München, Tyskland

Eksamen:

Skriftlig, multiple choice eksamen i nevrologi (30 spørsmål), ØNH (25 spørsmål) og øye (25 spørsmål), samt muntlig-praktisk eksamen i nevrologi og ØNH. Skriftlig eksamen foregår i det store auditoriet i Max von Pettenkoffer Institutt (Campus Innenstadt), man krysser av oppgavene på en iPad. Muntlig-praktisk eksamen avlegges i løpet av den siste kliniske smågruppen og varer i ca. 15 minutter per kandidat.
Studieopplegg

Modul 4 deles inn i 2 blokker: øye, psykiatri og dermatologi + nevrologi, ØNH og psykosomatikk. Undervisningen i øye foregår på Campus Innenstadt ved Sendlinger Tor (Mathildenstrasse 8), mens undervisningen i nevrologi og ØNH - på sykehuset Klinikum Grosshadern (Marchioninistrasse 15). Som UiO-student er man kun forpliktet til å følge undervisningen i øye, ØNH og nevrologi, noe som gir deg en god del fritid. Kullet deles i to, slik at man starter med en av de to blokkene; undervisningen varer i ca. 8 uker, deretter har man eksamen i de fagene man nettopp har hatt, for så å begynne med en ny blokk. Opplegget er veldig likt det vi er vant til hjemme ved UiO: forelesninger (Vorlesung), kurs og smågrupper (Bed Side Teaching), derav kurs og smågrupper er obligatoriske. Man må skrive ut loggbok i hvert fag og selv sørge for å innhente underskriftene. Det er strenge krav til oppmøte: som regel har man kun lov til å ikke møte opp til ett kurs og en smågruppe i hvert fag.

Sammenlignet med Oslo er det ganske få forelesninger. Forelesningene er som regel av høy kvalitet og holdes av forberedte, dyktige forelesere, men en ulempe ved det er at man ikke får like mye fagstoff i plenum – man må vie mye mer tid til selvstudier. Det er ikke noen definerte litteraturlister, men av erfaring holder det å lese i Kurzlehrbücher og lærebøker i serien Endspurt Klinik, som kan lånes på et medisinsk bibliotek. Til gjengjeld får man adgang til læringsplattformen Amboss - den inneholder alle relevante kapitler, som er skrevet på en god og konsis måte; i tillegg kan man teste kunnskapsnivået sitt ved hjelp av utallige quiz. Andre nyttige ressurser er Moodle (inneholder PP-presentasjoner og podcasts) og docsdocs (inneholder massevis av gamle eksamensoppgaver, svært nyttig når man skal ha mengdetrening). Kurs og kliniske smågrupper er imidlertid veldig like som i Oslo, med noe varierende kvalitet på undervisningen. Disse er som sagt obligatoriske, og man må passe på å ta med seg loggboken sin. Du må møte opp i frakk til kliniske smågrupper, og du må faktisk kjøpe deg din egen legefrakk (Kittel på tysk) som du skal bruke gjennom hele semesteret.
Som UiO-student er man også forpliktet til å ha hospitering (Famulatur) i nevrologi (2 uker), ØNH (1 uke) og øye (1 uke). Dette er noe man må arrangere på forhånd ved å kontakte de respektive sykehusene/avdelingene og lage personlige avtaler med overleger/koordinatorer. Hospiteringen kan potensielt være et veldig bra supplement til undervisningen man får ellers, for da får man som regel øvd masse på praktiske ferdigheter og testet kunnskapene sine i den kliniske hverdagen. Det er best å ta alle disse 4 ukene mens man har øye, fordi da har man en veldig tom timeplan med masse frie dager. Personlig har hospiteringen ved nevrologisk avdeling vært desidert best og morsomst. Jeg ble utplassert på en sengepost og hadde faste oppgaver: ta blodprøver, ta opp anamnese og undersøke, utføre kognitive tester og mye mer. Jeg var også glad for at de hadde to sisteårsstudenter på sengeposten, noe som gjorde terskelen for å spørre om hjelp mye lavere – og sørget for en uhøytidelig atmosfære. Generelt er legene veldig hyggelige og opptatte av at man skal lære. Hospitering på ØNH var også ganske bra, spesielt fordi jeg fikk spennet i faget – sengeposter, poliklinikk og operasjoner, noe som var veldig gøy. Hospitering på øyeavdelingen var dessverre litt skuffende, da legene var for det meste veldig opptatte og hadde veldig lite tid til å forklare ting eller «slippe» meg til pasienten. Sett under ett har hospiteringen likevel vært en hyggelig opplevelse med et godt faglig utbytte.

Kull-/gruppestørrelse

Kullet er på ca. 300 studenter. Det er som regel 6 studenter på kliniske smågrupper og 24 på kurs/seminarer. Modul 4 er et ganske hektisk semester for de tyske studentene, men man blir godt kjent med medstudenter på sin kliniske smågruppe.

Oppfølging fra lokale studieveiledere og koordinator ved UiO

Oppfølgingen fra koordinatoren i Oslo har vært på toppnivå, med god informasjon, raskt svar på e-poster og nyttige påminnelser. Dette kan dessverre ikke sies om oppfølgingen fra lokale studieveiledere ved LMU. All informasjon man trenger før studiestarten fås i siste liten og i form av lange, tunge e-poster. Viktige ting som lenker til timeplanen, eksamensdatoene og nettressursene fikk jeg via bekjente eller ved å sende forespørsel direkte til dekanatet. Erasmus-koordinatoren i München (Fr. Lechner) svarer aldri på e-poster, og man må møte opp direkte på hennes kontor (Bavariaring 9) hvis man trenger svar – da er det også en fordel om man kan forklare seg på tysk. Oppfølging fra hennes side har ikke vært på tilfredsstillende nivå, og jeg vil anbefale å ta kontakt direkte med modulkoordinatoren eller dekanatet.

