Fra NHH til lærerjobb til skoleleder
Det var tilfeldigheter som gjorde at siviløkonomen Trond endte opp med jobb i skolen. - Da jeg var ferdig utdannet i 1989 var det en økonomisk nedgangsperiode. Det var ikke så lett å få jobb som siviløkonom. Derfor begynte jeg å jobbe som vikarlærer, tok praktisk-pedagogisk utdanning, og jobbet deretter noen år som lærer i økonomiske fag. Så søkte jeg meg over til skolelederjobber. I 1994 begynte jeg som inspektør ved Oppegård videregående skole i Akershus, og fra 1998 har jeg jobbet som assisterende rektor her ved Ulsrud videregående. - Jobben min omfatter ansvar for bygninger og skoleanlegget, eksamen og eksamensavvikling, og noe oppfølging av klasser og personalet. Jeg har også ledet en arbeidsgruppe som utredet omorganisering av skolen, forteller Trond.
Utdanningsledelse: krevende og spennende studium
Trond tok det som i dag er emne 1 på masterstudiet allerede for ti år siden, netttopp for å kvalifisere seg til skolelederjobber, og har dermed hatt et langt opphold mellom emne 1 og 2. - Jeg kom tilbake til studiet fordi Ulsrud er en PLUTO -skole. Det betyr at skolen samarbeider med Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling om IKT-basert praktisk-pedagogisk utdanning. I kraft av å være PLUTO-skole fikk Ulsrud to plasser på studiet i utdanningsledelse, emne 2, og jeg fikk én av disse to plassene.
- Som siviløkonom har jeg jo utdanning i ledelse og organisasjon fra før, men jeg manglet den skoleforankrete pedagogiske teorien. For meg har det vært nyttig å få en pedagogisk vinkling på ledelsesutfordringer, sier Trond. Det var mange bra forelesere på studiet, og vi fikk tilgang på dagsfersk teori om organisasjon og ledelse.
Svært jobbrelevant
- Studiet i utdanningsledelse er direkte relevant for det jeg driver med i hverdagen. Basisgruppen min dro f.eks på studietur til Skottland for å studere kvalitetsvurdering i den skotske skolen. Når vi vet at det norske skolevurderingssystemet i stor grad er hentet fra Skottland, ble studieturen selvfølgelig kjempeaktuell. Her i Oslo har f.eks den eksterne skolevurderingen direkte konsekvenser for hvordan de videregående skolene profilerer seg og konkurrerer om elevene, forteller Trond.
Trond understreker også at han, som allerede har økonomiutdanning, synes den samfunnsvitenskapelige tilnærmingen til problemstillingene er ny og forfriskende. - For filologene kan det derimot være nyttig å skjønne hvordan økonomene tenker, mener Trond. - Slik offentlig sektor utvikler seg er det viktig også å lære noe om markedstenkning. Økonomene er sentralt plassert og er ofte rådgivere både for politikere og administrasjon…
Usikker på om han fortsetter
- Jeg har fortsatt kontakt med basisgruppen fra studiet både faglig og sosialt. Fordi de fleste som tar utdanningsledelse er skoleledere, blir det nyttige og gode diskusjoner oss i mellom. Det er godt å ha et rom der en kan løfte hverdagslige problemstillinger opp på et høyere abstraksjonsivå, mener Trond som allikevel ikke er sikker på om han vil fortsette med masterstudiet. - Jeg er nok litt bekymret for arbeidsbelastningen…
- Samtidig har jeg aldri vært så motivert og disiplinert i forhold til studier før. Jeg var ferdig med to tredjedeler av pensum åtte måneder før eksamen. Så hvis jeg fortsetter med de to siste emnene av masterstudiet er det ikke nødvendigvis for å få lektorkompetanse, men rett og slett fordi det er gøy!