Studieplan

Alle studieprogram skal ha en studieplan. Når et studieprogram er etablert, fastsetter fakultetet selv studieplan for studieprogram som administreres av fakultetet.

En studieplan er det samme som en programbeskrivelse. Vi bruker kun "studieplan" for å unngå forvirring.

Utarbeidelse av studieplan

En studieplan skal bestå av temaene:

Læringsutbyttebeskrivelsen
Opptak til studieprogrammet
Oppbygning og gjennomføring
Undervisning og eksamen
Studiekvalitet
Internasjonalisering
Vitnemålstekst og Diploma Supplement

De ulike temaene er forklart i detalj lenger ned på denne nettsiden. Det er også stilt flere spørsmål som skal besvares. I hvilken grad spørsmålene skal besvares vil avhenge av hva slags type studieprogram som ønskes opprettet.

Generelle skrivetips og form på studieplan

Alle studieprogram skal ha en studieplan og alle studieretninger skal ha en studieretningsbeskrivelse. Universitetsdirektøren har også fastsatt nærmere regler for innhold i studieplan. Studieplan skal publiseres i den språkformen som er studieprogrammets formelle språkform (norsk eller engelsk). Hvis språkformen er engelsk skal instituttet tilse at universitets- og høyskolerådets termdatabase benyttes på samtlige begreper og at man benytter britisk-engelsk skrivemåte.

Veiledninger for utforming av tekst og skrivetips

Veiledninger for utforming av programnettsidene

Læringsutbyttebeskrivelsen

Læringsutbyttet er det en kandidat skal ha oppnådd ved fullført utdanning. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring definerer læringsutbytte som:

Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Det skal være samsvar mellom studieprogrammets innhold, oppbygning, infrastruktur, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, og læringsutbyttet. Det skal også legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen.

Det er viktig å ha fokus på innholdskomponenter (hva skal studentene kunne) og kravnivåkomponenter (på hvilket nivå skal studentene beherske innholdet) når man lager læringsutbytter. Læringsutbyttet for studieprogram skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.

Læringsutbyttet skal dermed være beskrevet som det en kandidat skal ha oppnådd etter fullført utdanning. Læringsutbyttet for studietilbud med profesjonskrav må oppfylle både profesjonskravene og kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Merk også at læringsutbyttebeskrivelsen på program- og studieretningsnivå er styrende for læringsutbyttebeskrivelsen på emnenivå.

Beskrivelse av de ulike kategoriene i læringsutbyttebeskrivelsen

Kunnskaper	Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Ferdigheter	Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.
Generell kompetanse	Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Tips til når du skriver læringsutbyttebeskrivelsen

Vær bevisst på språket du benytter og vær så konkret som mulig - læringsutbyttebeskrivelsen bør være lettfattelig
Læringsutbyttet skal være på et overordnet nivå, og detaljer bør unngås, men de kan ikke bli så generelle at de gjelder alle studieprogrammer
Læringsutbyttet er ment som en kommunikasjon til søkere, studenter, andre utdanningsinstitusjoner, arbeidslivet, tilsynsorganer og allmennheten. Det bør derfor etterstrebes at formuleringene er allment forståelige
Start med kjernekompetansen som studentene skal tillegne seg og jobb ut fra den
Unngå unødvendige repetisjoner og for lange setninger
Læringsutbyttene skal ha en form som gjør at det er mulig å operasjonalisere de på emnenivå.

Eksempler

En kandidat fra studieprogram X

Kunnskaper

har kunnskap om vestens filosofi fra antikken til i dag, og filosofiens nytteverdi i dagens samfunn
kan beskrive grunnleggende statistiske metoder og metoder for tallfesting og testing av økonomiske sammenhenger
har kunnskap om retten i et historisk perspektiv

Ferdigheter

En kandidat fra studieprogram X

mestrer relevante statistiske, matematiske og beregningsmessige metoder og kan anvende disse på modeller og realistiske data
kan diskutere og analysere filosofiske spørsmål slik de er formulert innenfor forskjellige filosofiske perioder fra antikken til i dag
kan formidle faglig innsikt på en klar og ryddig måte, både muntlig og skriftlig.
kan gjennomføre et forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske prinsipper.
kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.

