"Det å ha gjennomført et selvstendig feltarbeid gir personlige evner og ferdigheter som er avgjørende i arbeidslivet", sier Katrine Daviknes, Seniorrådgiver i Erasmus + : Aktiv Ungdom.
Hvordan fikk du din nåværende jobb?
Jeg tok meg et års fri fra studiene og dro ut som europeisk voluntør til Italia med Aktiv Ungdom. Da jeg kom tilbake hadde jeg skrevet et langt reisebrev fra oppholdet og tatt mange fine bilder som jeg ønsket å vise frem til de som hadde organisert oppholdet mitt. Jeg nevnte at jeg gjerne kunne ønske å jobbe med dette selv, og var så heldig å bli tilbudt en deltidsjobb kort tid etter.
Jeg fortsatte å jobbe deltid ved Aktiv Ungdom-programmet mens jeg fullførte utdannelsen på UiO. Etter fullført grad har jeg arbeidet fulltid og er nå seniorrådgiver i Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet.
Hva tror du er de viktigste faktorene for at nettopp du fikk jobben?
Jeg fikk jobben fordi jeg hadde relevant utenlandserfaring, påbegynte relevante studier og erfaring fra interkulturell læring som nettopp er grunnlaget for det som Erasmus+ programmet handler om.
Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?
I tillegg til saksbehandling av søknader til programmet har jeg nå hovedansvar for formidling og spredning av resultatene fra prosjekter og deltakere i Erasmus+ programmet. Jeg utarbeider og bearbeider årlige rapporter og koordinerer kvantitative undersøkelser på ulike tema knyttet til Erasmus+ programmet. Jeg arbeider også med rapportering og utvikling av strategier for spredning av resultater til andre beslutningstakere, brukere og media. Jeg samarbeider tett med europeiske kollegaer og jobben innebærer reise- og møtevirksomhet i hele Europa.
Hvordan er en typisk arbeidsdag?
Arbeidsdagene er sjelden like, det er noe av det jeg liker godt med denne jobben. Mandag og tirsdag denne uken var jeg på turne i Telemark hvor jeg holdt informasjonsmøter for jobbsøkende ungdom om hvordan internasjonale erfaringer kan være en inngangsport til arbeidslivet. Jobben innebærer også internasjonalt samarbeid og deltagelse på nettverksmøter ulike steder i Europa.
Hvordan bruker du utdanningen din fra SV-fakultetet i jobben din?
Jeg opplever at jeg bruker utdanningen min og erfaringene fra feltarbeidet daglig i min jobb. I den delen som går ut på å spre informasjon om programmet bruker jeg gjerne egne felterfaringer både fra voluntøroppholdet i Italia og feltarbeidet i Bolivia for å beskrive viktigheten av interkulturelle erfaringer, både for egenutvikling og for karriere.
Jeg bruker antropologi direkte på flere nivåer, som ikke-formelle metoder i opplæringssammenheng, i møtet med andre og i opplæring av ungdomsarbeidere i interkulturell forståelse. Videre anvender jeg tankesettet fra de samfunnsvitenskapelige fagene, evne til abstraksjon, observasjon som man har lært på universitetet – dette med å inngå i en deltagende observatørs rolle er nesten en kroppsliggjort praksis som man ikke lenger tenker over, men instinktivt anvender.
Hva er ditt beste tips til sosialantropologer som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
I dagens situasjon med stor arbeidsledighet i EU er mange arbeidsgivere opptatt av mobilitet. Interkulturell forståelse er viktig både fordi man har kolleger fra ulike bakgrunner på jobb i Norge, og i oppdrag overfor minoritetsgrupper, men også for å komme inn på andre arbeidsmarkeder i Europa.
Faget sosialantropologi er jo spesielt i seg selv, men jeg tror antropologer har en fordel og kan skille seg ut nettopp fordi de har gjennomført et selvstendig feltarbeid og et skriftlig arbeid basert på egne felterfaringer. Denne erfaringen er ulik andre utenlandsopphold. Som antropolog må man leve seg inn i andres situasjon, frigjøre seg fra egne fordommer, og risikerer å endre syn på både seg selv og andre.
Masteroppgaven er et svennebrev, men jeg synes at det selvstendige feltarbeidet med deltagende observasjon har en egenverdi i seg selv, fordi disse erfaringene også former deg som person og man øver opp evne til kreativitet, tilpasning og selvstendighet. Personlig egnethet og slike ferdigheter er avgjørende i arbeidslivet.