Protokoll for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap (PMR)

Tilstede: Tarjei Bekkedal, Marianne Jenum Hotvedt, Jon Christian Nordrum, Margrethe Buskerud Christoffersen, Johan Boucht, Maria Astrup Hjort, Katrine Broch Hauge, Cecilia Bailliet, Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus, Morten Slind Olsen, Mads Baardseth, Henrik Stenberg, Axel Kolstad

Observatører: Julie Orning, Randi Saunes, Odd Erik Pedersen

Invitert: Trond Skjeie, Malcolm Langford og Kristin Steen Slåttå

Sekretær: Anne Margit Tvenge

Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 9, 1, 2, 5, 6, 4, 7, 8

J.nr.: 2020/1598

Sak 1

Erfaringer fra PMRs medlemmer 

Studieårsansvarlig for 1 og 2 studieår hadde ikke noe å melde ut over at det har gått bra etter forholdene i vår.

Studieårsansvarlig for 3 studieår meldte om umotiverte studenter som stiller grunnleggende spørsmål, så det blir spennende å se hvordan det går med eksamen. Det har vært protester på 4 timers eksamen, det er ikke ønskelig at dette skal bli normalen. 

Studieårsansvarlig for 4 studieår, 2 semester, meldte at det var flere som hadde avlagt semiobligatoriske emner enn vanlig. 1 semester hadde ingenting å rapportere. 

Studieårsansvarlig for 5. studieår meldte at hun og koordinator for masteroppgaver jobber med fordeling av veiledere.

I tilknytning til masteroppgaver meldte studieårsansvarlig for 4 studieår, 2 semester, at det har vært en lavere progresjon denne våren for masteroppgavekandidater og at de har trengt den ekstra måneden utsettelse som de fikk. Studieårsansvarlig for 3 studieår meldte at det var flere som hadde utsatt og at masterkandidatene har virket mindre selvstendige enn tidligere. JSU/Baardseth kommenterte at det var vanskeligere å skrive fra høst-vår enn fra jul-jul fordi man da har man i realiteten mindre tid. Prodekan for studier var enig med studieårsansvarlige for 3 og 4 studieår, 2. semester, de som skriver 60 stp masteroppgave har valgt vanskelige temaer, noe vi kan se nærmere på. 

De engelsksprålige mastergradene meldte om at sensur var ferdig, studentene hadde vært flinke og de var fornøyde. Det er en del praktiske spørsmål vedr. de internasjonale studentene for høsten, dette tas opp i eget møte med de engelske masterprogrammene 18. juni. 

IKRS meldte om gode innleveringer, og at masteroppgavekandidatene har hatt behov for den utsettelsen de har fått. Det har vært mange grunnleggende spørsmål om KRIM1300, er derfor spent på nivået på eksamen. 

JSU/Baardseth meldte om at mange studenter har hatt en vanskelig vår, noen er ensomme, og det er utfordrende å ikke ha lesesaler. Nå som samfunnet åpnes ble det stilt spørsmål om det ikke blir 6-timers eksamener. 

JSU/Stenberg meldte om en vanskelig situasjon for alle, viktig at så mange studenter som mulig får tilgang til fakultetet, lesesaler og lærere. At studentene kan planlegge gjør det likevel enklere, mer forutsigbart. 

Rep for adm. meldte om kraftig økning i søkere til de internasjonale masterprogrammene.

   
Sak 2

Diskusjons- og orienteringssak: Undervisning

Studiedekanen innledet saken som bygger på siste vedtak i PMR 30. april. Det er bestemt at forelesninger blir digitale i høst og det er viktig for alle årsansvarlige å få denne informasjonen ut, slik at man får så gode forelesninger som mulig, her kan Cell bistå. Studio for opptak ferdigstilles i DJ i god tid før semesterstart. 

For 1 og 4 studieår blir det fysisk kursundervisning. Det ble understreket at fakultetet ikke bestemmer helt selv, men må følge retningslinjene fra UiO sentralt. Det var frist 29. mai for å planlegge og de retningslinjene som gjaldt på da er uendret nå. Det vil muligens skje en oppmykning fra KD til høsten, det vil i så fall være en utfordring. Men, koronasituasjonen kan også snu og bryte ut igjen, det gjør det vanskeligere å planlegge. Når forelesninger kjøres digitalt har fakultetet en del å gå på. 

