Redd verden: studer realfag – bli politiker

– Jeg tenkte at jeg var ganske god i realfag, og at jeg ville bli forsker for å finne opp nye løsninger for fornybar energi, forteller Kristoffer Robin Haug. Da jeg begynte fant jeg ut at det var ganske mange smarte folk som jobber med fornybar energi. Problemet er ikke at det ikke finnes løsninger, problemet er at de ikke blir tatt i bruk, forteller han. 

– Mange flere burde bli politikere, om enn bare for noen år, særlig de som har realfagsbakgrunn.

Han fullførte master og tok også et halvt år på Gründerskolen med utveksling til Singapore. 
– Det var da jeg skjønte at det viktigste vi kan gjøre er å få de som har makt og penger til å forstå hva forskerne, som har kunnskapen, prøver å si. 

Derfor begynte Haug å jobbe med kommunikasjon. Han jobbet først som kommunikasjonsrådgiver for et konsulentselskap, og deretter i Forskningsrådet. 
– Etterhvert tenkte jeg at enten kan jeg stå på sidelinjen og se på at de med makt ikke gjør det de burde gjøre, eller så kan jeg gå og faktisk gjøre det selv. 

Dette ble begynnelsen på Kristoffer Robin Haugs politikerkarriere. Den første utfordringen var å velge parti. 

Fra kjemi og kommunikasjon til kollektivtrafikk

– Skal jeg velge et stort parti med mye makt, og jobbe for å overbevise dem, eller skal jeg bli med i et parti som allerede har skjønt greia, men som ikke har så mye makt? Jeg snakket med noen tidligere medstudenter som har jobbet i store organisasjoner, og det er vanskelig å få de store til å snu. Derfor meldte jeg meg inn i Miljøpartiet de Grønne. I begynnelsen var jeg mest aktiv internt i partiet, for det meste med skolering og opplæring. Etterhvert ble jeg aktiv i lokallaget på Økern, og så valgt inn i bydelsutvalget der. Så stilte jeg til stortingsvalg, og ble valgt inn som 2.stortingsvara for Une Bastholm. Jeg stilte til valg igjen i 2019 og nå sitter jeg i Viken fylkeskommune og jobber med kollektivtrafikk. 

Hvordan blir man politiker? 

Haug er valgt inn for fire år av gangen, på lik linje med andre politikere. Det betyr at han har permisjon fra jobben i Forskningsrådet mens han er politiker. 
– De aller fleste politikere i Norge er det på fritiden, eller i en miks med en annen jobb. Mens jeg satt i bydelsutvalget var jeg også i vanlig jobb. Heldigvis så har vi en mulighet til å være politikere og så gå tilbake til arbeidslivet igjen. Jeg mener at mange flere burde bli politikere, om enn bare for noen år, særlig de som har realfagsbakgrunn. Dem er det mangel på i politikken. 

– Hvordan er en vanlig dag på jobben?

– En dag kan være fylt med politiske møter, eller møter med lokale grupper hvor jeg skal prøve å sette meg inn i deres behov, snakke med journalister om hva vi har tenkt å gjøre i forskjellige saker, møte i debatten i Dagsnytt 18, eller snakke med forskere for å få mer kunnskap om for eksempel bærekraftige energisystemer. 

Får forskningsbasert kunnskap inn i politikken

– Det beste med jobben er at jeg endelig får satt forskningen ut i praksis, det har jeg jobbet ganske lenge for. Da jeg studerte på UiO lærte jeg ganske mye om hvordan teknologien fungerer og nå kan jeg bidra til at kunnskapen blir tatt i bruk, forteller Haug. Ulempen er at selv om man får utløp for det å fikse ting, så er det mange faktorer i politikken man ikke kontrollerer. 

Haug forklarer at fylkeskommunen får sin finansiering fra staten til å lage et kollektivtilbud. Når staten sier at de får mindre penger enn i fjor betyr det at Haug som politiker må gå for å øke prisene eller redusere tilbudet. 
– Da kan vi ende opp med det motsatte av det vi prøver å få til, forklarer Haug. Samtidig er det slik det skal fungere i et demokrati. Folk velger de politikerne de vil ha, på det nivået de vil ha. 

Bli med i en studentforening

– Hva vil du si til nye studenter? 
– Det er viktig å jobbe med faget du studerer. Men når du først er student, så er noe av det mest relevante du kan gjøre, nesten uansett hvilken jobb du velger siden, å være aktiv i en studentforening. Der lærer du å ta ansvar og organisere ting, og det er evner du har bruk for senere. Bare det å organisere et møte, sitte i et styre, planlegge, få til ting, det er en stor del av arbeidslivet for veldig mange senere. Selv om det kan være fristende å grave seg ned i en obligatorisk oppgave for å makse karakterutbyttet av et fag, så kan det være lurt å gjøre andre ting også. 

Selv har Haug vært med i blant annet Thoriumkraft-foreningen, Esperanto-foreningen, Norsk Solenergiforening, Skepsis, Norsk Klimanettverk og Rotaract, for å nevne noen.
– Hvis du først blir med i én forening er det fort gjort å bli med i flere, avslutter Haug med et glimt i øyet. Det er lettere å melde seg inn enn å slutte!
 

Les flere karriereintervjuer