Ida jobber med batterier

Ida jobber som prosjektleder i batteriselskapet Vianode, som produserer anodematerialer av grafitt. Ikke hørt om anodematerialer? Et batteri er bygd opp av en positiv og en negativ del, og Vianode produserer materialer til den negative delen, anoden. Det vanligste og mest stabile anodematerialet til slike batterier er grafitt.

– For at EU skal nå nullutslippsmålet innen 2050, må hverdagen vår elektrifiseres. En effektiv måte for bilprodusenter å kutte utslipp på, er å elektrifisere bilene. Det er derfor vi ser stadig flere elbiler på markedet, forklarer Ida.

– Etter hvert som bilparken elektrifiseres, vil behovet for anodematerialer øke, så dette kommer det til å satses på i lang tid fremover.

For å møte etterspørselen etter batterier til elbiler, satser Vianode stort på å produsere grafitt. Det er nemlig det viktigste materialet for anoder i litium-ionebatterier, og et av hovedkomponentene i batterier til elbiler. Det er særlig de nyere elbilene som benytter denne litium-teknologien.

– For tiden jobber jeg med prosjektledelse, men jeg er også involvert i utvikling av grafitt, samt utvikling av neste generasjons anode-materiale, som for eksempel silisium-grafitt kompositt. I forbindelse med elektriske biler, nevnes ofte ordene kjørelengde og oppladingshastighet. Valg av anodemateriale vil være avgjørende for batteriets egenskaper, sier Ida.

– Vi forsker på nye materialer for å øke kapasiteten, slik at elbiler kan få lengre rekkevidde og lade raskere, sier Ida.

Vianode lager ulike typer anode-materialer basert på kundens behov, og for å verifisere, må de bygge batterier med de ulike materialene og teste dem. Kundens behov avhenger av hvordan batterier de ønsker. Noen ønsker for eksempel anodematerialer med lang levetid, og andre med raskere oppladningshastighet.

I tillegg har Ida noen sideprosjekter, blant annet et grønt prosjekt der hun ser på gjenbruk av avfall fra prosessen, om det kan føres tilbake til prosessen eller brukes i andre type prosesser. Ida forklarer dette nærmere:

– I produksjon av grafitt mister man nesten 20 % av råmaterialet under prosessen. Jeg jobber derfor med å se på muligheten for å resirkulere dette råmaterialet. Vianode jobber også med å resirkulere grafittmaterialer fra brukte litium-ione batterier.

– Det morsomste jeg gjør på jobben er imidlertid å jobbe mot kunder, og utvikle anode-materialer som følger deres kriterier, legger Ida til.

Variert og lærerik jobb som materialforsker

En typisk dag for Ida på jobben, er veldig variert med mange ulike oppgaver.

– Nå er jeg leder for fire eksterne og tre interne forskningsprosjekter, så det har vært mye møter og en del reising. Og jeg synes det er veldig artig å få sett, opplevd og møtt flere mennesker innenfor mitt fagfelt. Tidligere jobbet jeg også en del på laboratoriet og i produksjonen. Der fikk jeg prøvd ut både å utvikle og faktisk lage anode-materialer selv. Jeg lagde batterier, og så testet jeg dem ut for å verifisere materialet, forteller Ida

Ida synes jobben er veldig givende, og det mest spennende med Vianode synes hun er at bedriften er såpass ny.

– Vi er i oppstartsfasen, og jeg har vært med helt siden starten for to år siden. Det gjør at jeg lærer utrolig mye forskjellig. Alt fra økonomi og budsjettering, som jeg aldri har vært borte i før, til ulike typet prosesser, analysemetoder og pulveranalyse i form av elektronmikroskopi, røntgenanalyser, og så videre.

En stor del av jobben går også ut på å planlegge hvordan de skal produsere materialene og få dem laget. Etterpå studerer Ida resultatene for å prøve å forstå hva som er bra og dårlig, og ser på eventuelle endringer som må gjøres for at materialet skal bli akkurat slik de ønsker. For å lage grafitt har de for eksempel en standard prosedyre, og så endrer de parameterne deretter, for å prøve å få de egenskapene de ser etter. Grafitt finnes nemlig naturlig, men kan gjøres syntetisk. Syntetisk grafitt blir produsert ved at råmaterialet blir knust og behandlet til en ønskelig form, og deretter grafittisert i en ovn på flere 1000 grader celsius.

– Det som er interessant med å være materialforsker, er at jeg kan endre egenskapene til et materiale ved å endre på ulike parametere som temperatur, størrelse, dimensjon og så videre under produksjonen.

