Førstekonsulent i Utdanningsdirektoratet

Hva jobber du med som førstekonsulent i Utdanningsdirektoratet?

Arbeidsoppgavene går ut på analysere prøve- og eksamensresultater for å lage kunnskapsgrunnlaget til å utvikle nye former for vurdering.

Akkurat nå er det en veldig spennende tid med nye læreplaner. Som følge av det, skal det utvikles nye eksamener og prøver, samt heldigitalisering og delvis automatisering av skårer. 

Jeg utvikler ikke tester alene, men har en rådgivende funksjon. Det er andre i Udir som har fagansvar.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? 

Det er veldig varierende. Vi har mange møter sammen med interne kollegaer, andre fagmiljø, sektoren og eksterne konsulenter. Vi har også et team bestående av oss med metodisk kompetanse. Sammen diskuterer vi analyseresultater, hvordan utviklingen skal skje videre, og liknende. For tiden foregår det utprøving av eksamensoppgaver, og da tester vi ut ulike oppgaver og analyserer resultatene. Dette arbeidet kan legge grunnlaget for reelle eksamener og prøver. 

Hva synes du er mest givende ved jobben din? 

Nå er det en spesiell tid med ny regjering. Det innebærer mye forandring der man tar valg som påvirker hele skole-Norge. Det er viktig for oss å ha forståelsen av at det vi gjør påvirker så mange. Ved at vi utvikler best mulige kartleggingsprøver, kan man identifisere elevene som sliter og gi dem tilpasset opplæring og tettere oppfølging fra lærere.

Hva er mest utfordrende med jobben? 

Ikke så mange hos oss har bakgrunn i psykologi. Det er mange lærere som jobber her. Sånn skal det jo være i Udir, som jobber opp mot skolesektoren. Men jeg har ikke det samme eierskapet som fagansvarlige har til hvert enkelt fagområde. I stedet har jeg en konsulterende støtterolle og er med på veldig mange prosjekter på overflaten. Min kompetanse er spisset inn mot analyseoppgaver. Det er bra, men det er også litt utfordrende å ikke ha en tydelig hovedoppgave.

Akkurat nå er jeg heldig, for det er et stort fokus på utvikling av nye eksamener og prøver, samt digitalisering, og der får jeg brukt min kompetanse. 

Hvilke personlige egenskaper bør man ha for å lykkes i denne jobben?

Man bør være analytisk, kunne jobbe selvstendig og klare å se det helhetlige bildet, samt like å drive med formidling.

Var du involvert i noen aktiviteter som student som har vært relevante for denne jobben?

Ved siden av masteren jobbet jeg som forskningsassistent for en prosjekt på oppdrag av Udir. Prosjektet omhandlet evaluering av nye læreplaner. Da fikk jeg lært mer om læreplaner samt hvordan ting fungerer i forvaltningen. 

I løpet av studietiden valgte jeg også bevisst deltidsjobber som stort sett gikk ut på arbeid med barn og unge. 

Hvordan har bachelorstudiet i psykologi hjulpet deg i jobben du har nå?

Metodefagene har hjulpet mye, særlig emner innen kvantitativ metode og forskningsmetoder. Generelt er metodekunnskap veldig relevant for forskningsrelaterte jobber og jobber innenfor kunnskapsdirektorater.

Som fordypning i bacheloren, tok jeg kultur og samfunnspsykologi. Der lærte jeg å lese forskningsartikler med et kritisk blikk, samt å se helheten i en sak. Jeg lærte også å legge merke til hvordan samfunnet former oss og hvordan vi former samfunnet.

Som førstekonsulent i Udir jobber jeg mye med tilpasning, for eksempel for elever med nedsatt hørsel eller de som bruker tegnspråk. Hvordan kan vi tilpasse eksamener til disse elevene? Innen dette arbeidet får jeg blant annet bruk for det jeg lærte om kognitiv psykologi fra studiet. 

Vil du fortelle om prosessen fra du ble ferdig med bachelorstudiet og til du begynte på masterstudiet i Assessment, Measurement and Evaluation? 

Etter bacheloren hadde jeg ett år fri. Da jobbet jeg på AKS som assistent og tok enkeltemner. Imens reflekterte jeg rundt hvilken master jeg ville gå videre med. Etter bacheloren er det veldig åpent, man kan velge mellom mange veier. Master i psykologi har høyt snitt, og alle kan ikke komme inn der. 

Jeg har snakket med mange som er forvirret etter å ha tatt en bachelor i psykologi, fordi man ikke blir utdannet til en profesjon. Jeg har vært gjennom den frustrasjonen selv. Man må lete litt etter muligheter, de kommer ikke av seg selv. 

Men det finnes mange masterstudier man kan bygge på med. For eksempel innen utdanningsvitenskap eller helse, alt etter egen interesse. Jeg vil gjerne anbefale frustrerte avgangsstudenter i psykologi å ta master i Assessment, Measurement and Evaluation, slik jeg gjorde. 

Hva synes du om masterstudiet i Assessment, Measurement and Evaluation? 

Jeg fikk veldig mye ut av å ta master. Det er en veldig metoderettet master der man lærer mange «hands on skills». Jeg lærte et programmeringsspråk som gir ettertraktet kompetanse i arbeidslivet, som heter R. UD går over til dette programmet nå, og mange andre institutter og forskningsinstutisjoner bruker det. Fra masterstudiet kjenner jeg flere som nå jobber som dataanalytikere. Mange har også begynt på PhD-er. 

Hvordan var overgangen fra masterstudent til arbeidstaker? 

Overgangen var myk. Like etter masteren jobbet jeg et halvt år 100% som forskningsassistent. Etterpå søkte jeg på denne stillingen hos Udir og fikk den.