Johanne Akerø har varierte dager som rådgiver i Sannum & Bergestuen

Johannes vei, først til bachelor og deretter til masterstudiet i statsvitenskap ved UiO, var først og fremst et resultat av et flammende samfunnsengasjement

- Tja, hvor langt tilbake skal man gå med tanke på engasjementet, da? La oss si at det begynte med iherdige diskusjoner om politikk og samfunnsliv rundt middagsbordet med familien. Jeg har, så lenge jeg kan huske, vært opptatt av samfunnet. Det meste kan oppta meg: Alt fra filosofiske utlegninger fra Machiavelli på 1500-tallet om makt og sikkerhetspolitikk, til den ene benken på St. Hanshaugen i Oslo som jeg syns folk skal få hvile seg på i ro og mak. Det, kombinert med at jeg er svært glad i å skrive, lese og diskutere, gjorde at jeg ikke hadde så mye valg annet enn å ta turen til Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Institutt for statsvitenskap.

Før hun begynte å studere ved UiO, gikk Johanne på videregående på Oslo katedralskole, var aktiv i AUF og i Arbeiderpartiet, og jobbet deltid som blant annet iskremselger og privatlærer.  Om valget av studiet et bevisst, gjennomtenkt valg, eller mer tilfeldig er hun ikke helt sikker på

- Det er jeg mer usikker på. Men det var i det minste et riktig valg. Jeg visste at jeg var opptatt av politikk og samfunn. Det jeg ikke visste, var hvor mye jeg fikk utvikle meg innen skriving, diskusjon, lesing og tenkning på Blindern. Det er ferdigheter jeg er svært takknemlig for i dag.

Johanne har gode minner fra årene på ISV og Blindern, og har god kontakt med de hun studerte med

- Man skaper et varig og spesielt bånd med dem man er så heldig å møte i løpet av studietiden. For man deler jo tross alt et engasjement for det man studerer, og ikke minst mange av de samme erfaringene – i alt fra det første møtet med campus som fersk bachelorstudent, til tøffe tak i metoden på masterstudiet. Erfaringsmessig kan de samme menneskene vise seg å være helt avgjørende klipper for deg, idet man skal ut i det beryktede arbeidslivet, konstaterer hun.

- Mine aller beste minner fra studiene må nok være ymse stunder fra lesesal 236 på Eilert Sundts hus. «236», som vi kaller det, er for meg en tidskapsel. Det kommer alltid til å minne meg om den tiden da jeg skrev masteroppgaven, og den fantastiske gjengen som møttes hver dag. Vi som spiste lunsj sammen i SV-kantina, dro på quiz på U1 og mer. Jeg er så heldig at jeg kan kalle de samme menneskene for gode venner i dag også, smiler Johanne.

På spørsmålet om hun hadde noen verv, eller var med i en forening svarer hun

- Nei, jeg var ikke i foreninger eller verv på UiO. Jeg var aktiv i Youth Atlantic Treaty Association (YATA) som er underordnet Den norske atlanterhavskomité (DNAK) og er en organisasjon for kadetter, studenter og unge som er interessert i forsvars- sikkerhets- og utenrikspolitikk. I tillegg var jeg folkevalgt for Arbeiderpartiet i bydel St. Hanshaugen mellom 2019 til 2023. Ellers var jeg også vitenskapelig assistent og jobbet som seminarleder. Så jeg hadde nok på allerkenen min, for å si det sånn!

Som del av bacheloren tok Johanne en 40-gruppe i Øst-Europastudier med fokus på historie, samfunn og politikk i, blant annet, Russland og Ukraina. Som fordypningsemner i statsvitenskap valgte hun bl.a. Politisk filosofi og International Environmental and Resource Politics, og hun krydret det hele med frie emner i Social Science Data Analysis and Programming og Anvendt etikk.

Bacheloroppgaven skrev hun mens COVID-19-pandemien lå som et tungt teppe over studentbyen Oslo

- Det var en utfordrende og annerledes tid. I selve bacheloroppgaven våget jeg meg på en nokså urørt og uortodoks sti, og valgte å skrive om GameStop-aksjeskvisen som herjet på Wall Street i USA på det tidspunktet. Oppgaven var en intern kritikk av det frie markedet, Adam Smith og Robert Nozick.