– Hvordan får du bruk for utdannelsen din i jobben?

– Etter å ha tatt utdanningen i Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi, forstår jeg hvordan materialer fungerer og oppfører seg. Basert på det jeg lærte på studiet kan jeg for eksempel forstå hvorfor det er interessant å se på overflateareal, eller å se i et elektronmikroskop hvordan overflaten og morfologien til et materiale gjør at det oppfører seg som det gjør. Jeg kan også forstå og skjønne mer av hvordan visse typer anode-materialer har raskere ladningsevner. Folk flest glemmer jo at alt i verden faktisk er laget av materialer. I masteren min jobbet jeg også med nanopartikler, noe jeg benytter i Vianode når jeg arbeider med fremtidens anode-materialer.

Bachelorprogrammet Ida har gått på, har nå skiftet navn til Fornybar energi og nanoteknologi.

Flyttet til Kristiansand for drømmejobben

Et år inn i masteren var Ida på utkikk etter sommerjobb, og hadde søkt ulike steder, uten hell. Det var få jobber på markedet da. Så fant hun en fulltidsstilling hos Vianode på Finn.no, og ringte og kontaktet personen som var oppnevnt for å spørre om de trengte en sommervikar. Dette var egentlig en fulltidsstilling, men hun prøvde seg likevel.

– Kontaktpersonen jeg snakket med var veldig positiv. Vi hadde først noen møter over nett, og så ble vi enige om at jeg kunne komme ned i påsken for å møte de andre som jobbet der. Dette var i Kristiansand, og jeg bodde i Oslo. Jeg reiste ned i påsken og hilste på alle, og den sommeren jobbet jeg som vikar. Neste sommer også. Etterpå fikk jeg fulltidsstilling rett etter at jeg var ferdig med masteren, og flyttet ned. Ida ler.

– Jeg begynte faktisk å jobbe fulltid samme dag som jeg var ferdig med masteren! Det var litt slitsomt, men av og til må man ofre litt for drømmejobben.

Ida tror at hun fikk tilbud om fulltidsstilling fordi hun var veldig på. Hun viste at hun var en ansatt som gjorde det hun skulle og var engasjert.

– I starten gjorde jeg alt. Vi var ganske få ansatte på den tida. Da var det jeg som var ansvarlig for å teste ut og produsere materialene. Jeg satt aldri stille. Man kan kanskje ikke forvente de morsomste oppgavene helt i begynnelsen, sier hun.

Stor etterspørsel etter batteri-ingeniører

Overgangen til fornybar energi er viktig for det grønne skiftet. Ettersom vi ikke alltid får alt regnet, all solen eller all vinden vi trenger til kraftproduksjonen, er batterier vesentlig for denne omleggingen. Vi må lagre energi, sånn at den er tilgjengelig når vi trenger den. Den norske regjeringen legger opp til en storstilt satsning på batterier. De ønsker at Norge skal bli en ledende batterinasjon, og håper at den norske verdikjeden for batterier kan sysselsette flere titalls tusen innen 2030. Det er allerede åpnet et par fabrikker, og flere er under planlegging. Samtidig varsler både Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon og Norsk Industri at vi ikke har de batteriingeniører som trengs til denne satsningen. Norge kommer altså framover til å trenge mange med samme kompetanse som Ida har.

Dette er Ida godt kjent med.

– Ja, det er ekstremt stor mangel på batterieksperter i Norge nå. Hos oss har vi for eksempel mange utenlandske ansatte, og et veldig internasjonalt miljø. Vi har allerede ekspandert veldig mye de siste to årene, og skal fortsette å ekspandere.

Ida mener at utdannelsen i Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi gir veldig gode jobbmuligheter innenfor batterier.

– Hva er ditt beste tips til andre studenter som ønsker din type jobb?

– Det er viktig å fullføre både en bachelor og en master, og begynne å se etter sommerjobber når man begynner på master, for det er greit å få en fot innafor en arbeidsplass under studiet. Det er dessuten viktig å være åpen for å jobbe over hele Norge, ikke bare i Oslo og omegn, for det er lite industri rundt Oslo. Et tips er å være på, ringe for å høre og mase litt. Når du har kommet deg inn et sted, bør du stå på og være villig til å jobbe i fridager og ferier. Det tror jeg flere studenter må ta med seg. For det er ikke bare sånn at du tar en grad, og så får du jobb. Man må fortsette å jobbe for det, avslutter Ida.