Oviedo, Spania

Generelt

Det aller meste er likt fra David Grimaldi sitt opphold i Oviedo foregående år. Han ga meg godt med hjelp, så jeg har lovet å gjøre det samme med de som eventuelt kommer etter meg igjen. Ta kontakt hvis rapporten ikke besvarer alle dine spørsmål.

Eksamen:

Eksamen var en multiple choice på spansk, med 5 alternativer. Det var kun ett riktig svar på alle spørsmål, og man fikk ikke trekk for å besvare feil. Vi fikk 100 spørsmål og ca 90 minutter på eksamen. Man har lov til å ta med ordbok på eksamen, men knapt med tid til å bruke den. Minimumskravet for å stå var 60% riktig. Eksamen gjennomføres på papir.

Formen på eksamen ser ut til å gå igjen relativt uforandret fra år til år, og det samme gjelder en god del av oppgavene. Det lønner seg derfor å ha lest gjennom tidligere eksamenseksemplarer, som ligger i en felles Google Drive-gruppe kullet har.

Eksamen ble avholdt 23. mai, mens siste forelesningsdag var 24. april. Det vil si at jeg som kun tok psykiatri, hadde veldig god tid til å forberede meg. De fleste andre studentene på medisin, inkludert de andre utvekslingsstudentene, tar flere andre fag samtidig.

Eksamen avholdes på medisinsk fakultet, hvor jeg bare var 2 ganger: ved innskriving til semesteret, og på eksamensdagen. Fakultetet ligger helt på andre siden av byen enn det nye sykehuset, hvor resten av undervisningen avvikles.

Studieopplegg

Teoretisk undervisning

Det er lite timeundervisning i forhold til det vi er vant med i Oslo. Forelesning i psykiatri ble avholdt fra kl 16-17 hver mandag, tirsdag og onsdag. Dette er teoribasis for eksamen, så selv om det er frivillig oppmøte er det både sosialt og faglig sett en fordel å være tilstede her.

Utover dette var det 3 seminarer i psykiatri i løpet av semesteret, på ca 1,5-2 t hver. Det var 3 forskjellige professorer på de 3 seminarene, og temaet styres i stor grad av hva de vil fokusere på. Disse er obligatoriske, og basert på mer aktiv interaksjon mellom studentene og professorene enn forelesningene ellers. Kullet deles her i 4, og det gjelder å gå i det seminaret man er designert, ikke bytte gruppe. Professorene reagerer noe forskjellig på om man møter opp i en gruppe man ikke skal være i, men kort fortalt ble de uttalt misfornøyde. Dog vil jeg påstå at det gjelder den spanske kulturen generelt at de ikke er spesielt redde for å konfrontere hverandre.

Faginnholdet er mer eller mindre identisk det i Norge, og noen av professorene er ekstra opptatt av å følge internasjonale studier. ICD-10 (CIE-10 på spansk) og DSM er diagnoseguidene som brukes, så det man lærer følger de samme kriteriene og retningslinjene som hjemme i Norge. Jeg ble positivt overrasket over kvaliteten på både undervisning og sykehusstandard der nede, men det sier kanskje mer om mine fordommer enn noe annet.

Både forelesninger og seminarer avholdes på det toppmoderne og nydelige sykehuset, HUCA. Dette er et mye flottere sykehus enn noen av de jeg har vært på i Norge, arkitektonisk sett.

