Navn: Helene Hoem
Studiebakgrunn: Master i matvitenskap ved NMBU
Internship: Brownies and Downies, en cafe og arbeidstreningssenter for unge med funksjonshemninger.
Ny innsikt
Jeg kan ærlig si at jeg har fått mye ut av tiden jeg har hatt her. Jeg har fått gode venner, herlige opplevelser og mye mye læring. Jeg har fått en helt annen innsikt i Sør-Afrika enn jeg har hatt på de tidligere turene jeg har reist hit, og blitt godt kjent med byen som jeg tidligere har vært litt skeptisk til. Jeg har brutt med mine egne fordommer og blitt mer opplyst. Det gjelder ikke bare med tanke på Cape Town som by, men også gatene, menneskene, folk på gata, folk med Downs syndrom og ikke minst meg selv.
Cape Towns rykte
I starten snakket vi en del om hvorvidt vi var redde, på grunn av hva vi hadde hørt og lest om Cape Town tidligere. Men den siste tiden har vi kommet inn i en rutine hvor vi tar forholdsregler og er observante, men ikke tenker mer over det. Jeg har gått utallige ganger opp og ned Long street og aldri opplevd en ubehagelig hendelse.
Bli kjent med folk
Mitt beste tips for the Cape Town experience er: Snakk! Snakk med folk mens du venter på bussen, snakk med de på bordet ved siden av når du spiser nattmat, med han som passer på bilen din for 3 rand, bartenderen, Uber-sjåføren, han som sover på en papp-plate på veien din til jobb.. Alle du møter har en historie å fortelle, en innsikt å komme med, eller om ikke annet et smil. Hvem vet, plutselig finner du deg selv på pizzaparty hjemme hos noen du møtte på gata dagen før. Pluss, det er nå du har sjansen til å snakke med randoms uten at de synes du er en merkelig og innpåsliten skrue.
Presentere arbeidet man har gjort
Nok refleksjoner for nå. Resten spares til refleksjonsnotatet, som er siste milepæl før SosEnt 2017 offisielt er over. Vi har til nå hatt presentasjon både for forelesere/klassen og organisasjonen og begge gikk veldig bra. Det var spesielt interessant å se hvordan de andre i klassen har jobbet og hva de har levert til sine organisasjoner. Alle har gjort en utrolig god jobb. Jeg og Jon var de siste til å presentere, etter en lang dag med en del forsinkelser, og da falt det i veldig god smak at vi hadde tatt med brownies fra cafeen.
Et lite pusterom
Den siste tiden har i stor grad gått med til siste innspurt på prosjektet og å jobbe med presentasjonen. Det har likevel vært tid til litt reising og aktiviteter. Nest siste helgen var vi en gjeng som dro til Paternoster, en liten fiskelandsby ca 20 mil utenfor Cape Town. Det var deilig med en avslappende helg utenfor byens høye puls, der vi til en forandring gjorde nært på ingenting.
Pecha Kucha
Jeg har også vært på Pecha Kucha, hvor vi blant annet fikk talks fra en 72 år gammel dame som brukte strikking for å holde barn unna gangsterism, en mann med miljøvennlige surfebrett og en som lagde «murstein» av tomme brusflasker fylt med emballasje.
Ha det til vertsorganisasjonen
Den siste helgen ble det mange farvel. På fredag dro jeg og Jon til cafeen en siste gang for å si hadet til alle traineene, de ansatte og Wade og Wendy. Det føltes på en måte normalt, siden vi hadde sagt hadet hver dag i 10 uker. Samtidig var det rart å vite at at vi ikke skulle tilbake neste dag eller neste uke. Jeg håper jeg får muligheten til å dra tilbake om en stund og se hvor mye bedriften har utviklet seg på den tiden. Forhåpentligvis finnes det enda en Brownies & Downies cafe da.
Farewell party
Senere samme fredag var det farewell party i regi av SEA og skolen. Der var hele klassen og de fleste av foreleserne og mentorene samlet. Det ble en veldig hyggelig kveld og en verdig avslutning på oppholdet.
Verdien av programmet
Jeg vil avslutte med å si at sosialt entreprenørskapsprogrammet har gitt meg mer enn jeg kunne håpe på. Jeg har fått praktisert teamwork, lært meg nye former for problemløsing, skjønt verdien av å ha et godt nettverk og hvor bra det kan være å feile.
Jeg kan trygt si at build-measure-learn sitter innprentet i meg som en tatovering. Takk for meg.
-Helen Hoem
