Ekstern evaluering 2007

Til: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO

Fra: Komiteen for periodisk programevaluering av Bachelorprogrammet i utviklingsstudier

Komiteens rapport og forslag

Komiteen har bestått av avdelingsdirektør Henrik Harboe, Utenriksdepartementet, førsteamanuensis Ragnhild Overå, Universitetet i Bergen, og professor Helge Hveem, UiO (komiteens administrator).

Komiteen har tatt utgangspunkt i prosedyre for periodisk programevaluering fastsatt av Rektor 6. oktober 2005, og i det mandat den er gitt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet i dets oppnevningsbrev. Mandatet understreker at hensikten med evalueringen er å foreta en ”helhetlig vurdering av studieprogrammet på bakgrunn av den informasjon som er fremkommet i perioden, og slik komme frem til tiltak som sikrer og styrker programmets kvalitet”.

I oppnevningsbrevet bes komiteen om å forholde seg spesielt til

·        Læringsmål og forventet læringsutbytte for studentene i programmet, i forhold til personlig utvikling og samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse

·        Helhet og sammenheng i studieprogrammet

·        Deltakernes vurdering av studieprogrammet som helhet, inkludert læringsmiljø og programtilhørighet

·        Inntakskvalitet og oppnådde resultater.

Komiteen har fulgt mandatets understreking av at det er helheten, kvaliteten og utviklingspotensialet i programmet som skal vurderes. Rapporten følger i all hovedsak også opp de fire punktene som den er spesielt bedt om å uttale seg om. I tillegg vurderes programmet i forhold til UiOs overordnede målsetting om internasjonalisering.

Komiteen har hatt ett dagsmøte der den har møtt representanter for faglærerne, administrasjonen og studentene. Den har fått seg forelagt så vel primærdata over som administrasjonens sammendrag av studentenes årlige vurderinger av programmet. Rapporten bygger i tillegg på informasjon fra administrasjonen for punktene om inntakskvalitet og resultater. Studiekonsulent Joakim Bakke har ytt spesielt verdifull assistanse.

Komiteen er kjent med at det i flere år har vært arbeidet med å etablere et samlet studietilbud i utviklingsstudier, innenfor SV-fakultetet og utenfor dette, og at det foreliggende program er et uttrykk for at fakultetet har ønsket å realisere en slik intensjon. Det første kull BA-studenter ble uteksaminert i 2005, mens det første ordinære kullet ble avsluttet i 2006.[1] Komiteen vil derfor understreke at programmet som vurderes er relativt nyopprettet og at erfaringene derfor er relativt ferske.

Helhetlig og samlet vurdering

Programmet kan og bør gis en mer helhetlig utforming. Forankringen i disiplinenes undervisningstilbud bør beholdes, men programmets profil og berettigelse som et studium i utviklingsspørsmål må gjøres mer synlig. Studentene bør godta noe redusert valgfrihet for å oppnå et mer helhetlig og samlende program. Komiteen mener at det siste oppnås ved 1) å innføre ett nytt fellesemne i tillegg til de to som nå gis, 2) stille krav om at 3 av de 4 obligatoriske kurs (kjerneemner) skal tas ved ett av de fire deltakende instituttene (men kun ett fra hvert), og 3) utvikle en større grad av felles metodeundervisning. Dette betinger fortsatt solid oppfølging fra fakultetets side og en bevisst policy fra instituttenes side med sikte på legge til rette for valg av emner innen deres portefølje. (Se detaljering nedenfor.)

BA-programmet i utviklingsstudier imøtekommer et åpenbart behov. Antallet søkere er meget stort og inntakskravet derfor også forholdsvis høyt. Selv om det ikke er kjent hvorvidt kandidater søker jobb etter avsluttet BA i stedet for å gå videre til MA studier, er behovet for den grunnleggende kompetansen programmet gir etter komiteens vurdering tilstede i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig vil det være ønskelig med en aktiv innsats fra fakultetets side for å befeste dette behovet og sørge for informasjon om programmet til ’brukere’ og informasjon om disse til studentene.

