Skru grålisting av eller på
Innstillingene for grålisting finner du under spaminnstillinger på nettsidene for brukeradministrasjon, Brukerinfo (krever innlogging):
- Klikk på E-post og deretter Spaminnstillinger.
- Under avsnittet Flere spaminnstillinger finner du grålisting-filtereret:
- Hvis filteret ikke er aktivert, ser du en Aktiver-knapp.
- Hvis filteret allerede er aktivert, ser du en Deaktiver-knapp.
E-postlister
Det er ikke mulig å aktivere eller deaktivere grålisting for e-postlister via Brukerinfo-siden - da må en av administratorene til listen kontakte postmaster@uio.no.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hvilke negative konsekvenser har grålisting for meg?
Fordi e-post fra en ukjent avsender blir midlertidig avvist ved første levering, kan legitim e-post fra ukjente avsendere bli forsinket med opptil en time. Dette vil kun skje første gang du mottar e-post fra en ny avsender, neste gang du får e-post fra denne avsenderen vil denne gjenkjennes av systemet. Dermed vil ikke e-posten oppholdes.
Et eksempel på en situasjon hvor man merker denne forsinkelsen, er når man mottar bekreftelser og kvitteringer pr. e-post fra internettbutikker og andre elektroniske tjenester. Første gang man mottar e-post fra en ny tjeneste, må man regne med en forsinkelse.
Vil all e-post bli forsinket når jeg skrur på grålisting i min e-post?
Nei. Det er kun e-post fra ukjente avsendere som blir forsinket. Det vil ikke være noen forsinkelse på e-post fra avsendere som er kjente for e-postsystemet, og dermed vil ikke e-post fra personer som har sendt e-post til deg før påvirkes av grålistingen.
UiO-intern e-post vil heller ikke bli holdt igjen på grunn av grålisting. Dette gjelder selv om avsenderen er ukjent.
Er det risiko for at legitim e-post går tapt?
Alle e-posttjenere som følger internett-standardene gjør nye forsøk på å sende e-post som blir avvist. Dermed er det svært usannsynlig at e-post formidlet gjennom e-posttjenere som brukes til utsending av legitim e-post ikke kommer fram til deg som mottaker. Det er imidlertid alltid en liten risiko for at legitim e-post avvises, selv om den i praksis er ubetydelig. Hvis legitim e-post avvises, vil imidlertid avsenderen orienteres, og vedkommende kan dermed klage til driftsansvarlig eller ta kontakt med mottakeren på en annen måte.
Vil grålisting stoppe all søppelpost?
Nei, dessverre er ingen metode for å stoppe søppelpost 100 % effektiv. Imidlertid er erfaringene med grålisting ved UiO så vel som ved andre universiteter svært gode, og brukerne av tjenesten opplever en dramatisk reduksjon av søppelpost.
Vil ikke avsenderne av søppelpost finne en måte å omgå grålistingen på?
Sannsynligvis. Det er imidlertid forholdsvis krevende å forbigå grålisting for avsenderne av søppelpost. Når søppelpost sendes ut, benyttes ofte systemer som sender ut hundretusenvis e-poster til e-postadresser som er satt sammen av tilfeldige tegn. Dette betyr at de fleste e-postadressene ikke eksisterer, og følgelig er det svært ressurskrevende for e-posttjeneren som brukes til utsendingen å både motta og ikke minst gjøre nye forsøk på utsending av e-post.
Dessuten er det slik at forsinkelsen som forårsakes av grålistingen, øker sannsynligheten for at e-post blir identifisert som søppelpost av andre systemer for søppelposthåndtering.
Representerer grålisting en risiko for at mitt privatliv krenkes på noen måte?
Nei. De dataene som registreres i grålistingsprosessen, er kun avsenders e-postadresse, mottakers e-postadresse og avsenders IP-adresse. Dette er informasjon som blir registrert i e-postsystemet i alle fall, og grålisting representerer ikke ytterligere risiko for krenkelse av privatliv.
Slik fungerer grålisting
Når en e-post mottas av et e-postsystem som bruker grålisting, lagres avsenders og mottakers e-postadresse, samt IP-adressen til avsenderen. Når e-postsystemet mottar ny e-post, sjekkes det om mottakeren tidligere har fått e-post fra samme avsender og IP-adresse. Hvis dette er tilfelle, mottar mottakeren e-posten på vanlig måte.
Om e-postsystemet derimot ikke kjenner igjen avsenderen, blir avsenderinformasjonen lagret. Deretter blir e-posten midlertidig avvist, noe som forteller avsenderens e-postsystem at det skal vente litt og prøve å sende e-posten på nytt etter et visst tidsrom. Når avsenderens e-postsystem prøver å levere e-posten en gang til vil den bli levert som normalt siden det nå ligger lagret avsenderinformasjon om e-posten (fra det første leveringsforsøket). At avsenders e-postsystem gjør to leveringsforsøk før mottakers e-postsystem godtar e-posten skjer automatisk, uten at verken avsender eller mottaker involveres.
Årsaken til at dette fungerer mot søppelpost, er at e-postsystemer som følger de internasjonale standardene alltid forsøker å sende e-post på nytt om e-posten blir midlertidig avvist av mottakerens e-postsystem. De aller fleste systemer som sender ut søppelpost følger imidlertid ikke disse standardene, og dermed vil aldri systemet som sender ut søppelpost gjøre noe nytt forsøk på å sende ut e-posten. På grunn av grålistingen vil dermed ikke søppelposten nå fram til mottakeren.