Studieårsansvarlig for 3. studieår lurte på om det er mulig å ha noe fysisk undervisning på 2. og 3. studieår også. Orning svarte at så lenge 1-metersregelen gjelder er det ikke mulig å benytte kursrommene (til 40 personer) til undervisning for ordinære kursgrupper, ettersom kapasiteten i  disse rommene er halvert.

Studieårsansvarlig for 3 studieår stilte videre spørsmål ved om det var mulig å dele kursgrupper i to, kan de ha halvparten på fysisk oppmøte, hva er rommet for å være kreative? Fordi de i våres brukte mye tid på å lage digital undervisning har de bedre tid nå. 

Prodekan for studier kommenterte at 1. og 4. studieår går på rom som kan brukes uansett, men for 2. og 3. studieår er det booket rom som vi ikke vet om kan tas i bruk grunnet 1-metersregelen. GDPR spiller også inn her. JSU/Baardseth etterlyste muligheten for større tidsmessig spredning for kurs, morgen og kvelder. Orning svarte at det har blitt undersøkt, og det er ikke nok kapasitet i auditoriene til å fylle inn med hele 2. og 3. studieår.

Cell/Langford spilte inn at UiO er de strengeste i Norge, på UiB har de kveldsundervisning og leier andre rom. Er det mulig å sjekke mulighetene for dette? Det er forelesere som har forslag til kreative løsninger og som ønsker å prioritere 2. og 3. studieår. Studieårsansvarlig for 2. studieår kommenterte at det antakeligvis er et større handlingsrom enn det som kommuniseres ut. Den administrative siden ved å kombinere er nok en del merarbeid, men hva med noen dager hvor man prioriterer. På skolen har de gått bort fra 1 meters regel. 

Rep for de engelske mastergradene spilte inn at man må tenke muligheter og ikke begrensninger. Fakultetet har mange kandidater fra forvaltningen og bør derfor tenke strategisk på hvilke fag som er viktige. Videre snakket hun om mulighet til å bruke DA og DB til studieplass for studentene, det er et behov nå gitt korona. 

Studieårsansvarlig for 3 studieår spilte inn at vi må være kreative for å få flyt, vi skal også klare å tilpasse oss GDPR. Det er viktig å få lærerne på banen nå enn i våres da det var snakk om brannslukking. 

IKRS ønsket også muligheten for kreativitet, med eksempelvis fysisk oppmøte første gang 

JSU/Stenberg stilte spørsmål ved om det var slik at fordi at mange liker digitale forelesninger, fører det til at de blir brukt post-korona. Studiedekanen meldte at vi ikke er post-korona ennå, og at forelesninger er det minst viktige. Alle forelesninger skal ikke være digitale etter korona, men samtidig ser vi muligheter i det vi har erfart denne våren. 

Oppsummert er fysisk undervisning viktig og det er ønskelig med kreativitet. Dette tas videre i dialog med administrasjon og studieårsansvarlige. 

   
Sak 3

Diskusjons- og orienteringssak: Obligatoriske elementer og eksamensform på emner ved Det juridiske fakultet høsten 2020

Studiedekanen forklarte at alle de ulike elementene som kompenserer for 4 timers eksamen er på plass. Som svar på JSU/Baardseths tidligere spørsmål ble det gjort klart at det helt sikkert ikke justeres tilbake til 6 timers eksamen høsten 2020. Alt i Silurveien er booket, en krevende prosess som ikke kan endres. Alt som er satt opp til hjemmeeksamen på 4 timer vil kunne reversereres til skoleeksamen om Silurveien åpnes, men det er usikkert når den beslutningen må tas, dette er også noe som bestemmes av UiO sentralt. Saunes tilføyde at dette ikke gjelder engelske valgemner eller andre emner som går som hjemmeeksamener på 48 timer eller lengre. 

Studieårsansvarlig for 3 studieår stilte spørsmål ved om det kunne vært mulig å ha eksamen i sentrum? Saunes forklarte at S2 ønsker å åpne opp, de har forsøkt å spre og halvere massen (i tråd med 1 meters regel). I sentrum er det ikke system for digitale hjelpemidler, administrasjon, pc'er, vakter. JSU/Baardseth minnet om at ved overgang til S2 gikk man bort fra å beregne antall pc'er til å kunne gjennomføre et fullt kull til eksamen, man burde overveie backup i eget bygg.

Det ble stilt spørsmål om obligatoriske innleveringer som ble besvart av Orning: 

- Gjentak, må de som gjentar et emne også oppfylle obligatoriske elementer som er innført H20? - svaret er ja

- Er det krav på eksamensnivå på rettere på obligatoriske innleveringer? normalt er det ikke sensorer som retter, så det bør legges opp til noe opplæring. På 3 studieår er det juristrettere som retter oppgaver. 

