Tid og sted: Torsdag 14. februar 2019 kl 12.00-15.15. Kollegieværelset DA 1. etg.
Tilstede: Erling Hjelmeng, Eirik Østerud, Jon Christian Nordrum, Inger Berg Ørstavik, Ingunn Ikdahl, Tobias Mahler, Mads Fredrik Baardseth, Lovise Dahl og Morten Slind Olsen
Fra administrasjonen: Julie Orning og Randi Saunes
Observatører/invitert: Ola Mestad, Inger Johanne Sand, Alf Petter Høgberg og Anders Løvlie (under sak 1)
Referent: Kristian Skyrud Danielsen
Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1, 3, 4, 9, 7, 6. Sak 2, 5 og 8 ble ikke diskutert
J.nr.: 2017/
| Sak 1 |
Diskusjonssak: Oppgaveutvalgene Hjelmeng orienterte kort om bakgrunnen for saken. De siste to-tre årene har det vært reaksjoner på enkelte eksamensoppgaver fra såvel fagmiljø som studenter. Det gjelder blant annet hvorvidt oppgaven har sammenheng med undervisning, dekning i litteratur, og tema. Mange endringer er gjennomført på studiet, og tiden kan være moden til å gjøre noe med oppgaveutvalgene. JSU bemerket at mye av innholdet i notatet tilsynelatende gjaldt kritikk av oppgavene, ikke oppgaveutvalgene i seg selv. Faglige eksamensledere var invitert til å gi sine innspill til saken. Mestad mente at arbeidet ikke lenger var så stort som tidligere, da eksamen var langt mer omfattende enn den er i dag der det enkelte semester er adskilt. Han mente videre at mye av svakhetene ved dette var at oppgaven ofte er for sær, og for dårlige med tanke på pensum. Der alternative pensumfremstillinger foreligger må oppgaveforfatter sørge for å være oppdatert, noe som ikke alltid er tilfelle. Det er uheldig at dette skjer, og kan ha oppstått ved at oppgaveutvalget jobber for seg selv uten å koble på faglærer. Videre mente Mestad at det ikke være samme person som skriver både oppgaven og sensorveiledningen. Det må ikke være noen få som dominerer oppgaveutvalgene. Til sist påpekte han at hva gjelder sensuren, må rettingen skje på grunnlag av det profesjonen mener, ikke enkeltpersoner. Sand fortalte om problemer dels med manglende kontinuitet i utvalgene, og dels med manglende oppfølging av sensur, og manglende kontakt med lærerne som underviser og oppgaveutvalgene. Det kan være problematisk å ha én person sittende over flere år. Et forslag kunne være å ha et møte der de fagansvarlige møtes og diskuterer hva som har vært viktig i faget. Ved å lytte til de fagansvarlige kan kan man unngå oppgaver om de sære grensetemaene, det sentrale er at flere deltar slik at man kan korrigere. Kontinuitet er viktig, men man må heller ikke glemme at mer variasjon kan være riktig. Man ser forskjeller i karakterer fordelt på for eksempel kjønn, og det hadde vært interessant å se om variasjon i utvalgene kan endre disse forskjellene. Sand mente at det bør være en evaluering etter hver eksamen, og at denne kan tas i første oppgaveutvalgsmøte påfølgende semester. Høgberg mente at det å ha en ny gruppe hvert semester var en dårlig løsning ettersom de ikke har noen erfaring med hva som tidligere har vært gitt i faget. Han understreket viktigheten av at studentene deltar i oppgaveutvalgene. Det sentrale for utvalgene må være å lage oppgaver som er egnet til å skille mellom studentene, som tester kunnskapskrav og selvstendighet, og som er så kompetente at de kan teste oppgaven. Det er viktig at en annen enn oppgaveforfatter skriver sensorveiledningen. Forfatter kan i høyden si noe om hvor mange problemstillinger han tok sikte på i oppgaven, men studentene og utvalget må avgjøre dette ved testing. De kan avdekke elementer i oppgaven forfatteren selv ikke har tenkt på. Studentenes rolle er meget viktig, de skal teste læringskrav, om det er undervist i temaet, omfanget og vanskelighetsgraden. Han ønsket å beholde oppgaveutvalget som en institusjon, men sørge for kontinuitet. Den gruppen som sitter der må gjerne sitte for flere år om gangen. Han opplever ikke at det skaper makt, men antar at det vil føre til at oppgavens temaer blir forskjellig etterhvert som ideer til oppgaver brukes. Løvlie sluttet seg til Høgbergs synspunkter, og mente at dette var en institusjon som hadde livets rett. Han svarte så på notatets diskusjonspunkter. Han mente at faglig