Generell kompetanse

En kandidat fra studieprogram X

har utviklet en etisk bevissthet om problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater.
kan reflektere over sentrale etiske, samfunnsmessige og faglige problemstillinger i forhold til eget og andres arbeid.

Ressurser

Opptak til studieprogrammet

Ved oversendelse om forslag til nytt studieprogram eller endring av eksisterende studieprogram skal Instituttet påse at foreslått opptaksmodell følger enten forskrift om opptak til høgre utdanning (grunnstudier) eller forskrift om lokale opptak til Universitetet i Oslo (masterstudier). Vi skiller opptaket til studieprogrammene i tre: grunnstudier (bachelor, 5-årig master, profesjonsstudier, årsenheter), mastergrader på 1,5-2 år og erfaringsbaserte mastergrader, og hva studieplan til de ulike studieprogramtypene står nevnt under.

Grunnstudier

Disse punktene gjelder for grunnstudier og skal beskrives og begrunnes i studieplan:

Hvor mange studieplasser som tilbys i opptaket (opptaksrammen).
Grunnlaget for å gi utsatt studiestart ved studieprogrammet (utover sykdom, militærtjeneste og fødselspermisjon).
Hvilke søknadsfrister som gjelder og om det skal være opptak en eller to ganger i året.
Hvilke ordninger studieprogrammet har med godkjenning av tidligere utdanning.
Hvis det skal tilbys innpassingsopptak så skal det beskrives og begrunnes i hvilke deler av utdanningen man kan søke om innpassingsopptak, hvilke deler av utdanningen som må være avlagt for å kunne kvalifisere for innnpassingsopptak på det aktuelle trinnet og hvordan søkerne skal rangeres.
Om det skal være spesielle opptakskrav til studieprogrammet.
Om det skal være spesielle kvoter eller tilleggspoeng for underrepresentert kjønn.
Om det kreves politiattest og hvilke hjemler som er omfattet i attesten.

1,5 - 2 årige masterprogram

Disse punktene gjelder for masterprogram og skal beskrives og begrunnes i studieplan:

Hvor mange studieplasser som tilbys i opptaket (opptaksrammen).
Grunnlaget for å gi utsatt studiestart ved studieprogrammet (utover sykdom, militærtjeneste og fødselspermisjon).
Hvilke søknadsfrister som gjelder og om det skal være opptak en eller to ganger i året.
Hvilke ordninger studieprogrammet har med godkjenning av tidligere utdanning.
Krav til den faglige fordypningen og omfang som skal benyttes i opptaket.
Hvis studieprogrammet ønsker å gi tilleggspoeng i opptaket for en bredere vurdering av søkernes bakgrunn.
Hvis man ønsker en ordning der man gir betinget opptak til søkere. Det skal også fremgå hvilke emner i grunnutdanningen som kan mangle.
For studieprogram som retter seg mot internasjonale søkere fra land utenfor EU/EØS/Sveits skal det fastsettes en andel av studieplassene som forbeholdes disse.
Om studieprogrammet skal ha en ordning med tidlig svar på opptak.
Om det foreligger språkkrav.

Erfaringsbaserte masterprogram

Disse punktene gjelder for erfaringsbaserte masterprogram og skal beskrives og begrunnes i studieplan:

Hvor mange studieplasser som tilbys i opptaket (opptaksrammen).
Grunnlaget for å gi utsatt studiestart ved studieprogrammet (utover sykdom, militærtjeneste og fødselspermisjon).
Hvilke søknadsfrister som gjelder og om det skal være opptak en eller to ganger i året.
Hvilke ordninger studieprogrammet har med godkjenning av tidligere utdanning.
Krav til en eventuell faglig fordypning og karaktergjennomsnitt i den faglige fordypningen skal beskrives og begrunnes.
Det kreves minimum to års relevant yrkespraksis på heltid. Krav til yrkespraksisens innhold og omfang skal beskrives og begrunnes.
Rangeringsgrunnlag, rangeringsmetode og eventuell bruk av individuell vurdering skal beskrives og begrunnes.
Om studieprogrammet skal ha en ordning med tidlig svar på opptak.
Studieavgiften for studentene.
Om det kreves politiattest og hvilke hjemler som er omfattet i attesten.
Om det foreligger språkkrav.

