Berlin, Tyskland

Eksamen

Multiple choice, skriftlig, 60 minutt * 3

Nevrologi

Øre/nese/hals/øye

Psychiatri

Studieopplegg

Studiet er lagt opp i moduler, som varer i 4 uker hver. Kullet på hvert ”semester” er stort og deles derfor opp i 3 mindre klasser som starter med forskjellige moduler. På slutten av ”semesteret” har hver klasse kommet igjennom de 3 modulene. Ved min utveksling fra Oslo på 7. semester hadde jeg:

Modul 29:  Øre/nese/hals/øye

Modul 30: Nevrologi

Modul 31: Psychiatri

Modul 32: Valgfag

Da jeg utvekslet var det ikke mulig å bytte Psykiatri bort med praksis i klinikken lenger, så dette får man altså dobbelt opp når man kommer tilbake til Norge.

Videre er hver klasse delt opp i enda mindre grupper (på ca 5. personer) hvor man bare er sammen med tyskere fra Charité (altså ikke andre erasmusstudenter). Du har hele den obligatoriske undervisningen sammen med den lille gruppen din.

I hver modul har man ulike typer undervisning. Og man får på begynnelsen av første modul tildelt et signaturkort man må ta med seg hele semesteret, på de delene av undervisningen som er obligatoriske, for å samle inn underskrifter (i tillegg må man huske å skrive under på lærernes lister etter hver obligatoriske undervisning). Ila mitt semester måtte vi delta på 85% av den obligatoriske undervisningen. Det var videre litt vrient å bytte den obligatoriske undervisningen som man hadde fått tildelt. På signaturkortet står det hva som er obligatorisk og hvor mye man må delta på for å kunne gå opp til eksamen. Les signaturkortet nøye ved studiestart. Hva man syntes er bra eller dårlig undervisning tror jeg man må erfare litt selv underveis.

Nedenfor har jeg skrevet litt om de forskjellige undervisningsformene jeg hadde ila mine moduler.

Ikke-obligatorisk:Forelesning

Dette var kanskje den undervisningsformen jeg syntes var bedre enn i Oslo, kanskje særlig da alle undervisningsformene ved universitetet er  knyttet opp mot helt konkrete og nokså detaljerte læringsmål slik at foreleser og student har en bedre forståelse av hva som skal undervises og læres.

Obligatorisk:Seminar

Egentlig det samme som en forelesning, bare at man har slått sammen noen grupper fra sin klasse og dermed sitter igjen med et mindre antall studenter. Meningen er å kunne gjøre undervisningen mer interaktiv enn forelesningene og gjøre det enklere å stille spørsmål underveis.

PWA in Großgruppe:

Noe av det ”samme” som seminar

Prepareringskurs

Her hadde vi forelesere i anatomisalene som tok oss med gjennom ulike preparater og stilte spørsmål underveis.

SPU + PNU

Dette er det samme som smågruppene ute på sykehusene ved universitetet i Oslo, altså klinikk.

Klinikken i Tyskland syntes jeg var noe dårligere sammenlignet med min opplevelse ved UiO. Det var ikke alltid vi fikk snakket med pasienter og heller ble sittende med en lege som pratet i 3 timer. Vi fikk ikke øvd på øyeundersøkelse.

Dette er den eneste undervisningsformen hvor du kun er sammen med din gruppe og ikke er slått sammen med andre grupper.

IÄ-falle

Her møtes grupper fra klassen for å gjennomgå caser som de har opplevd i SPU+PNU sammen med en lege med klinikkerfaring.

POL

Her er man 2 grupper slått sammen med en fast underviser gjennom hele semesteret. På POL går man gjennom ferdiglagde caser med underviser. På slutten av hver POL bestemmer man seg for nye læringsmål man ønsker å lære og gjennomgå til neste POL.

Blackboard

Interaktiv læring 1 gang per uke på læringsportalen Blackboard, med fakta og quiz om ulike temaer. Her kan man også sende inn spørsmål til en lærer.