Språk

All undervisning og alle eksamener foregår på tysk. Selv om nivå B2 kan virke veldig skummelt og vanskelig, har man virkelig en fordel som norsk medisinstudent. Norsk og tysk tilhører jo samme språkgruppe, og en god del ord og uttrykk er ganske like. Det er noen ord og uttrykk man må bare lære seg i starten, men etterpå vil man kunne bruke og forstå dem helt automatisk, også i eksamenssituasjoner. Svært mange medisinske fagbegreper er lånt fra latin, gresk og engelsk, noe som gjør lesing overraskende overkommelig. Et lite problem kan være kommunikasjon med pasienter, spesielt de eldre, som snakker bayersk dialekt i stedet for Hochdeutsch, men man kan alltid be om å omformulere eller forklare med andre ord. Dessuten behersker de fleste legene og medstudentene engelsk på et høyt nivå, i tilfelle man skulle stå helt fast. Noe jeg virkelig vil anbefale er å få med seg språkkurset som LMU arrangerer før semesteret. Informasjon og påmelding finner man på nettsidene til LMU. Dette er en gyllen mulighet til å friske opp sine tyskkunnskaper og lære om den tyske akademiske kulturen før man starter med undervisningen.

Bolig

München er kjent for å være en ganske dyr by, og boligmarkedet er et godt eksempel på det. Prisene er nesten på nivå med Oslo, og det er veldig vanskelig å skaffe seg bolig på det private markedet. Det er verdt å søke om å få studentbolig fra Studentenwerk (tilsvarer SiO), men man må belage seg på å måtte leie privat. Det finnes en rekke grupper og nettsider hvor man kan publisere annonser, og det var også slik jeg fant leiligheten min. Et lite tips: det beste er å bo i nærheten av T-banelinjen U6, fordi det er den beste måten å komme seg til Klinikum Grosshadern på (der all undervisning i nevrologi og ØNH finner sted).

Sosiale forhold

Modul 4 er som sagt et krevende semester for tyske medisinstudenter, og jeg fikk kun noen få venner fra kullet. Fakultetet arrangerer et slags fadderopplegg, der hver student får tildelt en fadder. Fadderen min har vært veldig hyggelig og hjelpsom, men opplegget er veldig mye dårligere organisert enn i Oslo. Fakultetet arrangerer heller ingen felles sosiale arrangementer, noe som gjør at man må ta litt initiativ selv. Nesten alle mine venner fikk jeg fra det språkkurset jeg tok før Modul 4, og det har virkelig vært noe av det beste ved utvekslingen. Du møter masse hyggelige, åpne og engasjerte utvekslingsstudenter som er like nysgjerrige på å oppleve så mye av München og Tyskland som overhodet mulig. Det finnes mange foreninger som er rettet mot Erasmus-studenter, f. eks. MESA. De arrangerer masse sammenkomster, fester og utflukter til både Tyskland og utland, og disse arrangementene er veldig godt organisert. Man møter utrolig mange hyggelige og kule folk, og får seg venner for livet. Har man lyst til å møte andre norske studenter, kan man bli medlem av ANSA – de pleier også å ha noen faste arrangementer hvert semester.

Fritid

Som Tysklands tredje største by har München noe for enhver smak: et rikt kulturtilbud, bra uteliv, et internasjonalt miljø, nærhet til naturen og perfekt beliggenhet midt i Europa. Personlige favoritter: utallige Biergarten, Englischer Garten, Olympiapark og kunstkvarteret med masse museer. Oktoberfest og julemarkeder er et absolutt must! De som er interessert i å reise får et perfekt utgangspunkt til å reise enkelt og billig ikke bare rundt omkring i selve Tyskland, men også Østerrike, Sveits, Italia og Tsjekkia. Ellers er München utrolig fint til enhver årstid, med masse arrangementer og aktiviteter, og man kan virkelig ikke gå lei av byen. Det er bare fantasien som stopper hva man kan finne på! Noe av det beste med oppholdet blir å utforske byen, Bayern og nærliggende land med masse nye venner og bekjente.

Tips og nyttig informasjon

-    Helseforsikring: absolutt påkrevd for immatrikulasjonen (sørg for å ta med Europeisk Helsetrygdkort).
-    Byråkrati: overraskende ganske omfattende og tungvint. Det er en fordel å komme noen uker før semesteret starter for å ordne alle formaliteter. Lite utvalg av elektroniske tjenester, mye papirarbeid og påkrevd personlig oppmøte er hovedregelen.
-    Betaling: foretrukket betalingsmåte er kontanter. Kortbetaling er selvsagt mulig i sentrum, men det er alltid lurt å ha med seg kontanter.
-    Kollektiv: effektivt og moderne, men dyrt (ca. Ruter-priser). Det lønner seg å kjøpe semesterkort etter immatrikulasjonen (ca. 200 euro for hele semesteret).

Refleksjoner og utbytte

Erasmus-semesteret har definitivt vært en av de mest krevende, spennende, morsomme og minnerike opplevelsene. Man får utrolig mye fagutbytte, blir kjent med et nytt land og et annet helsevesen, samtidig som man møter venner for livet og får en unik mulighet til å reise over hele Europa. Kanskje viktigst av alt – man blir så mye bedre kjent med seg selv, og får så utrolig mye mestringsfølelse. Er du i tvil på om du skal dra? Ja, det er krevende. Ja, det krever tid og innsats. Og ja, det er så absolutt verdt det!