eksamensleder fortsatt burde være et eget verv. Videre ønsket han at vervet skulle gjelde for flere semestre, slik at det sikrer kontinuitet. Han svarte ja på at oppgaveutvalget bør videreføres. Selve institusjonen er utmerket i den forstand at studentene er representert, og også en ekstern aktør som kan føre en slags kontroll med det som blir gjort. Han var uenig i notatets forslag om å ta semiobligatoriske emner ut av oppgaveutvalgene. Etter hans erfaring var det mye nyttig utvalget hadde å si om disse emnene. Hjelmeng oppsummerte med at det var et ganske entydig råd å beholde oppgaveutvalgene, men at det er et forbedringspotensiale, både ved utfordringer ved oppgaven, men også det institusjonelle. JSU understreket viktigheten av studentenes rolle, og at problemene som blir beskrevet i notatet i stor grad knytter seg til momenter som angår selve oppgavene som har vært gitt. Videre problematiserte de at oppgavene bør knyttes opp mot undervisning, men heller opp mot eksempelvis metodeaspektet. Studieårsansvarlig for andre studieår bemerket at det sentrale er å heve sensurtiltakene ved fakultetet. Utvalget har en viktig funksjon, det fungerer godt, men kan styrkes på noen områder. Videre understreket han at semesteroppgaven i JUS2211 må presenteres for oppgaveutvalget. For å sikre kontinuitet foreslo han at utvalgets første møte er et evalueringsmøte, der forrige faglig eksamensleder møter for erfaringsutveksling. JSU bemerket at det er viktig at oppgaveforslag ikke foreligger allerede i første møte, det er prinsipielt viktig at arbeidet gjøres i utvalget. Studieårsansvarlig for første studieår sluttet seg til dette. Videre fortalte han at for første studieår er faglig eksamensleder stort sett en faglærer som er godt kjent med det sentrale i faget. For å ivareta kontinuitet bør vara være faglig eksamensleder ved neste oppgaveutvalg. Man kan også vurdere om studieårsansvarlig skal delta på flere møter enn i dag. Ellers mente han at det ikke er noe stort behov for å ha vervet over flere semestre, ettersom det medfører en betydelig mengde arbeid. Ørstavik fortalte at det har vært diskusjon om utformingen av eksamensoppgaver på tredje studieår. Dette er ikke bra for troverdigheten til eksamensarbeidet. Man har hatt diskusjoner i forkant av sensuren, men når sensuren kommer er resultatene likevel tilfredsstillende. Hun oppfatter det som et ønske fra faglærerne på tredje studieår at arbeidet til utvalget er tettere knyttet til undervisningsarbeidet. Utvalget er et format der man kan arbeide med studentene, som er viktig. Ørstavik støttet innspillet om mer kontinuitet i utvalgene, og at det ville være en fordel om faglig eksamensleder velges mellom de lærerne som er tilknyttet fagmiljøene og undervisningen på studieåret Løvlie mente det var viktig med mekanismer som sikrer kontroll med de som sensurerer, og mente det var for lite i dag. Høgberg nevnte sensormøtet, men at de som ikke møter der mister viktige innspill til sensurarbeidet med oppgaven. Videre mente Høgberg at man måtte kunne se på om det ikke forekommer avvik som må fanges opp. Konklusjon: Organisering av arbeidet med eksamensoppgaver og sensorveiledninger i oppgaveutvalg videreføres, men i endret form. Saken legges frem som vedtakssak til neste PMR. |
|
Sak 2 |
Erfaringer fra studieårene, LLMs, JSU og nytt fra Erling Saken utgikk. |
| Sak 3 |
Diskusjonssak: Oppfølging av undervisnings- og eksamensbudsjett Dette er en videreføring av diskusjon om oppfølging av Fakultetsstyrets vedtak om reduksjon i undervisnings- og eksamensbudsjettet. Trond Skjeie fra økonomiseksjonen introduserte et verktøy for PMR for å hjelpe studieårsansvarlige ved planlegging av diverse tiltak for innstramming. Studieårsansvarlig for andre studieår ønsket at nullpunktet ble satt lenger tilbake i tid enn 2018 for å belyse hvordan andre studieår allerede har strammet inn kraftig. Dette fremgår ikke ved å sette nullpunktet til 01.01.2018. Videre mente han at det var nødvendig med et godt behandlingsgrunnlag for at dette skal kunne kommuniseres godt til faglærerne. Han ønsket også andre indikatorer kunne være aktuelle i arbeidet videre, eksempelvis