Det aller meste av min undervisning skjedde på sykehuset Campus Charité Mitte (CCM) og Carité Campus Virchow Klinikum (CVK) som ligger svært nært hverandre. I tillegg har man også ha undervisning på sykehuset Campus Benjamin Franklin (CBF), ca. 50 min unna med kollektivtransport fra de andre sykehusene.

Alt-i-alt syntes jeg undervisningen ved Charité på mange måte kan minne om undervisningen ved UiO. Mye er bra og mye er dårlig. Jeg prøvde å delta på det meste, dette for å lære meg tysk (da all undervisning er på tysk) og fordi jeg etterhvert fikk meg venner i klassen.

Til alle de ulike undervisningsformene er det tilknyttet konkrete læringsmål. Læringsmålene som er merka som ”ferdigheter” og ”kognitiv læring” ble på min eksamen ikke testet. Selv brukte jeg disse læringsmålene aktivt og hentet informasjon fra notater, forelesningspresentasjoner og PDF-er som tidligere elever hadde skrevet for hver modul. Hadde jeg skulle gjøre semesteret om igjen ville jeg kun lest meg opp på forelesningene og den medisinsk tyske læringsportalen ”Amboss”. Med Forelesningene får du en følelse av hva som er vektlagt og Amboss gir videre en litt mer utfyllende informasjon med bare det viktigste du trenger å vite om hvert emne. Det var også mye bra i PDF-ene fra tidligere elever, men tror jeg kunne spart en del tid ved å ikke bruke dem.

Rett før eksamen anbefaler jeg å bruke den studentutviklede nettsiden ”olm”. Her er tidligere eksamensspørsmål lagt inn for at man skal kunne teste seg og få en følelse av hva som kommer på eksamen. Det var også mulig å få tak i eksamensheftene fra 2 semestre bakover i tid. Bla ble noen av spørsmålene her gjentatt på min eksamen.

Jeg tror pensum-mengden er noe av den samme som i Oslo, siden man i tillegg må ta Psykiatri. Siden min tysk var svært rusten da jeg startet tok det også lengre tid å komme seg igjennom pensumet enn hva jeg er vant med. Samtidig merket jeg raskt utover i semesteret hvor mye tysken min forbedret seg og hvor mye enklere det ble å studere.

Eksamen

Jeg følte eksamensmengden og vanskelighetsgraden var noe av det samme som i Norge. Jeg forstod lenge før jeg tok eksamen at språket ikke kom til å være den utfordrende delen, men heller, som i Norge, det å komme seg gjennom pensumet.

Jeg ble testet i 3 av de 4 modulene (den siste modulen man tar er et valgfag hvor man ofte kun gjennomfører en presentasjon eller lignende). Man fikk 1 time på hver av de 3 modulene med pauser i mellom (noe som ga en fin mulighet til å senke skuldrene og klargjøre hodet for neste modul på eksamensplanen). De fleste av spørsmålene var hva man kunne forvente etter undervisning og læringsmål, men det kom også spørsmål du aldri ville funnet svaret på uansett hvor godt opplest du hadde vært på forhånd. Jeg opplevde i etterkant av eksamen en bred enighet om hva som var vanskelig og ikke, så om du sitter fast med spørsmål underveis er du ikke alene.

Noen greie nettsider å kjenne til:

https://looop.charite.de/Nedlastning av spesifikk studentkalender til mobil/komputer:

-> Studierende ->Studiengänge -> Modellstudiengang -> Wintersemester 2016 ->   x.Fachsemester -> Mxx -> Polgruppe   xx

Nedlastning av PDF med alle læringsmål for de ulike modulene

www.lms.charite.deNedlastning av forelesninger

Einloggen -> Modulwählen -> Woche wählen -> Veranstaltung wählen   ->  Folien runterladen

Om tilgang til modulen din ikke er gitt kan du sende en mail til elearning@charite.de

www.olmen.de

Gamle eksamensspørsmål

Få tilgang gjennom en student på kullet som allerede har tilgang.

Oppfølging fra lokale studieveiledere etc.