Det er også relativt praktisk og lett å finne frem. Aulaene minner om store klasserom, med pulter. Et klart minus med arkitekturen her er imidlertid at det kun er 2 relativt små TV-skjermer fordelt i rommet, ingen projektorer slik som vi er vant med. Heller ikke alle professorene i Spania velger å bruke mikrofon, et problem vi allerede er mer enn godt nok kjent med ved UiO. Disse to faktorene gjorde at jeg foretrakk å sitte relativt langt fremme, mot gammel vane. Antall studenter i forelesning varierer stort, men er generelt lavt. I starten av semesteret var det kanskje oppimot 80 stykker, mens på de siste forelesningene var vi under 20. Det tror jeg først og fremst har å gjøre med at studentene heller leser på egenhånd, ikke minst fordi det alltid er 2 nye studenter som har ansvar for å skrive notater for hele kullet fra hver forelesning. Utvekslingsstudentene er unntatt denne skriveordningen, fordi ingen helt klarte å tyde hva som stod da vi en gang i tiden var en del av den. Det betyr at vi simpelthen kan nyte fruktene av andres verk, og dette var veldig kjærkomment spesielt i eksamensperioden. Det holder helt klart å lese de studentskrevne apuntes (notatene) fra Google Drive, samt eksamensoppgaver, for å bestå eksamen. De er som regel oversiktlige, relativt lettleste, og basert på forelesningene.

Praksis

Når det gjelder praksis i psykiatri, har vi som kommer fra Oslo/Norge et helt eget opplegg. For oss kreves det 7 uker med utplassering, mens resten av kullingene der nede kun har 2. Praksisen varer grovt sett fra 8:30-12, men i og med at jeg ikke hadde forelesning før kl 16, ble jeg ofte gjerne igjen helt frem til rundt 15. Jeg fikk imidlertid beskjed om at jeg kunne gå når jeg ville etter kl 12, så det er i utgangspunktet 3,5 time daglig man må forholde seg til som minimum disse 7 ukene. Etter forespørsel til professoren jeg fulgte, fikk jeg også fri totalt 4 dager fra praksis, pga reiser jeg var med på og besøk jeg fikk. Dette avklarte seg helt fint for min del, men vil muligens avhenge noe av legen man er med. Spesielt Paz er en professor som ikke har et veldig godt rykte på seg blant studentene, og kan reagere i overkant strengt. Imidlertid er kravet om oppmøte i praksis ikke mer enn 50% for å bestå, så vidt jeg har forstått. Man må ha mer enn 75% oppmøte for få en god evaluering fra professoren. Hva denne evalueringen har å si skjønte jeg egentlig aldri, for den spiller ikke inn på karakter (som man jo uansett ikke får i Norge, da karakteren kun blir omgjort til bestått for min del i hvert fall – kanskje dette endres med innføring av karakterer i UiO for yngre kull).

Praksisen gir et grundig innblikk i psykiatriens hverdag. Jeg tror faktisk jeg har sett mer variert klinikk enn de fleste av mine kullinger i Norge, noe jeg ikke forventet før avreise. Praksisen er også en god mulighet til å bli bedre kjent med de spanske studentene. Dette er vanskeligere i forelesning, der det gjerne blir til at utvekslingsstudentene sitter samlet for seg. Det var ofte 1-3 andre studenter fra kullet tilstede på samme utplasseringssted som meg.

Etter tips fra andre arrangerte jeg det slik at jeg fikk praksis både på et Centro de Salud Mental, samt på den lukkete psykiatriavdelingen på sykehuset HUCA. På Centro de Salud Mental var jeg hele tiden alene i konsultasjon med psykiateren, mens på sykehuset kunne vi være 2 stykker som fulgte én lege.

Centro de Salud Mental Corredoria – 4 uker: Dette er kort fortalt et helsesenter, hvor psykiaterne følger sine faste pasienter ambulatorisk. Det har også en akuttfunksjon. Her fulgte jeg samme psykiater hver dag, Pedro Marina. Han holdt også noen av forelesningene for kullet, og ga meg veldig god oppfølging. Han tilpasset seg mitt språknivå i forklaringene, ga meg faglige tips og spørsmål, stimulerte til refleksjon rundt hver pasient, bød meg ut på kaffepauser, og var i det hele tatt en meget trivelig kar. Noen av dagene her kunne imidlertid føles temmelig lange og tidvis kjedelige, med en del ventetid mellom pasienter og mange liknende pasientkasus etter hvert. Det kan derfor være lurt å for eksempel ha med noe å lese på i småpausene som oppstår.

