Vi veit det jo. FNs generalsekretær har slått fast at verden trenger klimahandling på alle fronter. Men det er lett å bli maktesløs i krisetid.
Hvilken forskjell kan uansett du, som et skarve enkeltindivid, egentlig gjøre?
– Jeg har prøvd å tenke at det er bedre å gjøre litt, enn ingenting. Hvis vi ikke prøver, klarer vi det i alle fall ikke, sier Anna.
Og Anna prøver. I tillegg til en bachelor i utviklingsstudier og bærekraft fra Universitetet i Oslo, har hun arrangert klimafestival i Oslo og jobber frivillig med politisk påvirkning i klima- og utviklingsspørsmål.
– Utvikling og bærekraft henger sammen, fordi de fattige blir hardest ramma av klimaendringene. Samtidig har de fattige bidratt minst til klimakrisa. Derfor er det viktig å jobbe parallelt med å redusere fattigdom og utslipp, for å skape rettferdighet.
Nødvendigheten av å være håpefull
Anna forteller at hun lærte mye om verden gjennom bacheloren ved UiO. Men det var ikke alt som var like oppløftende. Hun leste om skeivfordeling av ressurser og arven etter imperialismen, miljøtrusler, utryddelse av arter, maktmisbruk og generell rådrift – på både mennesker og natur.
Det gjorde inntrykk. Anna innrømmer at hun tidvis har vært ganske bekymra for hvordan dette egentlig skal gå.
Altså framtida. Livet på planeten.
– Klimasaken går strengt tatt bare dårligere og dårligere, så dette høres kanskje litt rart ut. Men jeg er blitt mer håpefull. Kanskje det bare er av nødvendighet, fordi det gir så lite mening å jobbe med noe du tror ikke kommer til å gå, sier Anna.
Da hun begynte på bacheloren i utviklingsstudier og bærekraft, var en av studiekameratene aktiv i miljø- og utviklingsorganisasjonen Spire. Anna hang seg på. Det blei hennes første møte med miljøbevegelsen.
Anna beskriver hvor godt det føltes å møte folk som var bekymra for de samme tingene som henne.
– Det ga meg håp at det er flere som jobber for å løse de store utfordringene vi står ovafor.
Støtte fra mamma
I dag tar Anna en mastergrad i samfunnsgeografi ved UiO – hvor hun spesialiserer seg i klimatilpasning og sosiale transformasjoner. Ved siden av sitter hun i Politisk utvalg for klimarettferdighet i KFUK-KFUM Global.
Der skriver Anna høringsinnspill til politikerne på Stortinget. Hun arrangerer debattkvelder og driver informasjonsarbeid.
– Vi jobber veldig hands on og konkret. Det føles bra, sier Anna.
På en debattkveld i fjor inviterte hun en forsker, en politiker og en miljøaktivist til å snakke om oljenæringas framtid.
– Mange i publikum meldte seg på, og meningsutvekslinga blei superinteressant. Jeg kjente på en stor mestringsfølelse, sier Anna.
Blant publikummerne var mora hennes. Hun hadde kommet til byen for å finne ut mer om datteras ukuelige begeistring for aktivisme og frivillighet.
– Mamma følte seg så oppløfta etter å ha vært der. Hun fortalte at hun blei engasjert i noe hun vanligvis ikke tenker så mye på. Det var en verdifull tilbakemelding, synes jeg.
Etterspurt kompetanse
Da Anna nylig fikk spørsmål fra ei venninne om hva hun ønsker å jobbe med, svarte hun at hun har mest lyst til å bli klimarådgiver i en kommune eller i en miljøorganisasjon, når hun er ferdig med mastergraden.
Anna skjønner at det nok er uklart for mange hva man egentlig kan bruke utdanninga hennes til.
– Men jeg tror kunnskap om bærekraft vil bli mer og mer ettertrakta. Det er allerede blitt et krav flere steder å ta med bærekraftperspektivet i nye prosjekter, sier hun.
Anna poengterer at bærekraft favner både sosiale, miljømessige og økonomiske aspekter.
– Hvordan kan vi eksempelvis bidra til økonomisk utvikling uten at det går på bekostning av natur og miljø? Dette er spørsmål vi diskuterte mye i løpet av bacheloren, sier hun.
Helt konkret har Anna altså lyst til å jobbe som klimarådgiver.
– Da kan jeg hver dag jobbe med å redusere utslipp, og tilrettelegge for bærekraft og klimatilpasning.
Alt henger sammen med alt
I masteroppgaven sin planlegger Anna å skrive om energiomstilling og oljediskurs, om hvordan vi snakker om og forstår petroleumsvirksomheten. Det er et tema hun har arbeida med tidligere, både i bacheloren og i frivillighetsarbeidet.
– Jeg er spent på hvor mye arbeidet kommer til å kreve av meg. Men jeg håper på å kunne fortsette med å jobbe med andre ting ved siden av, sier Anna.
Hun slår fast at hun nok alltid kommer til å være opptatt av hvordan vi skal forvalte ressursene slik at de tilfredsstiller behovene ikke bare til mennesker i dag, men også i framtida.
– Økonomisk utvikling er viktig for å sikre menneskers velferd, men det må ikke skje på bekostning av naturen, sier Anna.
– Alt henger sammen med alt, som Gro Harlem Brundtland sa.