kostnader per student. Hjelmeng påpekte at det kunne være aktuelt å diskutere fordelingen av kutt på de forskjellige studieårene, og om parametrene skal ha et rent økonomisk eller mer kvalitativt fokus. JSU foreslo å bruke vitenskapelige assistenter i undervisning, dette vil bli diskutert i neste instituttledermøte. Dette er også er foreslått i SFU-søknaden. Endringen på JUS1111 som er foreslått i sak 4 er pedagogisk begrunnet, men medfører også en besparelse. Det var ønsket at den enkelte tenker på sitt studieår med samme fokus, slik at det kan identifiseres elementer som kan endres, men først og fremst er pedagogisk begrunnet. Ørstavik stilte spørsmål til hvorfor alle kuttene skal foretas i rettsstudiet og etterlyste informasjon en oversikt som gjaldt for alle studier ved fakultetet. Oppsummeringsvis var det to bestillinger som det skal jobbes videre med. Det skal utarbeides et oversiktsregneark med mulige måltall for de kommende årene, og det skal lages en oversikt med kostnader per student. Dette vil gi informasjon om ressursbruk på det enkelte studieår. |
| Sak 4 |
Vedtakssak: Overgang til bestått/ikke bestått JUS1111 Studieårsansvarlig for første studieår orienterte om bakgrunnen for forslaget. Han hadde møtt faglærerne for første studieår, som var positive til forslaget, så lenge to sentrale elementer ble godt ivaretatt: tilbakemelding til studentene, og terskelen for bestått/ikke bestått. Hjelmeng nevnte at forslag til oppstart vår 2020 hadde sammenheng med at emnesperren innføres nå i forkant, høsten 2019. JSU hadde gjennomført en spørreundersøkelse blant studentene, og tilbakemeldingen var at studentene var positive til forslaget. De mente imidlertid at karakterpresset neppe ville senkes, men heller utsettes til et senere semester. De mente at dette ikke må skape en presedens, at problemer med karakterpress ikke kan avhjelpes ved å endre eksamenstid til fire timer og gå over til bestått/ikke bestått. Studieårsansvarlig for tredje studieår bemerket at færre karakterer kan føre til at arbeidsgivere i større grad selv må rangere søkere, slik som er vanlig i andre bransjer. Studieårsansvarlig for andre studieår nevnte at det var grunnleggende viktig at terskelen for bestått/ikke bestått er identisk med det som er satt for semesteroppgaven på JUS2211, slik at man ikke opererer med forskjellige normer. Med tanke på utforming av de obligatoriske skriveøvelsene er tanken at faktum skal variere, men at temaet vil være klassiske JUS1111-drøftelser, hvorvidt en avtale er inngått eller ikke, culpa, mangelsvurdering etc. Eksamen vil teste andre ting, eksempelvis det å identifisere krav og grunnlag i et gitt faktum. Studieårsansvarlig for første studieår understreket at det som fremgår av siste side i fremleggsnotatet må følges opp før den nye ordningen har oppstart. Dette er:
JSU mente at det ikke nødvendigvis måtte være noe mål å normere fakultetsoppgavene til fire timer, ettersom man senere i studiet må forholde seg til eksamener av større omfang. Vedtak: Det vedtas å endre JUS1111 til bestått/ikke bestått med fire timers skoleeksamen og med en sensor. Kursoppgaver bortfaller og erstattes med obligatoriske skriveøvelser som må bestås for å kunne avlegge eksamen. Det vil bli arrangert skriveverksted i forbindelse med obligatorisk innlevering. Endringen iverksettes fra vår 2020. |
|
Sak 5 |
Diskusjonssak: Oppfølging av ferdighetsbaserte aktiviteter i studiet Saken ble utsatt. |
| Sak 6 |
Diskusjonssak: Forslag til endringer av ordningen for podcast JSU har foreslått å publisere podcast åpent på nett for alle studenter. Studiedekanen støtter forslaget om å publisere opptak åpent, men orienterte om at det tidligere har vært protester på dette fra lærere. Studieårsansvarlig for andre studieår nevnte at det gradvis har blitt større og større begrensninger på hva man kan gjøre med forelesningsopptak. Han støttet forslaget fra JSU sterkt. Det samsvarer svært godt med vår digitaliseringsstrategi, og det må tilrettelegges godt for de lærere som vil spre undervisningsmaterialet sitt. JSU understreket at det er budskapet som er det sentrale, og det er i det vesentlige lyden. Video er