Psykiatriavdelingen på HUCA – 3 uker: Etter det kjærlige farskapsforholdet jeg fikk til psykiateren på Centro de Salud Mental til slutt måtte komme til veis ende, ble erfaringen noe motsatt på sykehuset. Her fulgte jeg ikke samme lege hver dag, men varierte i stedet mellom 3-4 psykiatere. I stedet for god oppfølging fra psykiateren, ble det mer spennende pasienter som stod i fokus. Det er både voksne og barn her, i adskilte områder. Om man er litt frempå får man altså muligheten til å være med på ganske varierte konsultasjoner. Sjefen for avdelingen er en veldig rolig og hyggelig kvinne, som det var mulig å finne gode faglige løsninger med. Hun var mer opptatt av studentenes læringsutbytte enn de andre legene på avdelingen, selv om også flere av disse var bra. På sykehuset fikk jeg se innlagte pasienter som frivillig var endt opp på lukket avdeling, andre som var lagt inn med tvang og beltebruk, samt blant annet en fengselsavdeling av sykehuset og akuttpsykiatriske pasienter innlagt i akuttmottak. Pasientene var i alle aldre og omfavnet et stort spenn innen alle psykiatriske diagnoser. Sånn sett ble det en veldig god ordning å først være på Centro de Salud Mental, og deretter på sykehuset. Det gir en fin balanse mellom variasjon og kontinuitet av det man ser av både leger og pasienter, og forhindrer at 7 uker med praksis blir for lenge.

For å oppsummere kort var jeg klart mest fornøyd med psykiateren på Centro de Salud Mental, mens de mer alvorlig syke pasientene som er innlagt på sykehuset, var mye mer interessante kasus å følge enn hverdagsdepresjonene man møtte ambulatorisk på helsesenteret.

Studenten selv bør i stor grad ordne opplegget i praksisen selv, for at man skal få mest mulig ut av den. De lokale studentene fører seg opp på en liste i Drive over utplasseringssteder etter førstemann til mølla-prinsippet, mens for min del ble jeg tildelt sted automatisk noen uker uti semesteret. Deretter tok jeg kontakt med Pilar Saiz, en psykiater som jobber på Centro de Salud Mental Corredoria, har noen av forelesningene i løpet av semesteret, og også var koordinator for psykiatripraksisen. Med henne fikk jeg ordnet det slik at jeg fikk en mer variert praksis enn planen var i utgangspunktet. Dette vil jeg altså anbefale alle andre tilreisende studenter å gjøre også, da utbyttet av praksisen ble mye større.

Kull- /gruppestørrelse

Visstnok rundt 150 på kullet, men godt og vel halvparten av disse kommer du aldri til å se. I forelesning varierer som nevnt antallet stort, mens i seminarene er man rundt 35 stykker. I praksisperioden er du som regel alene med legen, evt med 1 annen student.

Oppfølging fra lokale studieveiledere 

Ved matrikulering møter man først på et internasjonalt kontor, sentralt i byen. Der får man grunnleggende orientering og nødvendig informasjon om videre ferd, pluss et ark med punkter over ting som må gjøres. Et av de punktene er å møte med respektiv fakultetsadministrasjon. Den konkrete veiledningen får man ved det medisinske fakultetet, hvor de er veldig vennlige og hjelpsomme, med glimt i øyet. Jeg ble blant annet innført i UiOs historie med å sende utvekslingsstudenter til Oviedo. Første gang var helt tilbake i 1969, da 40 nordmenn tok turen! Utover det, ble jeg tilbudt en spansk kone. Man får mailadresse å ta kontakt med om det skulle være noe, for eksempel om man skulle ønske å takke ja til nevnte tilbud. Ellers kan man senere gå tilbake til både internasjonalt kontor eller fakultetet om man trenger hjelp. For de fleste vil behovet for denne oppfølgingen allikevel være liten, fordi man har nok av gode informasjonskilder, ikke minst andre studenter. Det er generelt lite stress å ordne det som skal ordnes, og man får god støtte dersom det trengs.