Ressurser

Oppbygning og gjennomføring

Studiets innhold og oppbygging skal vise hvordan alle emnene i studiet, sammen med progresjonen fra semester til semester, fører frem til læringsutbyttet for studieprogrammet.

Innhold og oppbygging av studieprogrammet

En studieplan skal inneholde

En studietabell som viser strukturen til studieprogrammet.
En beskrivelse og begrunnelse for hvordan studieprogrammets innhold og oppbygning gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet. Denne skal inneholde komponentene nedenfor som skal beskrives og begrunnes
- hvordan studieprogrammet er bygget opp av obligatoriske og valgfrie emner.
- hvilke emner som er obligatoriske og valgfrie og en kort beskrivelse av hvert obligatorisk emne.
- hvilke krav det er for å oppfylle graden.
- en beskrivelse av faglige sammenheng mellom emner/semester og faglig progresjon i studieløpet.
- anbefalte valg av valgfrie emner.
- hvilke 40-grupper som tilbys i studieprogrammet (hvis bachelorgrad).
- eventuelt tidspunkt for valg av studieretninger og hvordan dette gjøres.
- eventuelle overgangsordninger.
- eventuelle tidligere studietabeller med tilhørende informasjon.
Hvis studieprogrammet har studieretninger så skal det inngå en studietabell, beskrivelse og forklaring for hver studieretning i tillegg til det som gjelder overordnet for studieprogrammet.
Grunnlaget for å gi permisjon fra studieprogrammet (utover sykdom, militærtjeneste og fødselspermisjon).

Ressurser

Undervisning og eksamen

Dette gjelder forhold som gjelder studieprogrammet som helhet og er bestemmende for de ulike emnene det undervises i. Det er ikke meningen å ramse opp alle ordninger på alle emner, så hvis det er ordninger som er særskilt for enkelte emner skal dette fremgå av emnebeskrivelsen.

Det skal være samsvar mellom studieprogrammets undervisnings-, lærings- og vurderingsformer og læringsutbyttet.

Undervisning og læringsformer

Beskriv hvilke undervisnings- og læringsformer som skal benyttes i studieprogrammet og hvorfor disse er valgt. En årsak til dette er at det å ha krav om obligatorisk oppmøte på 7 av 10 seminar- og gruppeundervisningsaktiviteter kan være et læringsmiljøtiltak, et tiltak for å sikre utvikling av ferdigheter, eller begge deler.

Denne beskrivelsen inkluderer bruk av obligatorisk undervisning, arbeidskrav og veiledning/oppfølging av studentene. Ved obligatorisk undervisning så skal man beskrive normene for fremmøte, om dette er overordnet for studieprogrammet. Det skal også beskrives hvor lenge godkjent obligatorisk undervisning/arbeidskrav er gyldig, om dette er overordnet for studieprogrammet.

Hvis studieprogrammet har praksis som en del av undervisningen skal praksisordningen beskrives og varigheten av praksisen skal angis.

Hvis deler av undervisningen finner sted på et annet sted enn campus i Oslo, så skal dette spesifiseres og begrunnes.

Merk: forelesninger er per definisjon ikke-obligatoriske undervisningsaktiviteter.

Eksamen og vurderingsformer

Beskriv de vurderingsformer som benyttes i studieprogrammet, med vekt på å beskrive studieprogrammet som helhet. Vurderingsformene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og være egnet for studieprogrammets mål.

Hvis det er overordnede regler som hvilken rekkefølge emnene i studieprogrammet skal tas, så skal dette beskrives. Det samme gjelder hvis det er særskilte bestemmelser med hensyn til utsatt eksamen, ny eksamen og antall forsøk til eksamen.