Før ankomst fikk jeg tilsendt en studieplan (som jeg ikke forstod noe av) og en Charité-guide. Før semesterstart fikk jeg tilsendt en del mailer ang. informasjon kontoret ved Charité ønsket å få tilsendt fra meg. Bla. mottok jeg et dokument (immunization form) hvor jeg måtte få fastlegen min til å fylle ut min vaksinasjonsstatus, ta noen blodprøver og signere. Dette er det jeg opplevde som mest stressende da mailen kom så sent at jeg fikk dårlig med tid. Av vaksiner var de interessert i: Measles, Mumps, Rubella (MMR), Tetanus/Diphtheria, Varicella, Hepatitis B, Polio, Pertussis. Av blodprøver var de interessert i: Varicella, Hepatitt B, Hepatitt C, Tuberculose.

De fleste mailene jeg fikk tilsendt var på tysk, og da jeg hadde spørsmål til kontoret ved Charité fikk jeg alltid svar på tysk. Dette var en fin måte å lære seg språket på. Mange mailer ble altså sendt til og fra Nikola Lepom og Angelika Cernitori som sitter ved Charités internasjonale kontor (ChIC). Jeg opplevde dem som svært behjelpelige ila mitt opphold. Mailene deres kan virke litt skarpe, men så lenge man er tidlig ute, forholder seg til informasjonen de gir og er tydelig tilbake, går det veldig greit. På begynnelsen av semesteret blir det holdt et obligatorisk informasjonsmøte av Nikola Lepom og Angelika Cenitori hvor man bla. også kan stille spørsmål om det er noe man lurer på.

Den aller beste informasjonskilden jeg brukte underveis var ulike ”Erasmusmedisinstudentgrupper” i WhatsApp. Tidlig på semesteret ble jeg lagt med i noen forskjellige grupper her, bla. en hvor det ble sendt meldinger om sosiale initiativ og en annen hvor man kunne stille spørsmål omkring studiet og annet. Ved Charité har de egne studenter (Erasmix) som under semesteret setter i gang aktiviteter for de medisinske eramsusstudentene ved Charite. Disse studentene var veldig behjelpelige når man stilte spørsmål i WhatsApp og kom med gode svar.

I tillegg fikk jeg også mange svar på det jeg lurte på når jeg spurte medelever i klassen min.

Språk

Språket var desidert den alle største utfordringen, men også den største gleden og mestringen ila semesteret!

For å begynne ved Charité må du dokumentere at ditt språkelige nivå er på B2 ved å gjennomføre en av deres språktester på internett. Man deler inn i A1, A2, B1, B2, C1, C2, fra svakest til sterkest språklig. Jeg skårte A1 et halvt år før semesterstart (altså det laveste språknivået) og forstod at noe drastisk måtte til for å komme opp til et B2 nivå. Jeg hadde tidligere hatt tysk både på ungdomsskolen og videregående, men pga manglende interesse og lite motivasjon var alt jeg da kunne glemt. Derfor dro jeg ned til Berlin 2 mnd i forveien og deltok på 2 intensive språkkurs (på 4 uker hver), samtidig som jeg gjennomgikk gramatikk og oppgaver på ” http://mein-deutschbuch.de”. Jeg fikk meg på dette tidspunktet også en Tandempartner, via facebooksiden ”Norsk i Berlin”, som jeg møtte ca. 1 gang i uken hvor vi snakket 1 time norsk og 1 time tysk. Av forberedelser før dette leste jeg i sommerferien ”memo: lær tysk”, hvor man lærer noen gode huske-teknikker, samtidig som man opparbeider seg et ok vokabular. Med dette klarte jeg testen akkurat.

Det ene kurset jeg gikk på fant jeg da jeg ankom Berlin (PSP sprachpunkt) og det andre ble avholdt ved Humboldt. For å delta ved intensivkurset ved Humboldt måtte man være raskt ute og melde seg på tidlig i forveien (flere mnd i forveien, sjekk dette ut på nettsidene deres: https://www.sprachenzentrum.hu-berlin.de/de/svdi/sept). Da jeg startet her havnet jeg egentlig i en B1-gruppe, men spurte om jeg ikke kunne få være med i en B2-gruppe. Selv om dette var mer utfordrende følte jeg samtidig at læringskurven ble enda brattere. Til sammen kostet kursene ca. 4000 kr + 4000 kr, noe som gikk helt fint da jeg senere på semesteret fikk språkstipend gjennom lånekassen som dekket utgiftene godt.