Språk

All undervisning og eksamen foregår på spansk.

Min bakgrunn med spansk før avreise begrenset seg til undervisning på ungdomsskole og videregående, samt et kurs på ca 10 timer jeg tok høsten før utveksling på en språkskole i Oslo (Habla Español). Hovedmotivet mitt for å utveksle til Spania var i utgangspunktet å forbedre spansken.

For å utveksle gjennom Erasmus, tar man en kartleggingsprøve før man reiser og en tilsvarende prøve ved retur. Ved avreise var jeg såvidt det var på nivå B1, mens ved hjemkomst var jeg stabilt på C1 ifølge CEFR. Man kommer med andre ord til å lære utrolig mye underveis i oppholdet. Jo bedre man er før avreise, jo lettere er det naturligvis å tilpasse seg. Allikevel vil jeg si at usikkerhet rundt språknivå ikke bør være et definitivt hinder for å dra. Selv var jeg spent på om det skulle bli for tøft å studere på et språk jeg tross alt egentlig aldri hadde praktisert tidligere. I eksamensperioden ble det allikevel åpenbart at språket knapt var et tema i forhold til det faglige. Det vil si at jeg veldig sjelden hadde språklige problemer med å forstå hva de var ute etter med et spørsmål, begrensningen var heller at jeg ikke kunne svaret – som i Norge, med andre ord. Det at eksamen er multiple choice gjør også at språkutfordringene ikke har så stor innvirkning på resultatet

Om man har eller skaffer seg grunnleggende språkferdigheter innen semesterstart (nivå A2/B1 eller bedre), er samvittighetsfull og flittig ved både å snakke mye spansk på fritiden og å følge undervisning underveis i semesteret, samt jobber jevnt i eksamensperioden, vil jeg påstå at bortimot alle som går medisin i Oslo fint vil kunne bestå eksamen.

Det er mulig å ta et språkkurs ved universitetet i Oviedo, La Casa de las Lenguas, hvor de har 3 forskjellige nivåer. Dette innfrir Lånekassens krav for støtte til språkkurs, som man kan lese mer om på deres nettsider. Imidlertid foregår det delvis i samme tid som forelesningene i psykiatri. Man må derfor prioritere, og personlig ville jeg anbefalt å gå i forelesningene i psykiatri. Språket lærer man overalt i det daglige, inkludert forelesning, så lenge man er villig til å prøve og feile. I tillegg har Erasmus et læringssenter man får tilgang til på nett, med mange oppgaver. Jeg brukte ikke dette overdrevent mye, men for eksempel for å lære grammatikk syns jeg det var nyttig.

Bolig

Generelt er det billig med bolig i Oviedo, men det er meget varierende standard. Ofte samsvarer ikke standarden med prisen heller, så det kan være lurt å undersøke litt før man bestemmer seg. Jeg kom i kontakt med noen spanjoler gjennom Erasmus-/utvekslingsgruppen på facebook før jeg dro ned til Spania, og hadde dermed et sted å dra med en gang jeg ankom. Dette gjorde at jeg i hvert fall fikk en viss trygghet på at jeg ikke var helt alene i verden, og var således en stor fordel. Jeg ble i kollektivet med dem en god stund, men på grunn av dårlig standard på leiligheten og mye rot fra eiernes side, bestemte både jeg og alle de andre oss for å bytte leilighet. På det første stedet betalte jeg 200€ i måneden alt inkludert, mens på det nye stedet 225€ pluss strøm. Standarden på dette nye stedet var imidlertid mye bedre, og jeg hadde også eget bad med dusj i tilknytning til rommet. Det er med andre ord fullt mulig å finne en helt grei leilighet, og samtidig bo langt billigere enn man ville gjort i Oslo. Hovedønsket mitt da jeg valgte bolig, var å ha spansktalende romkamerater, for å få mest mulig språkutbytte og lokalkunnskap. I tillegg var det en fordel å bo et sted mellom sentrum og sykehuset, for å enkelt kunne komme seg overalt i byen til fots. Det vil si at en leilighet i nærheten av humanistcampuset El Milan ikke er en dum idé, gjerne litt nærmere katedralen enn sykehuset HUCA. Se gjerne google maps. Da slipper man å basere seg på kollektivtrafikk, bor veldig sentrumsnært, og har ikke mer enn ca 20 min å gå til sykehuset. Oviedo er uansett ikke en overveldende stor by, man kan krysse hele på en drøy times spasertur. Idealista.es er en nyttig side å søke etter leiligheter. Der kan man også enkelt sammenligne hvor forskjellige leiligheter ligger på kartet.

