- Hvordan fikk du jobben og hva gjorde de valgte deg tror du?
Atferdsendring var det som fikk meg interessert i psykologi i utgangspunktet, og jeg visste at jeg ville jobbe med atferd knyttet til enten helse eller miljø, eller helst begge deler, for eksempel gjennom å øke aktiv transport. Da jeg først hørte om Transportøkonomisk institutt visste jeg at der ville jeg jobbe og jeg var heldig nok til å få være der som en del av praksis i fordypningen i sosialpsykologi.
Jeg søkte også på stilling som forskningsassistent for TØI når det ble utlyst og begynte som det våren 2018. Jeg gjorde meg selv tilgjengelig for å jobbe så mye som mulig og tok initiativ til å be om flere og nye arbeidsoppgaver slik at jeg fikk mer erfaring og ble kjent med flere forskere der.
Jeg skrev masteroppgaven min på prosjektet jeg var med på i praksisen og fikk kontorplass på TØI. Mens jeg skrev oppgaven satt jeg for det meste på kontoret der og utnyttet kompetansen rundt meg.
Jeg sendte en åpen søknad til TØI før jeg leverte master, men jeg fortsatte som forskningsassistent i et halvt år etter jeg fullførte utdanningen før jeg ble ansatt som juniorforsker. Jeg tror de valgte meg fordi de fikk muligheten til å bli kjent med meg og vite både hva jeg kan, hvordan jeg jobber og hvordan jeg som person passer inn. I tillegg skinte det nok gjennom at jeg virkelig ville være der.
- Hva tror du var de viktigste faktorene for at du fikk jobben?
(f.eks. var flere faktorer enn utdanning viktig? Deltidsjobb, jobberfaring, verv, annen erfaring osv.)
Den viktigste faktoren var nok at jeg var der som student og som forskningsassistent. Jeg har ikke noe særlig til verv og kunne ikke bruke det til å skille meg ut i hauger av søknader, så det var viktig for meg å få en fot innenfor og få vist frem hvem jeg er. Det hjalp nok også at jeg har jobbet konsekvent ved siden av studiene og at jeg hadde gode referanser fra tidligere arbeidsgivere og fra veileder fra universitetet, i tillegg til de jeg hadde jobbet for på TØI.
- Hva er dine arbeidsoppgaver?
Jeg jobber innenfor forskningsområdet Atferd og Transport og fokuserer derfor mye på atferd, spesielt knyttet til fotgjengere og syklister. Arbeidsoppgavene mine er knyttet til prosjekter, blant annet å utvikle spørreskjema, samle inn og analysere video- og surveydata, koordinere med forskningsassistenter og andre parter, presentere på konferanser, lese en del litteratur og skrive på artikler. Jeg bruker også mye tid på å stille spørsmål til mer erfarne forskere, og noen av spørsmålene er til og med gode.
- Hva er det viktigste du lærte i utdanningen din mtp. jobben du i dag gjør/skal gjøre i din nye jobb (metode, teori annet)?
Det er vanskelig å svare på, fordi mye av det jeg har lært har formet hvordan jeg arbeider og tenker uten at jeg er helt bevisst på det. Jeg tror det var viktig at vi i stor grad måtte finne og vurdere informasjon, diskutere synspunkter, og sette sammen helhetlige oppgaver, og jeg bruker mye av de ferdighetene nå. I tillegg lærte jeg veldig mye av selve masteroppgaven og både der og i jobben nå bruker jeg alt jeg har lært om forskning, intervensjoner og kvantitativ metode gjennom studiet.
- Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
Ikke glem at du har kompetanse som er nyttig for andre og at et ferskt blikk kan komme fra den mest uerfarne. Ikke tenk at du må vente til du kan mer, eller til du er ferdig, før du kontakter potensielle arbeidsgivere. Skaff deg den erfaringen du klarer, enten gjennom en relevant deltidsstilling, som frivillig, eller gjennom å skrive masteroppgaven din sammen med eksterne organiasjoner.
Selv om de du samarbeider med ikke har jobb til deg etterpå så vil du få fantastisk erfaring og knytte gode kontakter. Det fine med master i psykologi (men som også gjør at vi ikke går rett inn i stillinger som er laget for oss) er at det kan knyttes til alt. Finn ut hva du interesserer deg for og begynn å skaffe deg den erfaringen du kan utenfor instituttet. Jeg kan ikke understreke nok hvor bra det var for meg å skrive masteroppgave sammen med TØI, både for selve oppgaven og for muligheten min for jobb i ettertid.
I tillegg vil jeg anbefale å presentere på konferanser. Spør folk rundt deg eller søk opp relevante konferanser med litt lavere terskel for å presentere, mange synes det er kult når studenter tør. Det kan oppleves som en ekstra byrde oppå masteroppgaven, men både det å forberede presentasjonen og tilbakemeldingene du får kan være veldig nyttig. Det er også en fin erfaring å ha og det gir deg muligheten til å møte folk og få innspill til både tema og arbeidsplasser du ikke ville ha hørt om ellers.
Hovedtipset mitt er: ikke undervurder deg selv og ikke gjem deg bort inne på universitetet, kom deg ut i verden.