- Hva med de som stryker? Studieårsansvarlig for 1 studieår spilte inn erfaringen fra JUS1111 hvor det er studentassistenter som retter, når de innstiller på ikke-godkjent går det til kvalitetskontroll hos faglærer. De som ikke får godkjent får anledning til omlevering. 

JSU/Baardseth meldte inn ønske om ny diskusjon på dette til neste PMR og studiedekanen ba om konkretisering av hvilke muligheter vi har for avvikling av eksamen i sentrum. 

Statistikken for bestått/ikke bestått vår 19 vs vår 20 ligger til orientering

 

   
Sak 4

Diskusjons- og orienteringssak: Økonomi, undervisnings- og eksamenbudsjett, studiepoengsproduksjon og gjennomstrømming  

Studieårsansvarlig for 2. studieår innledet med oppsummering fra det forrige PMR, problemstillinger og idéer til hvordan vi bør jobbe med budsjett og økonomi. Han forklarte at det er nødvendig å kutte overordnet og systematiskslik for å forhindre å måtte finne noe å spare penger på hvert semester, og ønsker å åpne for diskusjon om hva som er mulig av radikal art, som eksempel: ett opptak i året, årsenheter, reform av eksamen, reform av undervisning. 

Seniorrådgiver Trond Skjeie fra økonomiseksjonen presenterte status undervisnings- og eksamensbudsjett for kommende år og demonstrerte simuleringsverktøyet hvor man bl.a. kan undersøke innsparingspotensialet ved ulike kutt. 

Presentasjon fra Trond Skjeie v/Økonomiseksjonen

Mtp simuleringsverktøyet kommenterte studieansvarlig for 2 studieår at når faglærere er klar over kostander så tar de det ofte inn over seg. Han kommenterte også Skjeies vurdering om at fakultetet ligger foran skjemaet hva gjelder budsjettsituasjonen, for vi har gjort kutt som er betydelige, men likvel ikke så vanskelige, og det er vanskeligere nå å klare større kutt uten at de får større konsekvenser.

Cell/Langford kommenterte skriftlig fire ting om budsjettet: 1) CELL var delvis stiftet til å redusere gjentak og dropout gjennom mer erfaringsbasert undervisning og vurderingsformer så det blir viktig å se hvordan vi proaktivt kan få ned gjenopptak og dropout; (2) Felles valgfag med UiB og UiT er en del av utkastet til CELL Norge; (3) CELL kan sannsynligvis hjelpe mye i overgangen til økt bruk av læringsassistenter (4) CELL har engasjert seg i den offentlige debatten om lav finansiering til juss og humsam, ABE-kutt og mer fleksibilitet med sensorer.

Ansvarlig for 5 studieår sa seg enig med Langford. Rep for de engelske mastergradene sa seg enig i å tenke kreativt, og viste til BI hvor de tar betalt for å gi samme type kurs til eksterne som fakultetet tilbyr uten kostnader. Hun anbefalte videre at alle avdelinger å bruke oppgaver med ordgrense på 6000 ord istedet for eksamen, da får studentene ferdigheter og fakultetet sparer penger. 

Studiedekanen kommenterte at det er tydelig fra presentasjonen at eksamen er kostbart og at selv om 1. studieår har økt sine undervisningskostnader så har de foretatt kutt ved at de har redusert eksamen. JSU/Baardseth kommenterte at det ikke er forsvarlig å kutte mer i studiet, det kuttes i kjernevirksomheten, men det koster penger å utdanne, det er et kvalitetsperspektiv. Han foreslår å se på om frafallet eller mindre progresjon har økt der man har kuttet undervisning. Hvis man kutter for å spare penger fører det til mindre penger pga frafall og lav progresjon. Studieansvarlig for 2 studieår sa at det ideelle er å finne kutt som er pedagogisk begrunnet, det er ønskelig å utrede dette. JSU/Stenberg kommenterte at det var bedre for studenter å se hele året i sammenheng og ikke enkeltstående semestre. Prodekan for studier svarte at man må se hvor skoen trykker mtp frafall, dårlig gjennomstrømming, gjentak - halvparten av gjentaksstudentene til UiO er på jus. JSU/Baardseth spilte inn at JUS3111 og JUS4211 har minst produksjon og er viktigst for studentene.