Fritid og sosiale forhold

Tiden går fort i Oviedo. Det er mange reiser og aktiviteter å være med på både i og utenfor Asturias, ofte arrangert av organisasjonene AEGEE og spesielt ESN. Førstnevnte har etter hva jeg hørte et mer kulturelt image, mens ESN var mer kjent som festmakerne. Miljøet og aktiviteten i ESN var imidlertid såpass mye bedre at det var disse jeg fikk klart mest kjennskap til. ESN er Erasmus sitt studentnettverk, drevet av lokale studenter. De bruker mye tid og ressurser på å gjøre livet morsomt for alle i byen, med mange aktiviteter ukentlig. Fra første uke har de en Welcome Week, med både fest, middag, tour rundt i byen og nabobyen Gijón, samt en flott dagsreise rundt i Asturias. Spesielt denne dagsreisen anbefales, i likhet med alle andre turene de stiller i stand i løpet av semesteret.

De andre turene jeg deltok på med ESN gikk til Baskerland, Portugal og Galicia, samt en annen dagsreise til vestkysten av Asturias. De arrangerte også turer til Barcelona og Ibiza, men disse var jeg ikke med på. Reisene er intense, med sightseeing hele dagen og fest på kvelden. De omfatter alle de mest kjente og sentrale stedene i hver by, men også små perler av noen stoppesteder, som hadde vært vanskelig å finne frem til på egenhånd. Disse småstedene var nok de personlige favorittene, og omfatter eksempelvis et slott midt inne i skogen på vei mot Bilbao, en kirke ytterst på en klippe på samme tur, en hvit, innmuret liten landsby på siste dag av Portugal-turen, samt de minneverdige solnedgangene langs kysten på både Asturiasturene og Galiciaturen. Reisene med ESN var for min del en veldig god og effektiv måte å bli kjent med spennende steder, uten å måtte legge mye planlegging eller penger inn i reisen. I tillegg er man jo en stor gruppe utvekslingsstudenter som deler opplevelsene sammen, og man skaper garantert minner for livet på veien.

Hver tirsdag arrangerer ESN gratis tapas på et utested/restaurant rundt om i byen for utvekslingsstudentene, som blir et naturlig samlingspunkt spesielt i starten. Dette gjør det veldig lett å bli kjent med nye folk. Senere på kvelden drar de som vil ut på La Radio, et utested som satser mye på utvekslingsstudentene. Utelivet i Oviedo er rikt, både på dag- og nattestid.

På dagen er spesielt Calle Gascona en høydare, med mat og sidra i fokus. Sidra er en lokal stolthet, kun produsert rundt om i Asturias. Den helles på spektakulært vis, og skal helst drikkes i én slurk. Hver bar har som regel sin egen sider, så for enkelte går det sport i å finne byens beste. Sidraen har og sin egen festival, hvor man betaler en billig pris for å få gå rundt og prøve fra alle barene. Sidra er et eksempel på en asturiansk lokalkultur som jeg ikke tror du vil finne tilsvarende eksempler på i storbyene, og et godt motiv for å reise til et sted som Oviedo i stedet for en typisk turistby.

I helgene drar man gjerne fra bar til bar i og rundt Calle Mon, festgaten like ved katedralen. Døgnrytmen er, som tidligere rapporter påpeker, svært annerledes enn den norske. Utestedene begynner ikke å fylles ordentlig før tidligst 1-2, og holder åpne helt til morgenkvisten. Selv den stiveste nordmann blir inspirert til å bevege litt på dansefoten de sene nattetimer i Oviedo.