Det er behov for å avklare forholdet mellom programmet og videre studiemuligheter på MA-nivå. Dagens situasjon gir først og fremst muligheter for å gå videre med en disiplinær MA innen fakultetet. Tilbudet av relevante fler- eller tverrfaglige MA-programmer ved fakultetet eller UiO for øvrig er forholdsvis lite. Flere av studentene signaliserer at MA-studier ved andre universiteter/høyskoler, spesielt i utlandet, er aktuelt eller endog anses nødvendig. Et slikt valg er i og for seg ikke problematisk. Fra institusjonens side kan et valg av MA-studier i utlandet for eksempel være en god måte å realisere målsettingen om økt internasjonalisering av studiene. Komiteen vil likevel peke på at kandidatene fra BA-programmet bør gis et reelt valg. Derfor bør det vurderes å styrke det fler- og tverrfaglige tilbudet på MA-nivå. Samtidig bør instituttene utvikle og markedsføre overfor BA-studentene det eksisterende potensialet for å videreføre utviklingsstudier gjennom spesialisering innenfor sine disiplinære MA-programmer.

Programmet er nytt og dermed ennå i en naturlig konsolideringsfase. Ledelse og bemanning synes så langt å ha vært preget av høy kvalitet. Samtidig tyder vurderinger fra studentene på at både den faglige og administrative bemanning er relativt personavhengig. En god videreutvikling av programmet er derfor antakelig avhengig av at det fortsatt tilføres både motiverte og faglig dyktige personer og at disse virker over en viss tid. Det er samtidig viktig at programmet sikres ressurser til å holde fortsatt høy kvalitet og gjennomføre målsettinger om å gi god veiledning, skape tilhørighet og internasjonalisere studiet. Dets flerfaglige karakter og den vekt som legges på internasjonalisering stiller begge spesielle krav som tilsier at det økonomiske ressursgrunnlaget forblir relativt godt.

Komiteen vil spesielt peke på at studentene selv har organisert forbilledlige tiltak, spesielt sosiale tiltak for å skape kulltilhørighet det første året og feltarbeidet senere i programmet. De sosiale tiltakene blir meget høyt verdsatt av studentene. Studentutvalgets opplegg for feltarbeid er også meget godt, representerer en fin form for internasjonalisering og bør fortsatt konsentreres om noen få godkjente steder når det gjelder valg av institusjonell tilknytning under utenlandsoppholdet.

Utdyping og konkretisering av forslag

Nytt fellesemne.

Komiteen foreslår at det innføres et nytt fellesemne på 2000-nivået. Dagens program har to fellesemner, UTV 1000 og UTV 3090. Det nye fellesemne vil øke innslaget av fellesemner som spesifikt rettes inn mot en flerfaglig behandling av utviklingstemaet og dermed styrke profilen.

Opprettelse av et nytt fellesemne krever at det tilføres ressurser. Dette understreker at det er nødvendig å sikre kurset et tilstrekkelig økonomisk grunnlag.

Veiledningen.

Den relativt ressurskrevende seminarundervisningen og veiledningen på UTV 1000 bør videreføres da den synes å ha bidratt vesentlig til en god start for studentene. Erfaringene tilsier at det å finne rett seminarleder er viktig. Veiledningstilbudet knyttet til oppgaveskriving (UTV 3090) bør også beholdes som et relativt omfattende tilbud.

Metodeundervisningen

skjer i dag i regi av instituttene. Denne ordningen bør videreføres. Komiteen foreslår samtidig at det ved siden av undervisningen i feltarbeid utvikles tilleggstilbud. Det er en kjensgjerning at bare 25 av de i alt 50-60 studentene som er opptatt under programmet får plass på feltarbeidsemnet (2100).[2] De øvrige bør få et adekvat tilbud som kan være undervisning i hvordan de ulike samfunnsfag metodisk angriper et bestemt utviklingsproblem, eventuelt det tilbudet som gis ved SUM gjennom 3011 emnet.

Kontaktseminar med brukere.

For å styrke studentenes muligheter for å vurdere videre karrieremuligheter før de avslutter programmet og eventuelt velger å gå videre på MA-studier, foreslår komiteen at det initieres og gjennomføres regelmessige møter, kalt ”kontaktseminarer”, med brukere så som UD, NORAD, de frivillige organisasjonene, næringslivets organisasjoner og større bedrifter.

Informasjonstiltak om videre studiemuligheter på MA-nivå

For å gi studentene best mulig grunnlag for å velge blant mulige studieprogrammer ved UiO i forhold til å velge studier ved andre institusjoner, foreslås det at det årlig gjennomføres orienteringsmøter for studentene. På disse møtene kan de deltagende institutter og andre med et relevant tilbud gis anledning til å markedsføre sine MA-tilbud.