Det er viktig å huske på at som norsktalende har man mtp vokabular en fordel, da svært mange tyske ord er de samme som på norsk, noe som gjør forståelsen enklere. Når man ankommer Berlin skjønner man raskt at man helt fint kan klare seg uten tysk, og at flere av de internasjonale studentene foretrekker å snakke engelsk. Da min største motivasjon for å utveksle til Tyskland var å lære tysk prøvde jeg derfor underveis å være konsekvent på å skrive, lese og snakke tysk (særlig når tyskere snakket engelsk til meg) og fikk raskt venner som var interessert i det samme. Det tror jeg at jeg har hatt mye igjen for.

Bolig

Å finne bolig var vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Til å begynne med la jeg i mai ut en tysk boligannonse på www.wg-gesucht.de. På tross av dette var de fleste av tilbudene jeg fikk nokså tvilsomme, eller ganske spesielle. Det var først da jeg la ut en annonse på facebook-gruppen ”Norsk i Berlin” at ting begynte å løsne for min del. Å melde seg inn i denne facebook-gruppen anbefaler jeg derfor sterkt. En annen mulighet, som jeg virkelig ville vurdert om jeg skulle utveksle om igjen, er å finne noe for korttidsleie når du ankommer Berlin og deretter prøve å finne en bolig sammen med noen andre erasmusstudenter fra språkkurset eller fra medisinstudiet.

Jeg endte opp med å betale 475 Euro per mnd. for en leilighet i bydelen Neukölln med gode muligheter for restauranter, uteliv og andre fasiliteter. Å bo i en bydel, som på mange måter ligger såpass sentralt til, var gull hvert, særlig da jeg fikk besøk fra Norge. Mtp avstand til de ulike sykehusene vi hadde undervisning på var lokalisasjonen ikke fullt så sentral, og jeg brukte ca. 40 min med kollektivtransport til hvert av sykehusene hjemmefra. Om man ønsker å prioritere kort reisevei til undervisning vil jeg anbefale bosteder i nærheten av Campus Charité Mitte (CCM) eller Carité Campus Virchow Klinikum (CVK). Bydelene Mitte, Kreuzberg, Friedrichshain og Prenzlauer Berg er også bydeler som ligger sentralt i Berlin, er hyggelige, hippe og et godt utgangspunkt om man vil oppleve mye av hva byen har å tilby.

Sosiale forhold: 

Å få seg venner opplevde jeg ikke som noe problem. Allerede ila sommerferien tok ei spansk student initiativ til en felles WhatsApp gruppe som ble spredd via mail fra det internasjonale kontoret, noe som gjorde det lett å finne på ting når man ankom byen. I tillegg fikk vi også tidlig mulighet til å sende inn et ønske om Erasmus-Buddy (=personlig fadder). Dette er en tysk medisinstudent ved Charité som man kan stille spørsmål til og evt. bli bedre kjent med. Noen av erasmusstudentene jeg ble kjent med ble venner med sine Erasmus-Buddyer.

Gjennom språkkurset på Humboldt ble jeg kjent med mange hyggelige erasmusstudenter som ikke studerte medisin. Vi var alle i samme situasjon, var interessert i å få nye venner og i å utforsket byen sammen.

Siden semesteret er delt opp i sirkulerende moduler, og da det, som i Norge, er vanlig å ta permisjon eller gjøre noe annet ila studieløpet, opplevde jeg klassemiljøet på Charité veldig annerledes sammenlignet med UiO. De fleste av studentene i klassen kjente hverandre ikke fra før og jeg følte at de var like mye med på å bli kjent med hverandre, som jeg var med på å bli kjent med dem. Som i Oslo hadde noen av dem et miljø utenfor studiet, og det ble bare med hyggelige samtaler i kantinepausene, mens andre var interessert i nye venner.

