Tid og sted: Torsdag 14. februar 2019 kl 12.00-15.15. Kollegieværelset DA 1. etg.
Tilstede: Erling Hjelmeng, Eirik Østerud, Jon Christian Nordrum, Inger Berg Ørstavik, Johan Boucht, Ingunn Ikdahl, Tobias Mahler, Mads Fredrik Baardseth, Alexander Sæthern og Morten Slind Olsen
Fra administrasjonen: Julie Orning og Randi Saunes
Observatører/invitert: Hilde Westbye og Axel Hjelme (under sak 4)
Referent: Kristin Steen Slåttå
Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 3-tom 7, sak 2, 8-11 ble ikke diskutert
J.nr.: 2019/2139
| Sak 1 |
Protokoll |
|
Sak 2 |
Erfaringer fra PMRS medlemmer Saken utgikk. |
|
Sak 3 |
Diskusjonssaker: Sensur ved Det juridiske fakultet
Hjelmeng orienterte kort om bakgrunnen for saken, fakultetet er opptatt av at undervisning og eksamen skal henge tett sammen, vi har gjennomført mange endringer på undervisningssiden, men for eksamen og sensur gjøres ting nesten likt som for 20 år siden. Det er et tungt apparat rundt eksamen på studieårene, og dette ønsker vi også å se nærmere på. Sensorkorpset på studieårene er preget av høy andel eksterne og høy andel menn, sensorkorpset er videre spredt over mange aldersgrupper. Ingen av disse faktorene ser ut til å gi signifikante avvik på hva slags karakterer man setter, dette er betryggende og gir tillit til sensorforvaltningen. Studieårsansvarlig for 2. studieår meldte ønske om statistikk brutt ned på hvert studieår og at PMR jevnlig kan få slike oversikter og rapporter. JSU meldte inn at det også var ønskelig å se på variasjonsbredden i karaktervedtakene. Hvor stor er variasjonsbredden mellom de som setter best og dårligst karakterer. JSU stilte spørsmål ved om det er nødvendig at ferdigutdannede må ha to års karantene før de kan sensurere, dette siden all sensur og klagesensur er blind. Videre ble det foreslått å skjerpe karakterkravene for å bli sensor, siden tilfanget av sensorer er godt. Flere av de studieårsansvarlige stilte seg skeptiske til skjerpede karakterkrav. Studentene stilte videre spørsmål ved om det burde stilles mer detaljerte krav til yrkesbakgrunn til sensor. Flere av de faglige argumenterte for at en god jurist som har god metodikk kan sensurere flere fagområder, og at man kommer inn i materien på en god måte i løpet av sensurarbeidet. Videre ble det argumentert for at det å være sensor krever en almenn skikkethetsvurdering. Erfaring fra arbeidslivet ble fremhevet som ønskelig. Samtidig er også ambisjoner/erfaring fra akademisk karriere en god bakgrunn å ha som sensor. PMR diskuterte om det burde settes en øvre aldersgrense for sensorer, men ønsket ikke en klar regel på dette, det ble argumentert for at emeriti med tilknytning i fagmijøet var ønskelig å beholde, videre var det klart at administrasjonen følger opp enkelttilfeller dersom en ser at en sensor ikke fungerer godt. Det ble foreslått at sensorkorpset kunne oppnevnes for en viss tidsperiode av gangen, på 2 eller 3 år, og flere av de studieårsansvarlige stilte seg positive til at fagmijøene burde i større grad inn å foreslå sensorer og/eller godkjenne sensorkorpset på sitt studieår. I dag kommer nye sensorer til først og fremst gjennom at de selv tar kontakt/søker, men det er ønskelig å ha en tettere dialog med fagmiljøet.
Statistikken fra sist sak har vist at frykten for at eksterne er mye strengere enn interne er overdreven, men fakultetets oppfatning er likevel at man ønsker en høyere andel interne i sensuren og en tettere kobling mellom undervisning og eksamen. Studieårsansvarlig for 3. studieår meldte at faglærerne ikke ser lav andel interne som et stort problem, erfaringer fra sensuren på studieåret er at det er god kvalitet og at nivået ligger riktig. Dersom faglærerverv kobles opp mot krav om å sensurere vil trolig antall faglærere gå ned. JSU foreslo at man kan vektlegge at sensor har deltatt i undervisningen fremfor å sette et skille mellom intern/ekstern sensor, og påpekte at i flere land er det normen at sensorene er kun de som underviser i emnet. Det ble konkludert med at PMR ikke ser noen grunn til å innføre krav om sensur på studieårene.
