Psykolog innen rusbehandling

Som psykolog ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo Universitetssykehus, behandler Kjersti Sofie Løvåsdal Halvorsen pasienter i individual- og gruppeterapi og gjennomfører utredninger. 

Bildet kan inneholde: person, nese, hår, smil, hode.

Foto: Privat

Hvorfor valgte du å studere psykologi? 

Jeg er glad i å studere og ville gjerne studere lenge. Psykologifaget er utrolig interessant og sammensatt, og som psykolog lærer man nye ting gjennom hele karrieren. Utover dette hadde jeg lyst på en trygg jobb med arbeidstid på dagen, som ga meg mulighet til å hjelpe folk.

Hvordan forberedte utdannelsen deg på denne jobben? 

Kunnskap om rus har ikke en stor plass i utdannelsen. Samtidig hadde jeg som en del av studiet hovedpraksis på en døgnavdeling for rus, noe som forberedte meg godt på jobben jeg har nå. Det viktigste jeg føler at utdannelsen lærte meg, er å se mennesker fra ulike perspektiver. I jobben min er det sentralt å se og lytte til mennesker som står i en vanskelig livssituasjon. Mot slutten av studiet trener man mye på dette gjennom praksis og fag i relasjonskompetanse. 

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?  

Det første jeg gjør når arbeidsdagen begynner kl. 08.00, er å lese journalen til pasientene mine. Der står det hva som har hendt det siste døgnet. Etterpå har vi et møte med alle som jobber på avdelingen og koordinerer avtalene for dagen. 

Rusbehandlingen vi gjennomfører heter Tverrfaglig Spesialisert Behandling. TSB bygger på at hver pasient får et tverrfaglig team som består av psykolog, lege, sosionom, vernepleier og sykepleier. På vår avdeling er det psykologen som har behandlingsansvar. Målet er å lage gode behandlingsopplegg ut ifra våre forskjellige faglige innfallsvinkler. Dermed består mange av arbeidsoppgavene av teamarbeid. 

Ellers er dagene varierte. Jeg leder gruppeterapi, har individuell terapi, gjennomfører utredninger, og sitter i møter om og med pasienter. Mye av tiden går med til dokumentasjon. Det kan være å skrive behandlingsplaner, henvisninger, journaler og epikriser. 

Hva er mest givende med jobben? 

Jobben er veldig sosial, siden den krever såpass tett samarbeid med kollegaer. Arbeidsformen gir mange spennende faglige diskusjoner innad i teamet. I tillegg er det gode faglige ressurser i de andre teamene og psykologene.

Hva er mest krevende? 

Pasientene vi behandler har sammensatte problemer og er påvirket av mange faktorer, der rus og psykisk helse ofte spiller sammen. Det kan være krevende å stå i den kompleksiteten og kjenne på usikkerheten knyttet til vurderinger av de enkelte pasientene.

Hvilke personlige egenskaper bør man ha i en slik jobb? 

Man bør være glad i mennesker, samarbeid og variasjon. Jobben krever stor arbeidskapasitet, god evne til fleksibilitet og god relasjonskompetanse. Å være grundig i for eksempel utredninger er nødvendig. 

Engasjerte du deg i noen aktiviteter mens du var student? Har erfaringer utenom utdannelsen hjulpet deg i å få og mestre denne jobben?

I løpet av utdannelsen engasjerte jeg meg i studenttidsskriftet Speilvendt. Der skrev jeg mye, ikke minst om fag, og forholdt meg generelt mye til tekst. Å være psykolog i 2022 krever gode skriftlige ferdigheter, siden man må dokumentere så mye. 

I tillegg var jeg med i psykologirevyen, noe jeg tror har hjulpet meg i å gi meg i kast med nye arbeidsoppgaver. Jeg lærte at man bare må hoppe ut i det.

Jeg jobbet også som miljøarbeider på en bolig for psykisk helsevern ved siden av studiene. Der skrev jeg rapport fra vaktene og forholdt meg til pasienter gjennom hele døgnet. Det ga meg innsikt i hvordan man tenker behandling gjennom et døgn. 

Hvilke råd har du til studenter som vil ha en liknende jobb? 

Søk praksissteder med fokus på rus, og ha gjerne hovedpraksis på en døgnavdeling. Eventuelt kan man finne en ekstrajobb på en døgnavdeling. Døgnaspektet er vesentlig fordi det skiller seg fra det typiske polikliniske arbeidet der pasientene kommer og går gjennom dagen. I døgnbehandling er jo pasienten der hele tiden, noe som gjør psykologrollen litt annerledes. Man får omfattende informasjon om pasientene man utreder: hvordan de er sammen med andre, hva som blir vanskelig i det daglige livet. 

Hvordan var overgangen fra student til arbeidstaker?

Etter at jeg sluttet på studiet tok jeg noen måneder fri og ventet med å søke jobb. Dermed hadde jeg en uvanlig overgang. I begynnelsen var det uvant og krevende å være på jobb hele dagen fra åtte til halv fire. Plutselig ble det forventet at jeg kunne ting!

Jeg er i gang med spesialiseringen man må ta for å bli psykologspesialist. Som del av dette har jeg hver uke veiledning med en psykologspesialist som også jobber i rusbehandling. Det er utrolig verdifullt! Veiledningen er både saks- og prosessorientert. Der kan jeg spørre om hvordan jeg kan håndtere ulike situasjoner og hva jeg bør lese for å lære mer om ulike faglige problemstillinger.  

Hvilke muligheter har man framover i karrieren?

Det naturlige steget videre for meg er å fullføre spesialiseringen. Dette tar minst fem år, avhengig av spesialiteten jeg velger. I løpet av de fem årene må jeg bytte litt jobb for å opparbeide meg ulik erfaring. 

Kjersti Sofie Løvåsdal Halvorsen

Studieprogram: Profesjonsstudiet i psykologi

Fullført grad: 2020

Stillingstittel: Psykolog

Arbeidsgiver, avdeling: Oslo Universitetssykehus, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling

Av Anna-Kamilla Hamnes
Publisert 24. jan. 2022 07:43 - Sist endret 24. jan. 2022 07:58