De lokale medisinstudentene var jeg aldri veldig sosial med på fritiden, men det avholdes blant annet egne fester både på kullet og for hele fakultetet, åpne for alle. Samtlige var vennlige, men tilsynelatende mer enn opptatt nok med sitt.

Det er mye av både religiøse og kulturelle markeringer i Spania, blant annet prosesjoner under påsken og karneval i februar. Begge deler er absolutt verdt å få med seg. Karnevalet arrangeres på tur og orden i alle nabobyene, så man får det med seg både i Avilés og Gijón i tillegg til Oviedo. Disse nabobyene, med flere, er populære mål for dags- eller helgeturer. De gir deg det eneste Oviedo egentlig mangler, nemlig kyst. Dette gjelder også en rekke praktfulle kystlandsbyer. Spesielt Llanes ble en favoritt. Du finner de fra en halvtimes busstur unna og oppover, så tilgjengeligheten er god.

Også de omkringliggende fjellene er et yndet reisemål. Det arrangeres ofte fjellturer privat, men også gjennom en gruppe på universitetet og noen turer i regi av ESN eller AEGEE. Picos de Europa er en fjellkjede og nasjonalpark med noen av de flotteste turene du finner i Spania. Man kan også prøve rafting her. Også flere av rutene langs pilegrimsleden til Santiago de Compostela går gjennom og rundt Oviedo. Disse er markert med et kamskjell som symbol, og mulig å finne rundt om i gatene i Oviedo. Den nærmeste lille toppen som ligger og beskytter Oviedo er Monte Naranco, med en kristusstatue voktende over byen på toppen. Utsikten herfra er flott, og på veien opp kan man besøke 2 av de 3 eldste og mest sjarmerende kirkene i byen, bygget på 800-tallet. Disse heter San Miguel de Lillo og Santa María del Naranco, mens den siste er San Julián de los Prados, like ved campuset El Milan.

Man kommer garantert til å finne aktiviteter for enhver i Asturias. Det dannes utallige WhatsApp-grupper for spesifikke gjøremål, blant annet surfing, sykling, fotball og fjellturer. Parque de Invierno er stor og ypperlig til friluftsaktivitet, mens Parque de San Francisco i sentrum er et annet av byens mange høydepunkt. Det er flust av statuer og kunstinstallasjoner her, som i mye av byen ellers, og omgivelsene gjør det lett å finne sinnsro.

Oviedo er en av Spanias reneste byer, med et godt søppelhåndteringssystem, og vasking av gatene hver natt. Rene motsetningen til Oslo, med andre ord. Dette gjør det svært trivelig å gå gatelangs, med flotte fasader på alle kanter. Man finner alt man trenger i en by, men har samtidig en utrolig nærhet til naturen. Bare noen hundre meter utenfor bykjernen begynner det å dukke opp småbruk, med både kuer, hester, sauer, geiter, esler og andre dyr. På tur langs Pista Finlandesa, med flott utsikt over nesten hele byen, passerer man flere av disse. Et fint sted å jogge. I det fjerne ser man høye, snøkledde fjelltopper, som setter en utrolig stemning. Gangturen fra sykehuset mot bysentrum gir deg noen bilder av disse toppene i bakgrunnen til spiret på katedralen, en idyll som vanskelig forsvinner fra netthinnen i ettertid.

Deler av filmen Vicky Cristina Barcelona er forøvrig spilt inn i Oviedo og Asturias, og sitatet fra Woody Allen som står under statuen hans i sentrum oppsummerer kanskje dette avsnittet best. Der står det "...a delicious, exotic, beautiful, clean, lovely, tranquil and pedestrianized city”. 

"It's like it doesn't belong to this world, as if it did not exist...Oviedo is like a fairytale". 

Et eventyr det er verdt å ta del i.

