Hva slags data som anvendes i forskningen vil påvirke hva som bør bevares. UiO følger en inndeling i fire hovedtyper av forskningsdata som hver har ulike behov for dokumentasjon og bevaring, disse er observasjonsdata, beregningsdata, eksperimentelledata og kildedata.
- Observasjonsdata er opptak eller beskrivelser av fenomen. Behovet for bevaring er typisk stort fordi slike data er vanskelige å gjenskape.
- Beregningsdata er data fra modeller, simuleringer og andre beregninger. Om det er inndata og/eller utdata samt algoritme som bør bevares vil variere.
- Eksperimentelle data er resultater fra kontrollerte forsøk. Hvis forholdene for eksperimentet ikke kan gjenskapes kan det være behov for å bevare dataene.
- Kildedata omfatter dokumenter, opptak, registre og andre kilder blir forskningsdata når det brukes som grunnlagsmateriale i forskning. Ofte vil disse være tilstrekkelig godt bevart andre steder og det er nok å dokumentere hvor de befinner seg
Les mer om hvordan forskningsdata er definert i UiOs politikk og retningslinjer.