Omlegging av studieløpet.

Komiteen har i lys av de vurderinger den har gjort om behov for endringer i studieprogrammet festet seg ved to ulike studieløp.

Det første alternativet viderefører det nåværende opplegget, men innfører også et nytt UTV-emne (UTV2200) i 4.semester. Bakgrunnen for dette er først og fremst et ønske om å ha et samlende emne i andre studieår i tillegg til å styrke den særegne og tverrfaglige profilen i programmet. Dette emnet vil erstatte et fritt emne. Løpet er fortsatt godt tilrettelagt for internasjonalisering.

Tanken om å utvide UTV2100, eventuelt lage et nytt UTV-emne, er etter komiteens syn godt begrunnet. Den fører imidlertid til visse praktiske utfordringer med hensyn til å sette opp et gjennomførbart studieløp. UTV2100 kan ikke gjøres obligatorisk da det forutsetter feltarbeid i et utviklingsland, noe som medfører økonomiske belastninger for studentene. Dermed må det anbefalte emnet UTV2100 være supplert med et fritt emne, eventuelt et utviklingsemne i samme boks, som et alternativ for dem som ikke ønsker å dra ut. Tar man dette i betraktning anser komiteen det som klart mest fordelaktig å lage ett nytt UTV-emne i stedet for å utvide UTV2100. Vi anbefaler også å beholde dagens ordning hvor UTV2100 må tas sammen med UTV3090. Det er primært to årsaker til det:

• Det er en fordel at studentene er så erfarne som mulig når de sendes ut på feltarbeid.
• Det gir et ekstra læringsutbytte når studentene kan bruke de data de samler inn på UTV2100 i bacheloroppgaven de skriver på UTV3090.

Uansett om man utvider UTV2100 eller lager et nytt emne anser komiteen det likevel som mest naturlig å ta 10 frie studiepoeng til dette formålet. Alternativet er å kun kreve to av fire kjerneemner. Argumentet mot denne løsning er at det kan anses som positivt at studentene ”tvinges” til å få en større bredde i de obligatoriske emnene og at dette vil gjøre dem bedre rustet til å velge fordypning. Dessuten er bakgrunnen for den omleggingen vi foreslår et ønske om å gi programmet en klarere profil. Vårt forslag vil styrke programmets flerfaglige profil ved at det forutsetter at studentene må velge emner fra tre fagdisipliner, ikke to som i dag, i tillegg til UTV-emnene.

Alternativ A. Det første alternative studieløpet for programmet blir etter dette utformet slik:

Alternativ B.

Det andre alternativet innebærer en mer radikal endring. Den søker samtidig å imøtekomme alle behovene nevnt ovenfor ved å legge opp et studieløp hvor man ”ofrer” 30 av de 40 frie studiepoengene. Vi forutsetter at man beholder ett valgfritt emne da studentene er avhengige av det for å kunne ta nok emner innen fordypningen sin. Samtidig øker dette alternativet imidlertid studieprogrammets vektlegging så vel av utviklingsemner som kjerneemner.

Forslaget kan kort oppsummeres og begrunnes slik:

• Ønsket om UTV2200 videreføres.
• I forhold til målsettingen om internasjonalisering så innfris denne ved at man legger opp til et femte semester med to utviklingsemner pluss ett valgfritt emne. Etter det komiteen har brakt i erfaring har det svært sjelden vært et problem for studentene å finne relevante utviklingsemner på vertsuniversiteter utenlands.
• I dette alternativet er det også lagt opp til at alle de fire kjerneemnene gjøres obligatoriske i løpet av første studieår. Dette imøtekommer fakultetets ønske om at man skal øke antall obligatoriske studiepoeng i programmet.
• Hele det første studieåret fylles med obligatoriske emner. Fordelen med det er at studentene kan vente til tredje semester før de velger fordypning. Da vil de allerede ha tatt emner innen alle kjernefagene. Dette vil være en bedring i forhold til dagens løp hvor de må gjøre dette valget allerede i andre semester og uten å ha erfaring fra et eneste kjerneemne som vurderingsgrunnlag for et så viktig valg.

Det andre alternativet blir etter dette slik:

Komiteen går selv enstemmig inn for det andre alternativet, Alternativ B, men kan anbefale begge.

Oslo/Bergen 26. april 2007

Henrik Harboe             Ragnhild Overå                        Helge Hveem