.jpg)
Hvordan fikk du jobben?
Jeg orienterte meg først både nasjonalt og internasjonalt i forhold til potensielle forskningsstillinger. Èn av de første utlysningene jeg kom over var stillingsannonsen fra SIFO/OsloMet. Jeg syntes den virket spennende og relevant for min faglige- og erfaringsmessige bakgrunn, så jeg sendte inn søknad, gikk på intervju, og fikk tilbud om fast stilling.
Hva tror du var de viktigste faktorene for at du fikk jobben?
Mastergraden min i psykologi var definitivt en sentral faktor. Denne utdanningen forutsetter stor grad av selvstendighet, kritisk tenkning, samt evne til å lede og gjennomføre et større forskningsprosjekt. Jeg tror også at arbeidserfaringen jeg hadde opparbeidet meg parallelt med studiene var utslagsgivende. Jeg hadde blant annet flere relevante deltidsstillinger, arbeidet frivillig, påtok meg verv, reiste å presenterte forskningen min på konferanser, osv. Dette gjorde jeg veldig bevisst med tanke på å stille sterkest mulig som nyutdannet i arbeidsmarkedet.
Hva er dine arbeidsoppgaver?
Jeg tilhører en forskergruppe kalt Teknologi & Bærekraft, hvor vi blant annet forsker på den økende digitaliseringen av dagens moderne samfunn og hvordan vi kan promotere bærekraft og bidra til «det grønne skiftet». Arbeidsoppgavene mine som forsker er svært varierte. Jeg skriver for eksempel søknader, designer studier, forbereder spørreundersøkelser, gjennomfører intervjuer, drar på konferanser, organiserer workshops og seminarer, skriver vitenskapelige artikler, rapporter, og med-forfatter kapitler i pensumbøker. Man må dermed kjapt lære seg å balansere mange oppgaver parallelt. Læringskurven er bratt og krevende, men samtidig svært givende. Etter bare 3 måneder har jeg allerede hevet forskerkompetansen min på flere områder, noe som har resultert i at jeg føler meg tryggere i de nye arbeidsoppgavene mine.
Hva er det viktigste du lærte i utdanningen din mtp. forskningen du i dag gjør?
Jeg bruker alt jeg lærte i utdanningen min i min nåværende jobb. De metodiske kunnskapene fra masterstudiet er kanskje mest essensielle. Jeg jobber både kvantitativt og kvalitativt her på SIFO/OsloMet, så det er veldig viktig at jeg kan bygge videre på det jeg lærte i utdanningen min ved UiO. Som eneste med psykologibakgrunn på en tverrfaglig arbeidsplass merker jeg også at jeg har stor bruk for den teoretiske kompetansen min. Jeg ser dessuten at arbeidsmetodene vi opererte med på UiO kommer godt med i forskningen jeg driver med nå hvor det er viktig at vi både kan arbeide selvstendig med deler av prosjekter og samtidig samarbeide på tvers av metoder, disipliner, og kulturer.
Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
Mitt aller beste tips er å være bevisst på å bygge opp CV-en i tiden som student. Det er viktig å være klar over at man konkurrerer med personer med lang arbeidserfaring, så man bør helst ha noe å tilby utover utdannelse. Få èn eller flere deltidsstillinger som er relevant i forhold til utdanningen du tar, arbeid frivillig, påta deg verv, bli med på forskningsprosjekter man synes er spennende, søk på stipender og legater, delta på seminarer, reis på konferanser og presenter det man forsker på, knytt nettverk. Ikke vent på at noen av disse mulighetene dukker opp av seg selv. Vær heller aktiv og kontaktsøkende.
Dessuten hører gjerne nyutdannede at de bør være flinke til å selge seg inn til arbeidsgiver. Dette punktet er vesentlig. Ikke alle arbeidsgivere vet på hvilken måte en kandidat med mastergrad i psykologi kan bidra. Jeg tror derfor at det er viktig å være trygg på psykologikompetansen sin og kommunisere dette tydelig til arbeidsgiver både i søknaden, CV, og under intervjuet. Når dette blir tydelig kommunisert, opplever jeg at psykologikompetanse på masternivå er svært ettertraktet innen dagens arbeidsmarked, ikke bare innen forskningsbransjen.