Studentorganisjasjonen Erasmix er en gruppe som består av tyske medisinstudenter som gjennom hele semesteret arrangerer sosiale sammenkomster som temakvelder, fester, filmkvelder, utflukter osv. Bla. var jeg med på tur til Bremen som virkelig kan anbefales! Det var gjennom Erasmix jeg traff mine Erasmus-venner.

Eramus-Freunde er en gruppe som består av pensjonister som inviterer utvekslingsstudenter med på forskjellige kulturelle arrangementer i Berlin. Selv benyttet jeg ikke dette tilbudet, men fikk høre mye positivt om det.

Fritid

Mulighetene for hva man kan drive på med i Berlin er enorme, og på tross av et halvår i byen blir jeg nødt til å komme tilbake på ferie for å få med meg ”alt”.

Det jeg syntes skilte seg mest ut i Berlin, ift Oslo, var utelivet. Det finnes utallige restauranter i Berlin, med alt du kan tenke deg av god mat og drikke, til en billig pris (feks.”Cocolo Ramen X-berg” i kreuzberg eller ostekake på ”Five Elephant Kreuzberg”). Utesteder og klubber er også en opplevelse i seg selv, med tanke på interiør og musikkonsept er de helt forskjellig fra hva man er vandt med i Norge (feks. Klunkerkranich, Multilayerladen eller Kater Blau).

Om man interesserer seg for idrett finnes det et enormt tilbud for studenter (https://www.hochschulsport.hu-berlin.de/de). Om man vil være med på en spesifikk sport eller i et spesifikt lag er det lurt å være tidlig ute så man får plass. Selv deltok jeg i en svømmeklubb som var åpen for alle, og ikke bare studenter. Her var jeg med på treninger 2-3 ganger i uka.

Av kultur er det en drøss man kan se og oppleve. Av mine kulturelle høydepunkt kan jeg nevne ”Teufelsberg” (et kunstig oppbygget urbant berg med snåle bygninger og masse kunst) og ”Neues Museum” (for de som er glad i historie). East Side Gallery er en fin måte å få oppleve Berlinermuren og samtidig politisk og urban kunst.

Om man starter på vintersemesteret vil jeg anbefale å komme litt tidligere enn semesterstart slik at man får opplevd noe av sommeren i Berlin. Det finnes utallige flotte parker, med sine helt egne kjennetegn (For eksempel kan du jo ta en piknik med venner på ”Tempelhofer Feld” eller dra på ”vintage-jakt”/”karaoke-underholdning” en tidlig søndag i Mauerpark).

Marknaden som finner plass i Maubachufer-gaten i Neukölln enkelte søndager er også noe å nevne. Når jula nærmer seg kan jeg anbefale julemarknaden Späthsche Baumschulen, da den ikke er så turistifisert. Evt. kan man også ta bussturen sammen med noen venner til byen Dresden sør for Berlin for å oppleve julemarknadene her.

Noe annet som er greit å merke seg er at Berlin byr på utrolig god sykkeltrafikk! Selv kjøpte jeg ikke noen sykkel, men vet at det er flere som har hatt glede av dette. Kollektivtransporten i Berlin er også veldig bra, og helt essensiell da byen er så stor. Når du mottar semesterkortet ditt vil dette fungere som kollektivbillett i Berlin.

Diverse / tips til andre som reiser dit: 

Det er lurt å bestille time hos Bürgeramt i god tid før avreise (https://service.berlin.de/dienstleistung/120686/). Gjennom Bürgeramt registrer man seg som beboer i Berlin, noe man trenger for å skrive seg inn på universitetet.

Last ned google-maps! Dette er en kjempefin App til å lagre steder du har vært eller ønsker å besøke. I tillegg er det masse anmeldelser her.

Jeg er ekstremt takknemlig for mitt opphold i denne byen og anbefaler utveksling til Berlin på det sterkeste! Hvis det er noe du lurer på er det bare å ta kontakt.