Heidelberg, Tyskland

Eksamen

Nevrologi, OSCE, 25. oktober
Nevrologi, skriftlig (multiple choice), 26. oktober
ØNH, OSCE 8. november
ØNH, skriftlig (multiple choice), 22. november
Øye, skriftlig (multiple choice), 22.  november

Om eksamen:
Alle eksamener er på tysk. Eksamenene tar i stor grad utgangspunkt i forelesninger. De skriftlige eksamenene var i varierende grad svarende til tidligere eksamener. Man kan spørre medstudenter om link til dropbox/google drive med tidligere eksamensoppgaver og ressurser til osce.
På Nevrologi- og ØNH-eksamen fikk erasmusstudenter ekstra tid. Imidlertid var alle erasmusstudentene ferdig ila normal eksamenstid.  I nevrologi var det mulig å ha med ordbok. På øyeeksamen ble spørsmålene og alternativene vist på en skjerm foran i eksamenslokalet. Man hadde  liten tid til hvert spørsmål, dette var utfordrende.
Nevrologi-OSCE hadde fem stasjoner. Man vet hvilke ferdigheter som testes på forhånd. Eksaminatorene var hyggelige.
ØNH-OSCE hadde tre stasjoner; presentasjon av en case, undersøkelsespost (med skuespiller-pasient) og spørsmålspost. Pasienten til casen finner man selv på poliklinikk.

Studieopplegg

Nevrologi: Det var fire uker undervisning med skriftlig eksamen og OSCE i slutten av modulen.
Undervisningen bestod av forelesninger, PBL, seminarer og smågrupper. Smågruppene og PBL-ene var obligatoriske.
Undervisningen var gjennomgående god. Studieopplegget var ryddig og oversiktlig. Undervisning som tematisk hang sammen ble lagt til samme dag. Informasjon om undervisningen,timeplan og powerpointer ble lagt ut på nett. Nevrologiundervisningen startet med repetisjon av grunnleggende nevrofysiologi og nevroanatomi samt innføring i undersøkelsesteknikk. Tatt i betraktning av fagets størrelse og kompleksitet var innføringen noe kort og man er tjent med å ha forberedt seg på forhånd. Smågruppene i nevrologi var jevnt gode. Vi så flere spennende pasienter og fikk øvd på undersøkelsesteknikk. PBL-ene var uformelle og hyggelige, læringsutbyttet var varierende. Alt i alt oppfattet jeg nevrologiundervisningen som systematisk og grundig. Jeg fikk mye ut av denne modulen.
Nevrologi-koordinatoren var behjelpelig og svarte raskt på mail.

ØNH og øye:
ØNH- og øyemodulen hadde undervisning i den samme perioden på fire uker. Undersølsesteknikk-kurs (øye), smågruppeundervisning (ØNH og øye) og seminarer (ØNH) var obligatorisk. Det var ØNH undervisningen de første to ukene. Øyeundervisningen var hovedsakelig de siste to ukene, men forelesningene i øye gikk over fire uker. De to ukene med ØNH avsluttes med OSCE-eksamen. Det var skriftlig eksamen etter fire uker i ØNH og øye. Før modulen starter får man tilsendt et skriv på mail med all nødvendig informasjon. Modulkoorinatorene er også her behjelpelige dersom man skulle ha spørsmål.

ØNH-undervisningen bestod av forelesninger, undersøkelseskurs (første dag, obligatorisk), smågrupper/seminarer (obligatorisk) og pbl (obligatorisk). Det var mulighet for å hospitere på poliklinikk, man kunne være med på operasjoner, og det var anledning til å følge lege på post. OSCEN kom relativt tidlig (torsdag andre uke). Forelesningene hadde hovedfokus på sentrale sykdomsbilder. Seminarene (obligatoriske) gikk mer i dybden.

Øye-undervisningen bestod av forelesninger, smågrupper (obl), og skills-check. Det var mulighet for å være med på operasjons-simulator og hospitering på avdeling. Skills-check er ingen test, men heller et undersøkelseskurs – ingen ting å grue seg til.

Øye-hospitering:
Hospiteringen komplementerte forelesningene på en god måte. Det var mange interessante kasuistikker. Vi fulgte stort sett leger på poliklinikk. Legene hadde varierende erfaring, noen virket svært uerfarne. Under hospiteringen var vi stort sett passive observatører. Utbyttet var i stor grad avhengig av hvilken lege man fulgte. Noen leger forklarte mye og involverte oss, hos andre leger satt vi bare og så på. Vi ble godt tatt imot, selv om legene arbeidet under stort tidspress. 

ØNH-hospitering:
Også her var læringsutbyttet avhengig av hvilken lege vi fulgte. Vi fikk assistere på flere ulike operasjoner. Operasjonene var interessante, og professorene forklarte og viste underveis.

Kull-/gruppestørrelse

Vi var rundt 40 studenter i nevrologi og ØNH/øye. PBL/smågruppene i nevrologi bestod av ca 8 studenter. I smågruppene i ØNH og øye var vi ca 15 studenter.