Administrasjonen tar med seg innspillene fra møtet og budsjettet behandles i neste PMR-møte. 

 

   
Sak 5

Vedtakssak: Forslag om endring av Instruks for oppgaverettere

Kravet om ikke bare karakterer, men også personlig egnethet i vurderingen. 

Vedtak:

Instruks for oppgaverettere endres som følger:

  • Overskrift endres fra «Oppgaverettere» til «Skriveveiledere»,  
  • Punkt 3 endres fra:
    • «Studentrettere er studenter på masterstudiet i rettsvitenskap og kan kun rette oppgaver på 1. og 2. studieår. For å bli godkjent som retter er karakterkravet følgende: Avlagt 1. og 2. studieår, minimum en A, og ikke dårligere enn B på de andre emnene.»
  • Til
    • «Skriveveiledere rekrutteres på grunnlag av søknad hvor det legges vekt på personlig egnethet i tillegg til gode karakterer»
  • Punkt 4 «Studentrettere  godkjennes av administrasjonen ved oppfylling av karakterkrav.» utgår
   
Sak 6

Orientering fra og dialog med CELL

CELL deltok i PMR møtet for å orientere om sitt arbeid. Langford oppfordret alle i PMR om å gjøre kjent muligheten for å søke og være kreative. 

Det har kommet inn en søknad til Cell fra JUS3220, studieårsansvarlig for 3 studieår stilte spørsmål ved om denne ikke skulle vært lagt frem for PMR. Saken var egentlig satt opp til dette møtet, men har blitt utsatt til over sommeren.

Det ble foreslått å vente med endring av JUS3220 til det settes i gang med omlegging av 3 studieår.

Det ble videre en diskusjon om det er Cell eller PMR som skal behandle disse søknadene først og deretter om ikke studieårsansvarlig burde orienteres om/delta i prosessen. Det var ønske om en klargjøring av strukturen mellom Cell og PMR, studeidekanen forklarte at det var vanskelig å legge frem en søknad dersom det ikke finnes finansiering, Cell/Slåttå forklarte at ved omfattende søknader må det til PMR, at Cell kan finansiere deler, men det må ses i sammenheng med undervisningsregnskapet og PMR. Studieansvarlig for 2. studieår kommenterte at det er viktig å få inn Cell i instruksen for studieårsansvarlige og at det var viktig å ikke lage SFUen som erstatning for undervisningsbudsjettet. Studieårsansvarlig for JUS4211 kommenterte at studieårsansvarlig har en viktig rolle og har reagert på søknader som han ikke har vært kjent med. Studiedekanen sa seg enig i dette, men det har ikke vært tatt opp tidligere. Cell/Slåttå var enig i at søknader burde legges frem for studieårsansvarlig eller programleder. Studieårsansvarlig for 2. studieår foreslo at søknad via nettskjema burde gå i kopi til studieårsansvarlig og at det må lages en konkret rutinebeskrivelse.

 

 

Sak 7

Orienteringssaker

   

Sak 8

Saker tatt på fullmakt: 

 

 

Sak 9

Eventuelt

Rep for de engelskspråklige masterprogrammene meldte inn problemstilling om bruk av google translate og kildehenvisning, det har vært mye bruk av google translate og mange vet ikke at det de gjør er feil når de presenterer noe som ikke er eget. Det er ønskelig at det utarbeides en guide. Studiedekanen støttet forslaget og informerte samtidig om at det ikke var noe grunnlag for å si at det hadde vært mer juks dette semesteret enn ellers, noe det har vært stilt spørsmål ved. Studieårsansvarlig for 1. studieår fortalte om at det også fantes en fuskeproblematikk ifm at flere leverer tilnærmet like oppgaver, noe som har vært tilfellet på JUS1111. Studieårsansvarlig for JUS4211 kommenterte at det er essensielt at det ikke skjer copy-paste. JSU/Baardseth kommenterte at google translate bare bygger på antakelser, man har heller ikke noen kontroll på hvor stor grad studenter bruker ordbøker, translate bistår bare med oversettelse, man har jo egen tekst til grunn.- Ansvarlig for engelskspråklige masterprogram forklarte at det var ikke det som var problemet, det var å presentere noe som ikke er eget. 

Eksamensseksjonen tar problemstillingen videre med kommunikasjonsseksjonen for å se hva som kan utarbeides av informasjon til studentene. 

 

Publisert 22. juni 2020 15:05 - Sist endret 8. mars 2024 09:45