du deg bryderiet med innbrudd/hærverk.

Vi hadde bil, og ville ikke vært foruten. Det er lange avstander, kjekt å ha for turer utenfor byen og Uber blir dyrt i lengden. Vi leide med Richies Car Rental (+27 82 874 9016, richiesrentals.co.za), for 1200NOK hver i måneden, og da hadde vi en bra bil, ikke den billigste. Andre mulige er feks Rent A Cheapie.

Sosiale forhold

De lokale studentene er kjempehyggelige, hjelpsomme og veldig interessert i å bli kjent. Anbefaler absolutt å bruke tid på å bli kjent med dem og møtes utenom skolen, selv om det ikke alltid er så lett og vi bytter grupper ofte. De andre internasjonale er ofte fra Storbritannia, det tysktalende Europa og Belgia, og oftest også veldig hyggelige. Stemningen på International Students Lodge var veldig utadvendt og initiativrik, så her er det alltids noe som skjer.

Fritid

Et eviglangt kapittel! You name it, Cape Town har det. Vil du snorkle med seler, bade med pingviner, dykke med haier, se hvaler eller The Big 5? Eller kanskje dra på wine tasting, gin tasting, beer tasting, cheese tasting? Gå på stranda, surfe, kite-surfe, klatre, gå fjelltur, løpe i skogen, ta en guidet walking tour i det historiske sentrum, lære om apartheid på museum, drikke en coctail i solnedgang på en roof top bar, gå på utekino, utekonsert, utendørs yoga, padle kajakk under en fullmåne eller spise Raw Vegan Food? Dere skjønner greia, Cape Town og området rundt har så mye å tilby at det er en fulltidsjobb i seg selv å utforske det. Sykehuset krever sitt mandag til fredag kl 15, men bruk helgene godt og du skal belønnes. Kunne skrevet en lang liste, men mye av moroa er å finne ut av det selv. Følg Cape Town magazine, the Inside Guide, letsdothis.cpt og Love Cape Town på facebook/instagram for inspirasjon!

Vi undersøkte mulighetene for å bli med i lokale studentforeninger, men fant ikke helt ut av det. Tror det kunne vært lurt, for lettere å få et nettverk de fem månedene man er der.

Det er et treningssenter på campus, som er helt OK, til en helt OK pris. Hvis man flytter fra campus, kan man evt bli med i Virgin Active, som har masse sentre rundt omkring.

Diverse / tips til andre som reiser dit

Les gamle rapporter, også flere ganger

Intet nivå av planlegging eller organisering fra din/deres side kan sikre at alt løser seg på første forsøk, men stol på at det ordner seg til slutt og er verdt det.

Det er ikke uten grunn at studenter og leger kommer fra hele verden til Sør-Afrikanske sykehus for klinisk hands-on- erfaring: pasientvolumet er stort og ressursene få,  så man kan ikke lene seg på supplerende undersøkelser og avanserte tester. Man ser virkelig syke pasienter, får faktiske funn ved undersøkelse og skikkelig mengdetrening.

Klimaet er tørt og middelhavsk (hva nå enn det egentlig betyr), men i hvert fall ikke varmt og tropisk. Juli er vinter med regn og vind, og det blir ikke ordentlig sommer før i november. Med andre ord: ta med rikelig med varme klær!

Apartheid var over i 1994, men preger fortsatt samfunnsbildet og kulturen. Cape Town er også en av byene i verden med størst forskjell på fattig og rik. Sør- Afrikanere er veldig åpne om disse temaene. Det har vært utrolig spennende å praktisere medisin i en så kompleks pasientgruppe, og bli kjent med mennesker som lever i et så sammensatt samfunn.

Det har vært mye snakk om vannkrisen i Cape Town, men pga sterk reduksjon i privatforbruket og en god vinter med mye regn, var situasjonen god da vi forlot Sør- Afrika. Det påvirket ikke hverdagen særlig mye. Utviklingen fremover avhenger av sommerværet, forbruket og om det skjer noe politiske fremskritt, så det kan være lurt å følge med.

Benytt det at semesteret slutter tidlig ifht hjemme for å reise rundt på kontinentet! Namibia, Botswana, Mosambique og Tanzania er bare en kort flytur unna.

Vi har en google drive med mer detaljer angående søking, visumsøknads-guide, gamle eksamensoppgaver, forelesninger, normalbeskrivelsen som ofte brukes, forkortelseslister, tips til ting å gjøre o.l., som er relevant for de som får plass - ta kontakt :-)

-