Vi skal i denne artikkelen lede deg inn på det rette sporet for å utforme effektive og innbydende skjemaer som respondentene vil og kan svare på.
Universell utforming? Jo, Alle skal med!
Etterleves ikke regler og anbefalinger satt av universell utforming(UU), vil noen brukergrupper bli ekskludert fra å bruke tjenesten. Som resulterer i at du ikke vil kunne få svar fra disse på dine undersøkelser, kjipt for dem, enda kjipere for deg.
Følger du reglene åpner du for inkludering av de som benytter seg av for eksempel skjermleser eller opplever motoriske eller kognitive utfordringer, de vil da kunne bruke og forstå skjemaet ditt i like stor grad som alle andre.
Vi legger her frem ti tips slik at du kan bygge inkluderende, forståelige og bedre skjemaer som kan brukes av så mange som mulig. Da kan du sende ut skjemaet ditt med god samvittighet.
Ansvarsfordeling
Først må vi kartlegge ansvarsfordelingen når det kommer til UU, for dette er todelt. Nettskjema som tjeneste har ansvaret for at dere som brukere egentlig ikke skal kunne begå så store UU feil.
Vi i Nettskjema har som ansvar at alle elementer ser ut og oppfører seg som de lover og skal. Det betyr blant annet at fargekontraster følger regelverket slik at elementer skal være synlig for alle, at skjemaelementer er tilrettelagt for tastaturnavigering og lignende. Vil du lese mer om hva som er vårt ansvar kan du gjøre det i artikkelen om Skjema fra UU tilsynet.
Det andre ansvaret er ditt, du som bygger skjemaer. Du er ansvarlig for å etterleve regler og anbefalinger som er knyttet til UU. Vi har derfor utviklet disse ti stegene slik at det blir enklere for deg å holde deg på den rette UU-sti.
1. Ha det klart for deg hva som er målet med skjemaet
Når du har bestemt deg for hva det er du ønsker å finne ut av med skjemaet, vil det bli enklere for deg å holde den røde tråden gjennom undersøkelsen og stille de spørsmålene du trenger svar på.
For eksempel: Du ønsker å forstå hvorfor det frafaller studenter i forelesningene. Så her vil et klart og forståelig mål være: «jeg ønsker å forstå hvilke faktorer som får studentene til å droppe forelesningene – og om disse årsakene er av interne eller eksterne faktorer».
2. Ha et flytende språk - som en samtale
Ha en samtale med respondenten, bruk et lett og forståelig språk gjennom hele skjemaet. Som i en samtale må du begynne ett sted før du går over til valgt tema, begynn med spørsmål respondentene enkelt kan svare på. Disse første spørsmålene skal bygge respondentenes selvtillit og vekke engasjementet for temaet i undersøkelsen.
3. Begrens lengden på undersøkelsen - vær konkret
Ofte vil det å svare på en undersøkelse være en tjeneste respondentene gjør deg, av velvilje og ved bruk av sin egen tid. Den beste måten å belønne dette på er å lage korte og konsise skjemaer.
Jo flere spørsmål du har, jo mindre tid vil respondentene bruke på å overveie svarene, og det blir mer sannsynlig at de skummer seg gjennom undersøkelsen. Dette kan i verste fall resultere i at du får feilaktige eller ureflekterte svar.
Kortere skjema har også mindre frafall, som vil si at jo færre og mer konkrete spørsmål du klarer å stille, jo større svarprosent og gjennomtenkte svar kan du forvente.
4. Prioriter lukkede spørsmål – gi eksempler på hva du vil ha som svar
Prioriter å ha spørsmål der respondentene har svaralternativer å velge mellom. I Nettskjema er disse flervalg, enkeltvalg, nedtrekksliste og matriser.
Slike spørsmål gjør at det blir mindre krevende for respondentene å ta stilling til, og det gir deg kvantitative data som blir lettere for deg å analysere i ettertid.
5. Åpne spørsmål - la respondentene uttrykke seg
Dette er spørsmål som lar respondenten skrive inn svar med sine egne ord. I Nettskjema er dette spørsmål med tekstsvar.
Slike spørsmål krever mer av respondenten, og tar ofte lengre tid enn andre spørsmålstyper. Unngå å ha disse tidlig i skjemaet, og heller ikke for mange.
6. Ikke still ledende spørsmål - hold dine meninger for deg selv
Ikke still spørsmål på en måte som reflekterer dine egne meninger, da dette vil påvirke svarene til respondenten som vil påvirke datasettet ditt.
For eksempel, istedenfor å spørre «hvor gode synes du våre snille studieassistenter er?», kan du heller spørre «hvordan opplever du studieassistentene?».
7. Balanse - gi respondentene tilstrekkelige valg
Bruk av svaralternativer som heller mot en bestemt retning, for eksempel kun positive eller kun negative, kan resultere i at du får feilaktig informasjon fra respondentene når de ikke finner de alternativene som reflekterer deres svar.
For eksempel bruk minst fem alternativer når du skal rangere noe, er det flere enn fem alternativer vil nedtrekksliste være å foretrekke fremfor enkeltvalg.
8. Bruk av bilder - tilgjengelig for alle
For at bruken av skjemaet skal være lik for alle, må man supplere alle bilder og illustrasjoner med en alternativtekst, med noen få unntak.
Denne teksten må være en så nøyaktig gjengivelse av hva som er på bildet som mulig, tenk at du skal forklare bildet til noen over telefonen. Denne teksten leses opp eller legger seg som tekst for de som ikke kan se bildet.
Bilder og illustrasjoner kan benyttes på to måter:
- Dekorative - Skal ikke alternativtekst
- Funksjonelle - Skal alltid ha alternativtekst
9. Dobbeltspørsmål – la respondentene svare på én ting av gangen
Ikke still spørsmål der du forventer svar på to ulike ting i ett og samme spørsmål.
For eksempel: «Hvordan vil du rangere kvaliteten på forelesningene og kursmateriellet?». Her blir det uklart hva det er de skal adressere i sitt svar, skal de velge en? Svare det samme for begge?
Slike spørsmål skaper forvirring, og enda verre frustrasjon hos respondentene, som i verste fall kan resultere i at de hopper over spørsmålet eller rett og slett forlater undersøkelsen.
10. Inndelinger – gi respondenten pusterom
I lange skjema med mange elementer og spørsmål kan det bli demotiverende for respondenten å se hvor mye som er nedover siden, samt det kan fremstå som rotete.
For å løse dette er det viktig å legge inn pusterom og avdelinger i skjemaet. Dette kan løses med å legge inn overskrifter, utfyllende tekst og sideskift.
Oppsummering - hvordan lage gode skjema som respondentene vil og kan svare på
- Følg den røde tråden i skjemaet
- Ha et lett og flytende språk
- Lag korte og konsise skjema
- Gi respondenten alternativer
- La respondenten uttrykke seg
- Ikke still ledende spørsmål
- Finn en god balanse
- Bruk bilder forsvarlig
- Unngå dobbeltspørsmål
- Gi respondentene pusterom
Lykke til!
