Elise forteller at undervisningen på PPU har vært nyttig, og at kunnskapen ble gjort tydelig og relevant da hun fikk prøve seg i klasserommet. Etter å ha planlagt undervisningstimene ned til minste detalj sammen med medstudentene, opplevde hun at timene fløy av gårde da hun faktisk befant seg i klasserommet:
– Det at vi på PPU-programmet både fikk øvet oss på å undervise og deretter teste det ut i praksis, kan jeg ikke få skrytt nok av. Forskjellen fra første til siste praksisdag var enorm, sier Elise, som framhever at praksisperioden bidro til at hun ble lærer.
PPU - et karrieresteg
Elise ble tildelt praksisplass ved Mailand videregående skole i Lørenskog, og fikk god støtte av lærerne der. Hun synes likevel det var deilig å få undervise uten at en lærer fulgte med på henne.
– Jeg fikk muligheten til å finne min egen stil og prøve meg frem. Jeg fikk vist frem litt mer av hvem jeg er i undervisningen, forklarer hun.
Lektoren understreker at det er viktig å gjøre en innsats i praksisperioden, være forberedt og gjøre ting uoppfordret uten at veileder må be om det. PPU er tross alt et karrieresteg, sier hun. For Elise førte praksis til det første steget i lærerkarrieren, da hun fikk ansvar for sin egen norskklasse på praksisskolen etter praksis.
Fagkunnskap i praksis
Elise har nå undervist i tre år. Hun forteller at hun bruker fagkunnskapen fra masteren i nordisk litteraturvitenskap hver dag, og det ga henne faglig selvtillit å ha fullført graden før hun begynte på PPU. I tillegg til den helt konkrete kunnskapen om for eksempel litteraturhistorie og Dag Solstads forfatterskap, tilegnet hun seg noen overordnede verktøy som er nyttige i jobben som lærer:
− Vi hadde en bok om læringsstrategier som jeg ikke leste så mye i da jeg var student. Men nå bruker jeg den boka stadig vekk, og jeg forstår mer av det jeg lærte på Blindern fordi jeg kan bruke det i undervisningen hver dag.
Unik opplevelse
Læreryrket er for Elise en mulighet til å bli kjent med unge mennesker, være sammen med dem og stå elevene nær når de kanskje ikke har så mange andre. Det er for henne en helt unik opplevelse:
− Mange elever er stressa for så mye, så det er fint å kunne berolige dem. Som 33-åring er det også mulig for meg å snakke oppriktig med elevene på deres premisser. Jeg opplever en unik følelse av at jeg kan bety noe for disse unge menneskene, avslutter hun.