Studentene etterlyste en mer prinsipell diskusjon - bør karakterene normalfordeles? Dersom man normalfordeles så setter man studentene opp mot hverandre, dersom andre er dårligere blir det lettere å få gode karakterer. Dette er noe studentene er skeptiske til. Alf Petter Høgberg skrev for noen år tilbake en rapport som viste at antall studenter som går ut med laud har gått ned, noe som stemmer dårlig med at inntakskvaliteten til studiet har økt. JSU ønsker å forankre dette bedre blant studentene før man innfører en rutine om normalfordeling på alle studieår. Hjelmeng presiserte at dette ikke er snakk om normalkontroll, men en nivåkontroll og en mekanisme for å rette eventuelle signifikante avvik som gir grunn til å tro at nivået på sensuren har vært feil. Dersom man ser 3 % andel A på et kull med 230 studenter er dette en kraftig indikasjon på at sensuren har lagt seg på et for strengt nivå, dette er uavhengig av hva man mener om normalfordeling. Man kan frikoble tiltaket fra normalfordelingsbegrepet og heller si at det er en kontroll opp mot fordelingen fra tidligere semestre. |
|
|
|
| Sak 4 |
Orientering- og diskusjonssaker: Lovdata Pro Prosjektleder for digitale hjelpemidler-prosjektet Hilde Westbye deltok i møtet og orienterte først om implementeringen i høst. Det hadde vært noen utfordringer knyttet til følgende:
Lovdata Pro fungerte godt under alle eksamener, bortsett fra på JUS2111. Utfordringen var knyttet til dokumentene som var lagt inn senere i semesteret, disse var store dokumenter uten kapittelinndelinger og noen studenter hadde innarbeidet disse svært mye. Under eksamen greide ikke nettleseren å laste opp disse dokumentene og dette førte til større problemer for ca. 35 studenter under eksamen. Lovdata har løst problematikken rundt disse dokumentene. Det ble nevnt at det kommer til å være svært mange eksamenskandidater våren 2019 på 1. og 2. studieår grunnet at emnesperren innføres fom. høsten 2019, Lovdata har forsikret fakultetet om at antall kandidater ikke skal være et problem, fakultetet vil også sikre god beredskap under eksamen.
Bakgrunnen for at man fikk faglærerutvalg i Lovdata Pro var et absloutt krav fra studentene, utvalgene skulle ramme inn fagene og forhindre at studentene druknet i rettskilder. Domssamlingene har hele tiden vært eid av JSU, og JSU har hatt varierende suksess med å få hjelp fra fagmiljøene. Faglærerutvalg er en forholdsvis ny ordning og fagmiljøet er usikre på funksjonen til utvalgene. JSU representant Baardseth presiserte at det ligger i innstillingen fra arbeidsgruppen for digitale hjelpemidler at det er et behov for forutsigbahet om hvilke rettskilder studentene forventes å ha kjennskap til under eksamen. Mengden rettskilder bør stå i forhold til antall studiepoeng. Mange studenter i dag er av den oppfatning at alle rettskilder i faglærerutvalget er noe du skal kunne godt, det er behov for noen konkrete rammevilkår og en forutsigbarhet. Hjelmeng påpekte at det er ulike forventninger til hva slags funksjon faglærerutvalget skal fylle. Rammen for faget og hva man skal kunne til eksamen ligger i pensum/læringskrav, faglærerutvalget bør først og fremst sees som et pedagogisk virkemiddel. Studieårsansvarlig for 2. studieår kommenterte at man med faglærerutvalget ser ut til å ville kopiere over en analog ordning inn i det digitale, her må vi heller se på hva slags verktøy vi har og bruke det på best mulig måte. Dersom studentene tolker faglærerutvalg som at dette er rettskilder som skal dybdeleses bør vi gå vekk fra ordningen. Det er ikke ønskelig å lære studentene å lese dommer fra perm til perm, vi må lære studentene å lese og bruke dommer, f.eks. hva som er dommens ratio og hvordan man forholder seg til dissens. Det at det er så ulike oppfatninger av hva et faglærerutvalg er og hva slags føringer faglærerutvalget gir, gir grunn alene til å være skeptisk til at fakultetet skal utarbeide dette. Flere tok til orde for at faglærerutvalg fungerer godt som pedagogisk virkemiddel som del av undervisningen, og at studentene som benytter seg av muligheten til å lage egne utvalg bruker verktøyet på en nyttig måte. PMR ønsker ikke krav om faglærerutvalg. Det er ulike oppfatninger om hva et faglærerutvalg skal være og hva slags funksjon det skal fylle. Studiedekanen vil nedsette en liten arbeidsgruppe som skal se på problemstillingen nærmere. JSU ønsker å gjennomføre en undersøkelse blant studentene på spørsmålet og vil avvente denne før de etablerer endelig standpunkt på spørsmålet.