Med en fullført bachelorgrad i lomma søkte Johanne seg rett videre på masterstudiet på Blindern, og semestergjennomgående emner ble erstattet med bolke-undervisning. I masteroppgaven Education Under Threat? Navigating the Intersection of Informational Autocracy and Indoctrination in Russian Education plukket Johanne opp flere av faginteressene hun hadde med seg fra bachelorgraden

- Masteroppgaven ble en mulighet for meg til å flette sammen flere interesser og fagkunnskaper på en gang. Autokratier og politisk filosofi er kjernekunnskapen min innen statsvitenskap. Man kan få stor innsikt i strategiarbeid ved å se til autokratier – uten at man skal trekke for mye veksel på dem personlig, selvfølgelig. Da jeg gikk på «Katta» tok jeg et år russisk, i bacheloren tok jeg emner innen områdestudier i Øst-Europa, og i forskningsprosjektet «the Emergence, Life and Demise of Autocratic Regimes (ELDAR)» var jeg med på å kode flere lands utdanningssystemer - deriblant Russland. Det at jeg fikk bruk for alt dette, og mer, i arbeidet med oppgaven, gjorde at jeg klarte å holde meg motivert.

- Jeg fordypet meg i det russiske utdanningssystemet fra år 2000 til 2020, og samlet inn over 18,000 titler på skolebøker under Putins styre. Jeg så på hvordan Putins propaganda gjennomsyret skolebøkene i samfunnsfagene på barne- og ungdomsskolen. Og så brukte jeg metoder fra finansteori, for så å finne at enkelte forlag hadde fått mer og mer markedsmakt til å utvikle skolebøkene. Dette i takt med reformer som hadde gjort pensumet i samfunnsfagene langt mer uniformt enn i andre type fag. Min påstand var at dette var en sofistikert manøver fra Putins side. At autokrater som Putin er mer eller mindre nødt til å ty til slike metoder, skal de komme unna med sensur og hjernevask før befolkningen avslører dem. 

Tiden etter Blindern – ut i jobb!

Johanne innrømmer at hun syntes det var en vanskelig overgang å gå fra å fordype seg i et tema over såpass lang tid på masternivå, til deretter å være en ekte «rookie» og kaste ut raske søknader hit og dit

- Men etter å ha lagt ut et par «agn» her og der, fikk jeg faktisk napp før jeg hadde fått sensur på masteroppgaven. Min første jobb etter masteren var hos Burson, Cohn & Wolfe (BCW), gamle Burson-Marsteller, eller nåværende Burson. Det var en praktikantstilling der jeg skulle få bistå med politisk påvirkning, strategisk rådgivning og kommunikasjon. Der møtte jeg en herlig gjeng, midt i hjertet av Oslo, og fikk bryne meg på case-oppgaver og gode samtaler med dyktige folk. Jeg husker mest av alt at jeg var svært opptatt av å være meg selv, så klisjé som det høres ut. Men tro meg, det å være genuin og seg selv - det funker. Jobbintervjuer er det mest mellommenneskelige nivået for en jobbprosess. Det er her du får vise at du duger som menneske, også.

Veien videre til Sannum & Bergestuen beskriver hun som en form for åpen sondering, ispedd null % selvbedrag

- Det er mye sannhet i det at «veien blir til mens du går». Jeg forholdt meg åpen til alle mulige samtaler og stillingsbeskrivelser. Men jeg var også fryktelig ærlig med meg selv om hva jeg duger til, og hvor forbedringspotensialet er størst, for å si det slik. Kommunikasjon ble et naturlig valg for meg. Jeg er glad i å sette meg inn i nye problemstillinger, snakke med folk, løse utfordringer, jobbe i team, tenke og reflektere, skrive. Check, check og check!  

Stillingen hos Sannum & Bergestuen, som ble startet opp av nestorene Eva Sannum og Svein Tore Bergestuen i 2020, ble en mulighet etter at en av Johannes tidligere ledere tok kontakt kommunikasjonsbyrået og spilte inn navnet hennes

- Det var ikke lange veien å gå fra BCW i Kongens gate 6 til dem i Rådhusgata 24 - byggene er nesten vegg-i-vegg med hverandre, faktisk. Etter en introduksjon, fortsatte jeg med samtaler og møter med Eva, Svein Tore og resten av gjengen i Sannum & Bergestuen. Flotte folk, tenkte jeg – og ikke minst svært dyktige innen kommunikasjonsfaget.