Diverse / tips til andre som reiser dit

Meld deg tidlig inn i Erasmus Oviedo-gruppe(r) på Facebook. Her publiseres all informasjon om sosiale aktiviteter, og det er mange studenter i samme situasjon som deg. Siden brukes for eksempel til å arrangere reiser og aktiviteter, eller å søke bolig.

Tilsvarende har de en egen kullgruppe på medisin, i likhet med det vi er vant med i Oslo. Her finnes all informasjon som trengs, og man får også tilgang til alle forelesninger, apuntes og tidligere eksamensoppgaver gjennom Google Drive som kullet deler.

Annenhver torsdag kveld arrangerte Real Academia de Medicina del Principado de Asturias en forelesning og innlemmelse av nye medlemmer i akademiet. Dette foregikk ved Plaza de América, relativt sentralt i byen. Ofte var temaene knyttet til nevrologi eller psykiatri, mens andre ganger var det for eksempel kunst innen medisinen. Med få forelesninger var det fint med faglig og språklig påfyll her, og attpåtil avsluttet som regel seansene med spanske koldtbord, hvor jeg gjerne forsynte meg rikelig. Også leskende drikker, inkludert vin og øl, ble utdelt gratis. Det hele var både åpent og velkomment for studenter, i den grad at foreleserne pleide å minne på og oppfordre oss til å komme.

Selv om det er Spania, kan det bli kaldt. Det regner visstnok også mye i Oviedo, spesielt på vinterstid. Etter mine begreper var det ikke akkurat avskrekkende mengder vannfall, men de fortalte at det regnet mye mindre enn vanlig den vinteren. Ta derfor med noen varme og vanntette klær, er tipset. Spesielt litt varmere klær innendørs kommer godt med, da strøm er relativt dyrt i Spania, og det ofte er kaldt innendørs tidlig i semesteret. Også vinterfrakken fikk jeg bruk for i ny og ne helt frem til april. Allikevel er det generelt sett noe varmere enn i Oslo, og temperaturen bikket 20 grader allerede flere dager i både januar og februar.

Bussforbindelsene er mange og gode i Oviedo, men personlig foretrekker jeg tog over lange distanser. Det er også like billig som buss om man bestiller tidlig, rundt 20€ til både Barcelona (10 t) og Madrid (4,5 t) fra Oviedo. I kombinasjon med billige ungdomsbilletter, for eksempel for 399 kr fra Oslo til Barcelona, koster det ikke mye å komme seg til Oviedo. I og med at vi hadde egendisponert tid til å jobbe med prosjektoppgaven i januar, reiste jeg tidlig ned til Spania og ble noen uker i Barcelona, før jeg reiste videre til Oviedo. Jeg tok også toget mellom Oviedo og Madrid ved to anledninger. Begge reiserutene kan anbefales, de er både billige, komfortable og effektive. Ellers kan man bruke appen/nettsiden blablacar for å kjøpe plass i en bil, ofte til en billig penge. 

For å reise på utveksling gjennom Erasmus, får man et ekstra stipend på 350€ i måneden, i tillegg til ordinær støtte, samt reise- og evt språkstipend fra Lånekassen. Billige levekostnader i Oviedo gjør at det økonomiske absolutt ikke burde være et hinder for å dra, heller motsatt.

Noen eksamener som resten av kullet tar underveis i 8. semester, må for utvekslingsstudenter tas igjen etter hjemkomst. Dette gjelder i hvert fall for min del farmakologi, rettsmedisin og rettspsykiatri, samt test i kunnskapshåndtering. Om man ønsker å utveksle i både 8. og 9. semester, kan de nevnte eksamenene tas ved hjemkomst i 10. semester. Det er altså kun psykiatrieksamen man gjennomfører i Oviedo. Dette gjorde at jeg kunne legge mer fokus på språklæring og å få med meg mer opplevelser utenom studier enn det som ellers ville vært tilfellet. Allikevel er det jo viktig å være klar over at man er nødt til å hente seg inn igjen senere, ved å ta igjen de manglende fagene. Om man har lyst på et annerledes semester, preget av språklig læring, reising og nye kulturelle og personlige opplevelser, kan jeg anbefale Oviedo på det sterkeste.