Det er oppdaget noen muligheter i Lovdata til å omgå godkjennelsesfunksjonen, og dette har studentene meldt inn til administrasjonen. Reglementet er i dag ikke godt og forårsaker usikkerhet blandt studentene om hva som er tillatt og ikke tillatt. PMRs holdning er at de studentene som finner måter å omgå systemet og legger inn stikkord og lignende ikke vil dra noen særlige fordeler ut av dette under eksamen. Dette er en lite lur måte å bruke tiden sin på før eksamen. Når det gjelder smutthullene i systemet må vi ta dem en for en og begrense muligheten i Lovdata til å gjøre slike omgåelser. Fakultetet bør ha en ambisjon om at systemet er rammen, dette bør ikke løses med detaljerte regler om innarbeidelser. Det var samtidig enighet om at dagens formulering om "bevisst omgåelse" ikke er god og dette må sees videre på. |
| Sak 5 |
Disuskusjonssak: Forslag om endringer på 4. studieår Forslaget om endringer på 4. studieår har klar sammenheng med at det er nødvendig å se på tiltak for å redusere gjentak på studieåret. Forslaget om å trekke valgemnet ut av 4. studieår kom fra JSU og ble diskutert på ansvarlig faglærermøte i januar. PMR ble invitert til å diskutere dette. Flere av medlemmene kommenterte at andre fag har gjort nødvendige nedjusteringer for å gjøre plass for elementer som er vedtatt inn i studiet, som valgemne på 3. og 4. studieår. Å åpne for at noen fag skal få mer plass på bekostning av valgemner er en studiereformdiskusjon og en større diskusjon enn å se på 4. studieår alene. Det er mange andre fag som også skulle hatt mer undervisningstid og sider i hovedlitteraturen. JSU pekte på nødvendigheten av å gjøre tiltak også på kort sikt, studentene melder om at de ikke kommer seg gjennom emnet på den tilmålte tiden, dette fører til at de enten må utsette eksamen, eller gjenta eksamen i etterkant. De oppfordret PMR til også å tenke på hva som kan gjøres på kort sikt for å avhjelpe problemene. Studieårsansvarlig for 4. studieår foreslo en annen løsning på dette - kan det være aktuelt å se på om alle tema innenfor strafferetten må være obligatoriske, kunne deler av strafferettsfaget skilles ut som et eget valgemne, og studenter som ønsker kan fordype seg innenfor faget og oppnå 40 stp? Valgemneprosessen er imidlertid for denne fireårsperioden avsluttet, og fakultetet kan ikke opprette nye emner i tillegg til den vedtatte porteføljen. Hjelmeng oppsummerte diskusjonen med at PMR er enig i at det bør gjøres noe med 4. studieår, men det er delte meninger om hvilke løsninger som kan være aktuelle. Det er en større diskusjon om man kan ta ut et valgemne fra ett studieår, samtidig som det ble påpekt at studentene trenger en løsning. |
| Sak 6 |
Diskusjons- og orienteringssak: Forslag om overgang til bestått/ikke bestått på JUS1111 Forslaget har som i saken over nær sammenheng med gjentaksproblematikken og tiltak for økt studiekvalitet. Studieårsansvarlig meldte om at faglærerne på studieåret er positive, de er opptatt av nivået for B/IB og at studentene skal sikres individuell tilbakemelding på skriveøvelsene. JSU meldte at de utarbeider en spørreundersøkelse blant studentene om dette og avventer resultatet fra denne. Flere var positive til tiltaket særlig dersom det kan bedre tilbakemeldingen på innleveringer i løpet av studiet. Videre ble det poengtert at det må sikres trygg sensur i overgangen til kun én sensor. |
| Sak 7 |
Orienterings- og vedtakssak: Rapport til PMR om erfaringer med endringer i JUS5070 Forhandlinger Det ble kommentert at det er naturlig at erfaringene fra dette emnet er positive, siden emnet har fått tilført ekstra ressurser. Det er mange andre ansvarlig faglærere som også ville hentet ut økt studiekvalitet om de fikk innvilget samme ressursbruk på sine valgemner. Hvordan passer videreføring av et slikt prosjekt inn i et bilde hvor en ser seg nødt for å legge ned kurs i obligatoriske fag på grunn av budsjettsituasjonen? PMR ser at dette er et positivt tiltak som fungerer godt på valgemnet, men det må balansere opp mot andre tilbud. Samtidig ble det poengtert at det er viktig å vise at fakultetet har gjort noen nye satsninger. Om dette er en pilot så er det neppe nødvendig å holde det i stor skala. Høsten 2018 ble det åpent for 64 undervisningsplasser, men disse ble ikke fylt opp. Vedtak PMR vedtok at ordningen med gruppeleder og undervisningsassistent, hjemmeeksamen og de øvrige endringer som gjengitt i vedtaket videreføres med en ramme for en kursgruppe (32 studenter) og kun for høsten 2019. |
| Sak 8 |
Diskusjonssak: Programevaluering Det er ønskelig å gjennomgå hvert studieår for å identifisere ferdighetsbaserte aktiviteter. Studiedekanen vil diskutere dette med de studieårsansvarlige i neste PMR møte, saken ble utsatt. |
| Sak 9 |
Orienteringssaker:
|
|
Sak 10 |
Saker tatt på fullmakt:
|
|
|
|
|
Sak 11 |
Eventuelt Det ble meldt ønske om å legge frem en sak om de varslede innsparingene på studiesiden til neste PMR møte, administrasjonen følger dette opp. Videre ble det også meldt inn ønske om at PMR på neste møte kan diskutere den kommende prosessen om oppnevning av studieårsansvarlige for neste fireårsperiode.
|