Det er utarbeidet normative forklaringer for bachelor- og masterstudiene på eksamensformene som benyttes ved Universitetet i Oslo:

Ressurser

Studiekvalitet

Beskriv ordningene studieprogrammet har for å ivareta og utvikle studiekvaliteten. Det som står om kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten ved Det medisinske fakultet for studieprogrammet bør utbroderes, og årsaken til hvorfor studieprogrammet har valgt de ulike ordningene bør beskrives. De sentrale nettsidene for kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten kan benyttes for hjelp. Her finner du blant annet en verktøykasse for studentevaluering som bør benyttes for å beskrive og begrunne studentevalueringene som studieprogrammet utfører.

Ressurser

Internasjonalisering

Studieprogrammet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studieprogrammets nivå, omfang og egenart. Studieprogrammet skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling der innholdet i utveksling skal være faglig relevant. Internasjonalisering er dermed todelt på studieprogramnivå. Det inneholder både utvekslingsmulighetene til studentene på studieprogrammet og andre internasjonale tiltak.

Ordninger for internasjonalisering

Ordninger for internasjonalisering på et studieprogram kan omfatte mange ulike tiltak. Dette kan være:

bruk av internasjonal litteratur
bruk av internasjonale gjesteforelesere
studieturer i regi av studieprogrammet
studenters deltagelse på sommerkurs ved utenlandske partnerinstitusjoner
å dra på ekskursjon til internasjonale foreninger/arbeidsgivere
å ha utenlandske studenter på innveksling
å legge opp til studenters deltagelse på internasjonale konferanser/workshops

Denne listen er ikke uttømmende, men viser mulighetsrommet for internasjonalisering på studieprogrammet.

Beskrivelse av internasjonalisering

En studieplan skal inneholde

En beskrivelse av ordningene for internasjonalisering på studieprogrammet
En begrunnelse for at ordningene er relevante for studieprogrammet
En beskrivelse av ordningen(e) for studentutveksling ved studieprogrammet og en begrunnelse for at avtalene er faglig relevante
En beskrivelse av hvilket tidspunkt i studieløpet utveksling er anbefalt, når det er mulig og en begrunnelse for at utveksling kan innpasses i det ordinære studieløpet
Hvis det er et krav om studieopphold i utlandet for studentene (ved for eksempel fellesgrader) så skal dette presiseres i beskrivelsen av ordningen for studentutveksling

Ressurser

Vitnemålstekst og Diploma supplement

Den delen av vitnemålet som omhandler studieprogram- eller studieretning gir opplysninger om programmets/studieretningens 1) målsetting, innhold og organisering og 2) læringsutbytte. Informasjon som framgår ellers av vitnemålet, skal ikke gjentas i denne delen. For norskspråklige studieprogrammer/studieretninger skal vitnemålsteksten finnes på bokmål, nynorsk og engelsk. For engelskspråklige studieprogrammer/studieretninger skal vitnemålsteksten finnes bare på engelsk.

Det er viktig at bokmål- og nynorskversjonene sees opp mot hverandre slik at de ikke avviker for mye i ordvalg og syntaks. Det bør være lett å se at det er samme tekst på de ulike målformene.

Målsetting, innhold og organisering

Det skal være et avsnitt som beskriver kort studieprogrammets/studieretningens målsetting, innhold og organisering. Det er viktig å huske at dette avsnittet skal dekke:

Beskrivelsen av bachelorgraden bør dekke både fordypningsgruppen og 40-gruppen(e).
Teksten skal ikke være så detaljert at den må endres hver gang mindre endringer i programinnholdet gjøres.
Teksten må ikke være identisk med noen av punktene i læringsutbyttebeskrivelsen.
Beskrivelsen av organisering tar særlig for seg forholdet mellom emnegruppene på bachelor og mellom masteroppgaven og de øvrige emnene på master.
Målsettingen med programmet, herunder arbeidslivsrelevans.
Kort beskrivelse av innholdet i programmet.
Generelle krav ved gjennomføring programmet, herunder praksis.
Eventuell rett til autorisasjon.
Eventuell skikkethetsvurdering.

Læringsutbyttet

Det skal være et eget avsnitt om læringsutbyttet i studieprogrammet/studieretningen. Det er naturlig å gjenbruke tekst fra læringsutbyttebeskrivelsene på studieprogram/studieretningsnivå i dette avsnittet.

Ressurser

Publisert 4. mars 2019 09:53 - Sist endret 12. sep. 2023 04:10