mindre viktig. Studieårsansvarlig for 3. studieår tok opp at det kan være beskyttet materiale som ikke kan publiseres åpent. Studieårsansvarlig for femte studieår var enig i at det må være mulig å dele bredt hvis ønskelig, men understreket at samtykke var viktig. Det er ennå mange som vegrer seg for å dele materiale i frykt for å bli trakassert eller latterliggjort på Jodel. Ansvarlig for LLM mente at man må tenke på hva det er som får lærere til å samtykke. Det ble foreslått at foreleser selv velger om det deles lyd, lyd og bilde, eller lyd og video. Dersom det foreligger insentiver som reduserer faren for potensielle opphavsrettslige brudd, trakassering eller det å tape faglig omdømme dersom man sier noe feil er ønskelig. PMR vil se nærmere på det tekniske aspektet for å fjerne begrensningene som ble nevnt under diskusjonen. Videre vil det jobbes med løsninger som kan få flere lærere til å samtykke til deling. |
| Sak 7 |
Vedtakssak: Ekstra nivåkontroll på studieårene i sensuren av studieårene PMRs medlemmer var ikke komfortable med å vedta en slik rutine. Det ble problematisert at en andel A på 7 % skulle utløse slik kontroll, prosentandelen måtte i alle tilfeller være langt lavere for å utløse nivåkontroll. En av innvendingene var at det var knapt med tid for å gjennomføre en slik kontroll når sensurtiden er 3 uker. Faglig eksamensleder vil trenge flere dager for å rekke dette. Tiltaket er godt, men vanskelig å gjennomføre konsekvent for alle faglig eksamensledere. Utover dette var det enighet om at det var innenfor faglig eksamensleders rammer å kunne foreta en slik kontroll dersom man ser behov for det. Vedtak: PMR anbefaler ikke en slik fast rutine som fremgår av notatet, men går videre med arbeid knyttet til sensorforvaltning, mulig nivåkontroll, gjennomgang av sensur etc. Det ligger for øvrig innenfor faglig eksamensleders mandat å kunne følge nærmere opp slike signifikante avvik som er nevnt under diskusjonen. |
| Sak 8 |
Orienteringssak: Klagestatistikk høsten 2018 Saken ble utsatt. |
| Sak 9 |
Diskusjonssak: Prosess om oppnevning av studieårsansvarlige, ansvarlig faglærere og faglærere Valgperioden for vervene studieårsansvarlig og ansvarlig faglærer følger valgperioden for dekanatet, høsten 2019 skal nye ansvarlig faglærere og studieårsansvarlige oppnevnes og PMR diskuterte prosessen og funksjonstid. I Instruks for studieårsansvarlig og ansvarlig faglærer er det noe uklart om man blir oppnevnt for en funksjonstid på 4 år eller om man følger valgperioden. Det ble nevnt at det ikke er heldig at hele kabelen skal legges om hvert fjerde år, videre at det er uheldig at ansvarlig faglærere som blir oppnevnt midt i en valgperiode må oppnevnes på nytt, det er et verv hvor det tar tid å komme inn og det er ønskelig med kontinuitet. Studieårsansvarlig på 2. studieår orienterte om at lærerne på 2. studieår har meldt at de ønsket en åpen prosess og studieårsansvarlig ba om innspill til hvordan denne kan og bør være. De studieårsansvarlige innstiller til hvem som skal være ansvarlig faglærere og de bestemmer selv hvilken prosess de skal ha på dette internt i fagmiljøet. Det ble spilt inn at det å skulle ha søknader kanskje ikke var heldig. Det var enighet om at det nye dekanatet burde oppnevne studieårsansvarlige for kommende periode, og at funksjonstiden for dekanat og studieårsansvarlige burde være lik. Hvem som oppnevnes til dekanatet for 2020-2024 skal være avklart i løpet av 28. oktober 2019. Det var videre enighet om at funksjonstiden for ansvarlig faglærere burde være 4 år og ikke følge valgperioden. Det legges frem vedtakssak med forslag til justeringer av Instruks for studieårsansvarlig og ansvarlig faglærer for PMR den 11. juni. Det er også ønskelig å justere ordlyden i instruksen om "ordinært" når det gjelder hvor lenge man skal sitte, i utgangspunktet er det ønskelig med rotasjon i vervet, ikke at man ordinært skal sitte to perioder (maksimal tid). Det er også ønskelig å legge frem forslag til forenkling i regelverket knyttet til oppnevning av faglærer. |
| Sak 10 |
Skriftlige orienteringssaker:
|
|
Sak 11 |
Saker tatt på fullmakt:
|
|
|
|
|
Sak 12 |
Eventuelt |