Historikk
Masterprogrammet i pedagogikk ble opprettet i 2003 i forbindelse med kvalitetsreformen, dette var mens instituttet fortsatt het Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). De tidligere studiene hovedfag i pedagogikk og profesjonsstudiet i pedagogikk ble da omarbeidet til 3 studieretninger på masterprogrammet. Faglig innretning ble i liten grad endret. Profesjonsstudiene hadde den største omleggingen ved oppdeling i bachelor og master. At man valgte å ikke videreføre profesjonsstudiet, har hatt betydning for videre utvikling av studietilbudene, ved at studiene nå skulle være bundet til strukturen 3+2 (bachelor og master). Tenkning rundt progresjon gjennom studieløpet og sluttkompetanse måtte da ta hensyn til at det ikke er et integrert løp.
De tre studieretningene var:
- Allmennpedagogisk (som i stor grad tilsvarte hovedfaget)
- Didaktikk og organisasjonslæring- («DOL», som i hovedsak videreførte den faglige fordypningen «Undervisning og ledelse» i profesjonsstudiet)
- Pedagogisk-psykologisk rådgivning («PPR»som i hovedsak videreførte den faglige fordypningen i pedagogisk psykologi i profesjonsstudiet)
For de to siste studieretningene, ble det stilt krav om bestemte faglige fordypninger på bachelornivå, men samtidig åpnet opptakskravene for søkere med annen grunnutdanning som ulike lærerutdanninger (inkludert barnehagelærer/førskolelærer) og barnevernspedagogikk. Balansen mellom tradisjonen for åpenhet mot ulike pedagogiske grunnutdanninger og ønsket om bestemte forkunnskaper hos søkerne, har vært et tema i utviklingen av studiene i pedagogikk på Institutt for pedagogikk (IPED) både på bachelor, og masternivå. Det har blitt påvirket av ytre forhold, som for eksempel formelle krav til testkompetanse eller endret situasjon for konkurranse om søkerne. Det har også hatt grunnlag i endringer i faglig sammensetning av IPEDs ansatte.
Profesjonsaspektet ble opprettholdt i DOL og PPR-studieretningen. Begge har en praksiskomponent. PPR er det studiet som i størst grad retter seg mot et avgrenset arbeidsfelt som er den pedagogisk-psykologiske rådgivningstjenesten i kommunene.
I 2011 ble DOL erstattet av studieretningen Kunnskap, utdanning og læring «KUL». I denne studieretningen ble det mulig for studentene å velge mellom to fordypninger. Her ble det en splittelse mellom læreplan/utdanningsfokus i en egen fordypning (LUV- Læreplanteori, utdanning og veiledning) og en mer rendyrket innretning mot arbeidslivslæring (LTA-Læring, teknologi og arbeid). Dette førte til to ting: En økning i antall søkere, samt en klar overvekt av studenter som valgte LTA-fordypningen.
I 2013 ble PFI og InterMedia slått sammen og fikk navnet Institutt for pedagogikk (IPED). Som en del av den prosessen, ble det opprettet en nytt studietilbud, studieretningen «Kommunikasjon, design og læring» (KDL) i masterprogrammet i pedagogikk. Studiet baserte seg på faglige ressurser fra det tidligere InterMedia. Ved oppstart hadde studiet felles emner med KUL i første semester. Dette ble videreført fram til revisjonen i 2019. KDL er også praksisnært og arbeidslivsrettet og har en praksiskomponent i studiet.
I 2015 startet et større arbeid for å revidere hele studieporteføljen på IPED. Dette var både på grunn av behov for å etablere et tydeligere løp fra bachelor til master (og ideelt sett til Phd), dels ønske om å redusere ressursbruk totalt og dels for å sørge for at studiene i større grad avspeiler den faglige profilen på instituttet. Revisjonsarbeidet var en lang prosess som medførte innføring av ny struktur på bachelorprogrammet i pedagogikk fra 2017 og i masterprogrammet i pedagogikk fra 2019. De fire studieretningene som da ble etablert er de som er gjeldende i dag (se nesete hovedavsnitt), og som er gjenstand for den gjeldende evalueringen.
Dagens fire studieretninger
- Utdanning, danning og oppvekst, (UDO). Studiet viderefører tradisjonen fra hovedfag og allmennpedagogisk studieretning, men er mer rendyrket ved at områder som dekkes av de andre studieretningene ikke er inkludert. Faglig fokus er pedagogisk filosofi, utdanningsforskning, læreplanteori og pedagogisk sosiologi
- Kunnskapsutvikling og læring i arbeidslivet (KULA). Her er læreplanteori/skoleforskning tatt ut og fokus er på læring i arbeidslivet/organisasjoner/profesjonell ekspertise.
- Pedagogisk-psykologisk rådgivning (PPR). Studieretningen viderefører den profesjonsorienterte utdanningen i pedagogisk psykologi.
- Kommunikasjon, design og læring (KDL). Studiet gjennomføres nå uten felles innføring med KULA.
Internevalueringen
I løpet av høstsemesteret 2021 og deler av vårsemesteret 2022 har det blitt gjennomført en intern evaluering av masterprogrammet i pedagogikk. Egenevalueringen som skrevet av den faglige koordinatoren for hver studieretning (nivåkoordinator)for hver studieretning i samarbeid med andre sentrale undervisere innen studieretningen er en viktig del av dette materialet. Egenevalueringen har tatt utgangspunkt i følgende tema:
- Helhet og sammenheng i studieprogrammet
- Fagmiljø og størrelse
- Arbeidslivsrelevans
- Internasjonalisering
- Masteroppgaven
Periodisk programevaluering av masterprogrammet i pedagogikk
Den periodiske programevalueringen er svært viktig for instituttet i arbeidet med å videreutviklingen av studietilbudet på masternivå, se bestillingen her. Av de fire rapportene vil det fremgå hvordan de særegne faglige fokusområdene danner basis for den mer konkrete organiseringen av hver studieretning. Som allerede nevnt, har disse studieretningene vokst frem over tid som resultat av faglig utvikling, men også tendenser, behov og reguleringer i sektoren og i samfunnet.
De fire studieretningene er ulike og tilbyr distinkte fordypninger og emner. Ett emne på 15 stp. er imidlertid felles for alle studieretningene: Generell metode og datanalyse/statistikk (PED4011). Samtidig som de fire retningene er ulike er de organisert som ett masterprogram med en overordnet struktur gjelder for alle. Formålet med evalueringen er å vurdere kvaliteten på programmet og gi et best mulig grunnlag for videreutvikling. Vi oppfordrer derfor det eksterne panelet til å ta for seg masterprogrammet som helhet, men også å evaluere hver studieretning for seg. Panelet oppfordres også til å se oppsummeringen av studentintervjuene og egenevalueringene fra programkoordinatorene i sammenheng.
Det er av stor verdi for den videre utviklingen av masterprogrammet at panelet peker på både sterke sider, områder der panelet ser et forbedringspotensiale og at det utvikles konkrete råd som instituttet kan bruke aktivt i det videre kvalitetsarbeidet.
Med vennlig hilsen,
Anne Line Wittek, Yngvild Dahl og Esra Boncuk