Johanne forstod relativt raskt at det var der hun mer enn gjerne ville fortsette reisen sin innen kommunikasjon og strategisk rådgivning

- Samtidig som jeg kunne utvikle kompetansen min innen dette feltet, kunne jeg få utløp for samfunnsengasjementet mitt. Og det sammen med en gjeng som var like opptatt av samfunnet, og tillegg har en god porsjon gründermentalitet, kreativitet, ekspertise og, ikke minst - godt humør, ler hun.

Johanne jobber nå som rådgiver i byrået og forteller begeistret om arbeidsplassen sin

- Til sammen er vi åtte ansatte og noen tilknyttede partnere. Vi bistår personer, organisasjoner, bedrifter og selskaper med strategisk rådgivning og kommunikasjon. Vi brenner for et sunt offentlig ordskifte for alle, og for historier som betyr noe for folk og forretning. Her på huset er det folk med erfaring fra begge sider av mikrofonen, og fra alle sider av bordet. Tidligere kommunikasjonssjefer, kreative ledere, politikere og rådgivere. Så jeg får lære og utvikle meg her, samtidig som at jeg opplever at jeg er en ressurs. Det er virkelig meningsfullt.

En «vanlig dag» syns hun, i likhet med de aller fleste andre, er vanskelig å oppsummere

- Hehe - så var det det, da. Det jeg kan si med stor sikkerhet er at dagene som rådgiver i Sannum & Bergestuen er aldri like. Plutselig kan en krise oppstå, og en kunde har behov for flere hender på dekk. Eller så skal en større strategi utarbeides og implementeres. Vi kan sparre i team om hva den beste løsningen er, eller vi kan ha storbesøk på huset og ha workshops. Så er man kanskje på tur for å være moderator i en debatt. Det er alt og ingenting – og alt imellom der igjen.

- Det mest spennende ved jobben er hvor mye innsikt man faktisk får. Inn i næringslivet, det offentlige, samfunnet generelt - god kommunikasjon trengs i alle ledd!

Læringskurven har vært bratt – og den ser ikke ut til å flate ut med det første

- Jeg får bryne meg på litt av hvert hele tiden, samtidig som jeg får god tid og anledning til å sette meg svært godt inn i enkeltsaker. Det mest utfordrende ved jobben, er å holde tritt med alle utviklingene som skjer i verden. AI, krig og fred, politikerskandaler, LinkedIn-innlegg, NOU-er... Man bør være oppdatert, ta «tempen» på samfunnet. Og selv om det er spennende i seg selv å følge med, så må jeg også innrømme at det av og til kan friste med en god bok på en varm sommerdag enn å scrolle gjennom nettaviser, smiler hun.

Tre tips fra en statsviter i jobb:

1. Du vil etter all sannsynlighet ikke jobbe med det du har skrevet masteroppgave om. Der! Jeg sa det! Jeg jobber ikke med skolebøkene til Putin, for eksempel. Men jeg har fått uhyre mye ut av å sette meg ned med et saksfelt, fordype meg i dette og utarbeide et produkt (les: masteroppgave) som er brukanes for samfunnet – håper jeg. Misforstå meg rett: Innholdet på studiet er interessant og viktig å sette seg inn i. Men innholdet, som samfunnet, forandrer seg. Metodikken, resonnementene og evnen til å lære, derimot, vil man til enhver tid ha bruk for. Spesielt i arbeidslivet.
2. Det er bra med ambisiøs ungdom, men et overdrevent fokus på karakterer på videregående – det tror jeg ikke er bra. Hverken for fellesskapet eller for hver enkelt. Det er heller ikke lurt å velge utdanningsløp etter prestisjeyrkene for prestisjens skyld. Da blir man en personlig sell-out før man engang har rukket å gå inn dørene på Blindern. Ta deg heller en pust i bakken og bruk tiden på å tenke nøye gjennom: Hva er det DU interesserer deg for? Og velg det.
3. Lær av de beste og kast deg ut i utfordringene. Ta alt på strak arm. Men viktigst av alt: vær fin med folk. God kommunikasjon koker ned til nettopp dét: Folk.