Oppfølging fra lokale studieveiledere og koordinator ved UiO etc.

Både erasmuskoordinatorene og koordinatorene for de ulike medisinmodulene var på alle måter behjelpelige og svarte raskt.

Språk

Undervisning og eksamen foregår på tysk. Jeg snakker tysk flytende etter både tyskstudium og opphold i Tyskland. Selv om jeg hadde et godt språklig utgangspunkt hadde jeg utbytte av språkkurset. Språkkurset inndeles etter nivå, undervisningen var god og man ble kjent med andre erasmusstudenter. Man kan søke om språkstipend fra lånekassen.

Bolig

Jeg søkte på bolig via Studierendewerk og fikk tildelt rom i et firemannskollektiv. Romløsningen var heller praktisk enn koselig – en lang gang med fire rom etter hverandre, i enden var kjøkkenet. Det var delt kjøkken/oppholdsrom og to bad. Rommet var enkelt møblert med en seng, skrivebord og stol, hylle, og skap. Alle rom hadde veranda. Rommet kostet ca 3000kr i måneden.

Jeg bodde i «Neuenheimer Feld 129». Herfra var det kort avstand til «Kopfklinik», dvs hodeklinikk (noen min med sykkel), der nesten all undervisning foregikk. Det tok ca 10 min til Altstadt med sykkel. Det var bussholdeplass rett utenfor studentboligen. Som student kan man kjøre gratis kollektivt i helgen og etter kl 19 på hverdager.

Jeg betalte leien for hele oppholdet kontant i september. Dette kostet litt ekstra (ca 15 euro (?)), men jeg syntes det var verdt det, da jeg slapp å åpne tysk bankkonto.

Sosiale forhold og fritid

Erasmus student network (ESN) arrangerer mange sosiale eventer, bl.a. pubkvelder, fester og utflukter. Arrangementene ligger på facebook.

Gjennom språkkurset blir man kjent med andre utvekslingsstudenter.

De tyske medisinstudentene var lette å bli kjent med. De var inkluderende og hyggelige. Vi ble invitert med på fester og bedt på middag.

Heidelberg er en relativt liten by (ca 160 000 innbyggere) som bærer preg av å være en gammel universitetsby. Det meste foregår i gamlebyen. Det er mange gamle «kneiper» og gode restauranter i Heidelberg. I tilegg er det flere hyggelige små kafeer og butikker. Mange av stedene tar de kun kontanter.

Heidelberg og områdene rundt har flott natur. Elven Neckar renner gjennom Heidelberg. Langs elvebredden er «Neckar-wiese», et fint sted for grilling og piknik når været tillater dette. Det er flere turmuligheter, og ESN arrangerer bl.a. tur til Thingstätte og Königsstuhl.

Hochschulsport (Studentidrett) har flere gratis gruppetreningstimer uten påmelding for studenter. I tillegg er det flere kurs og idretter med kursavgift. Disse krever forhåndspåmelding.

Julemarkedet i Heidelberg er flott. Det åpner i slutten av november. Hit drar mange tyskere etter arbeid/studium, og det er et hyggelig sted å tilbringe ettermiddager og kvelder. For øvrig bør man også få med seg julemarkedet i Strasbourg, en drøy times togtur.

Praktisk

Man bør ha sykkel i Heidelberg. Bussene kjører relativt sjeldent og bruker lang tid. Jeg leide sykkel fra Swapfiets og var fornøyd med denne. Eventuelle reparasjoner er inkludert her.

Man trenger «Kittel» (hvit frakk) til smågrupper, eksamen og praksis.  Frakk koster ca 25 euro og kan bl.a. kjøpes i bokhandelen i Neuenheimer Feld. Til nevrologiundervisningen trenger man reflekshammer (kan også kjøpes i bokhandelen).

Immatrikulasjon og eksmatrikulasjon skjer ved personlig oppmøte. Det er generelt en god del byråkrati og papirarbeid, men det er stort sett klart og oversiktlig hva som må gjøres. Det er mye hjelp å få av erasmuskoordinatorene både i Norge og Tyskland.

Refleksjoner og utbytte

Det er interessant å se hvordan helsevesenet fungerer i et annet land som vi naturlig kan sammenlikne oss med. Selv om det var unntak, var legene gjennomgående langt mer autoritære i lege-pasientforholdet i Tyskland. Kommunikasjonen var mindre pasientsentrert og det var lagt mindre vekt på å gi pasienten forståelig og tilstrekkelig informasjon. Med dette utgangspunktet ser jeg nå i større grad verdien av undervisningen i pasientkommunikasjon som vi har i Norge. Det er utviklende å møte en annen kultur, både i sosial og profesjonell sammenheng. Man møter leger og studenter som arbeider med samme fag i et annet land, i en annen organisatorisk, kulturell og helsepolitisk situasjon. Dette vil gi nye ideer, større fleksibilitet og muligens også større kreativitet.