Pedagogisk-psykologisk rådgiver

Før hun begynte å studere, så Sissel Melberg for seg å bli klinisk psykolog. De høye opptakskravene til profesjonsstudiet førte imidlertid til at hun tok en bachelor i psykologi i England, og tilslutt en master i Helse, utvikling og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Gjennom fordypningen i utviklingspsykologi, ble hun introdusert for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som en mulig framtidig arbeidsplass. Hun syntes fagene i utviklingspsykologi var spennende, og jobben som PP-rådgiver er en trygg og god stilling. Hun bestemte seg for å satse på den karriereveien, og nå jobber hun som PP-rådgiver i Austrheim kommune. 

Hva er egentlig en PP-rådgiver? Jeg ser for meg at du får henvisninger fra skoler om barn med behov for tilrettelegging, at du foretar utredninger og anbefaler tiltak? 

— Jobben jeg gjør er avhengig av etterspørsel. Litt som et serviceyrke. Får vi mange forespørsler om utredninger, gjør vi det. Får vi forespørsler om veiledning, gjør vi det.

— I dag har jeg hatt hjemmekontor, skrevet sakkyndigvurderinger og journalført tidligere arbeid. Jeg gjør mye skrivearbeid foran PC-en. Samtidig baserer skrivearbeidet seg på møter med elever, foreldre og lærere. Dét er en av grunnene til at jeg ville jobbe i PPT: Man får være ute og treffe folk, og så får man trekke seg tilbake og gjøre egen research, drøfting, skriving og vurdering. Jeg bruker også mye tid på å lese meg opp på fagstoff, for å passe på at det jeg går ut og sier, er basert i forskning.

Veiledningen Sissel gir innebærer å snakke med lærere og foreldre om hvordan å hjelpe barnet. Hun vektlegger tiltak og tilnærming til barnet i hennes sakkyndigvurderinger.

Ellers gir hun forebyggende veiledning til skoler gjennom noe som kalles «ressursteam», der målet er å hjelpe skolen å hjelpe elever, uten at elevene må innmeldes PPT, få en diagnose gjennom BUP, eller få spesialundervisning. 

Sissel jobber også litt med veiledning direkte til foreldre og til barn. I tillegg jobber hun med kompetanseheving. Det kan innebære å dra til skoler for å hjelpe dem med lese- og skrivevansker. PPT-kontoret holder også foredrag eller møter angående traumer, tilknytning, og så videre. Kompetanseheving internt gjennom deltagelse på webinarer er også viktig.

Hvordan forberedte masteren deg på denne jobben? 

— Det viktigste masteren forberedte meg på, er evnen til å drive med egen kompetanseheving. Jeg vet hvordan jeg skal tilegne meg kunnskap raskt og effektivt, og kan kvalitetssikre informasjonen jeg henter inn. 

Ellers trekker Sissel fram at det hun lærte om forebygging, intervensjonspakker og emosjonsteorier har kommet godt med i jobben.

— I møter og veiledninger tar jeg med meg forståelsen for hva som ligger bak adferden til barnet.

Selv om utdannelsen på mange måter forberedte henne godt, har det vært noen områder der hun har måttet gjøre egen research.

— Med bakgrunn i utviklingspsykologi kan jeg ingenting om dysleksi, og bruker mye tid på å lære om det og andre språkvansker. 

Hva er mest givende med å være PP-rådgiver? 

— Jeg synes det er givende å være ute blant folk. Det aller mest givende, er når lærere og foreldre gir tilbakemelding på at et møte har vært nyttig, at de forstår eleven bedre og forstår hvordan de skal hjelpe eleven.

På den andre siden: Hva er mest utfordrende? 

— Det samme, egentlig. Man treffer jo på veldig kjekke folk, men de har mye bagasje med seg. Det kan være vanskelig å gå inn i seg selv og tenke etter hva man faktisk kan gjøre for å hjelpe disse menneskene.

— Jeg synes også at det er vanskelig at PPT faller litt mellom lovverk når det gjelder skole, helse og barnevern. Vi er en samarbeidspartner som ikke alltid har tydelige oppgaver. 

Krever jobben noen spesielle personlige egenskaper? 

— Jeg synes at man må være veldig lyttende og flink til å skifte roller. Man skal vise at man støtter både foreldrene og skolen. Man skal være på lag med alle, men det er barnet som er det viktigste. For å klare det, tror jeg at man må være observant. 

Hvordan var overgangen fra student til arbeidstaker? 

— Det var ganske røft, fordi man mister mye frihet over egen hverdag. Samtidig er PPT en lett overgang i forhold til mange andre jobber, fordi man fortsatt har så mye frihet. Man organiserer dagene sine selv, lager egne avtaler og har fleksitid. Men jeg føler på et stort ansvar som jeg ikke følte på som student. 

Har erfaringer utenom utdannelsen hjulpet deg i å få og mestre jobben? 

— Jeg vet ikke om jeg hadde klart å få jobb i PPT hvis jeg ikke hadde jobbet i barnehage og skole tidligere. Det er veldig mange som er heldige og får jobb som nyutdannede, men det er vanskelig å gi veiledning til et system du ikke har noe kunnskap om. 

Hvilke muligheter har man i karrieren framover? 

— Jeg jobber på et av de minste PPT-kontorene i landet, så her er mulighetene enten å bytte til en annen rolle innad i kontoret, eller å bli leder. På andre plasser med større befolkning kan man kanskje spesialisere seg og kun jobbe innen spesifikke områder.

Har du noen råd til studenter som ønsker å bli PP-rådgivere? 

— Jeg tror at hovedgrunnen til at jeg fikk denne jobben, var at jeg var villig til å flytte. Jeg søkte bokstavelig talt jobb fra Nordkapp til Lindesnes. Faktisk søkte jeg i Nordkapp kommune. Der skulle jeg ha hovedansvar for en hel skole, men fant ut at jeg ikke hadde nok erfaring til det. Jeg søkte i Lillestrøm, der det var over 200 søkere, inkludert flere med 40 års erfaring. Da ble det vanskelig å konkurrere. 

Har du noe å føye til?

— Personlig føler jeg at psykologi har blitt litt feil framstilt i PR, som om man kan få hvilken som helst jobb. Det er en ettertraktet kompetanse, men det er begrensninger. Det er vanskelig å få innpass i PPT når man ikke er klinisk psykolog eller lærer, selv om det er et fint sted å jobbe med psykologisk kompetanse. Det norske samfunnet er fremdeles veldig profesjonsrettet. Det er muligheter, men man må være litt lur når man skal finne dem. 

— Jeg vil påstå at PPT er en av de finere jobbene man kan få etter master, spesielt når man får den så raskt som jeg fikk. Det er en trygg og stabil stilling.