Refleksjoner og utbytte

Å dra på utveksling vil nok by på mange nye erfaringer og perspektiver nesten uansett hvor man drar. For meg gir det en stor mestringsfølelse å vite at man kunne etablert seg og levd godt andre steder i verden enn kun i de gamle, kjente kretsene. Man møter spennende mennesker på veien, og lærer mye om både forskjeller og likheter mellom ulike kulturer og individer, inkludert seg selv.

Allikevel er utbyttet jeg holder høyest, en glede over å mestre språket mye bedre enn jeg gjorde før avreise, med et solid grunnlag for å lære enda mer. Dette kan jo ha profesjonelle fordeler, men vil først og fremst være en glede i mitt privatliv.

Fra et medisinsk perspektiv blir man vant til å innhente fagkunnskap på et fremmed språk, selv om mye nomenklatur heldigvis går på tvers av landegrenser innen vårt fagfelt. En del av det som gjør medisin interessant for meg, er at det er universelt. Det får man virkelig følt på under utveksling.

Jeg ser langt flere likheter enn forskjeller mellom hva vi lærer i Oslo og Oviedo, men det er også verdifullt å ta med seg refleksjoner rundt hvordan noen ting organiseres forskjellig. Å få tilbringe dagene på et så flott sykehus som HUCA, er i seg selv en berikelse.

Det fikk meg til å undre over en slags arroganse jeg har opplevd fra nordmenn, både medstudenter, familie og andre - langt fra alt er bedre hos oss i Oslo og Norge, og mye utbytte kan innhentes gjennom utveksling, både personlig og faglig. Samtidig setter man kanskje ekstra pris på sider ved vårt hjemland og kultur som man ikke tilla særlig betydning før, enten det er små eller store aspekter. For eksempel syns jeg vi er langt flinkere til å plukke opp våre kjæledyrs ekskrementer enn våre amigos i sør. Innenfor et medisinsk perspektiv, kan jeg si at jeg tror våre pasienters personlige preferanser nok er mer i fokus i Norge, i stedet for legen som uimotsigelig autoritet.

Det mest uventede utbyttet jeg tar med meg fra utveksling, er en følelse av europeisk samhold. Konseptet Erasmus har mye av æren for dette. Det var flere organiserte aktiviteter enn jeg hadde forestilt meg, og hele semesteret ble dermed spekket av opplevelser fra ende til annen. Det kan hende dette hadde mye å gjøre med mitt fokus og forventninger før jeg dro, men for min del ble det altså en positiv overraskelse. Det kommer også som et resultat av at jeg har blitt kjent med mange ikke-europeere, deriblant amerikanere, brasilianere, japanere, kinesere, russere, meksikanere, colombianere, peruanere, argentinere, chilenere, bolivianere, salvadoranere og honduranere. På tross av språk, mener jeg Spania har mer til felles med resten av Europa enn Latin-Amerika. Det er egentlig første gang jeg opplever å være del av et europeisk fellesskap. Om dette har å gjøre med at vi nordmenn er langt nord, ute av EU eller andre ting, vet jeg ikke. I hvert fall identifiserer jeg meg langt mer som en europeer nå enn tidligere, og det er på et vis tilfredsstillende å kjenne tilhørighet til noe større. Jeg har gradvis begynt å tenke på Europa som mer ekvivalent til USA enn jeg gjorde før: Et samlet fellesskap oppbygd av mange relativt ulike enheter. Spesielt nå om dagen kan man argumentere for at vi er mer forente i Europa, enn i statene som gjennom sitt navn hevder de skal være det.

Det er mange måter en utveksling kan være en berikelse på, både ventede og uforutsette. Uansett motiv for å dra, tror jeg man kommer hjem igjen med en stor tilfredshet over at man er mange erfaringer rikere.