Protokoll for møte i Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap (PMR)

Tilstede: Tarjei Bekkedal, Marianne Jenum Hotvedt, Jon Christian Nordrum, Margrethe Buskerud Christoffersen, Johan Boucht,  Katrine Broch Hauge, Cecilia Bailliet, Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus, Morten Slind Olsen, Mads Baardseth, Sandra Ulleland

Fra administrasjonen (observatører): Julie Orning og Randi Saunes

Invitert: Malcolm Langford, Jørn Øyrehagen Sunde (sak 4) og Jo Hov (sak 7)

Sekretær: Anne Margit Tvenge

Sakene ble diskutert i følgende rekkefølge: 1,2,3,4,7. Sak 5 og 6 ble utsatt til neste møte. 

 

 

J.nr.: 2020/

Sak 1

Erfaringer fra PMRs medlemmer

1. studieår: har hatt evalueringsmøte om den nye ordningen på JUS1111. Det har vært en del praktiske utfordringer som ble forsterket av corona, men hovedsaklig fungerer endringen etter formålet og sensuren viser at det faglige nivået er bra, bedre enn før. Det er fysiske kurs i høst, men digital tilrettelegging for et knippe studenter - dette har vært en utfordring bla. pga. ressurser, men er løst ved at det gjøres opptak på ett kurs og at dette gis ut sammen med tilbud om 1-2 zoomsesjoner med muligheter for spørsmål. På JUS1211, hvor det innføres ny supplerende skriveøvelse knyttet til juridisk metodelære, har spørsmålet om privatister og det praktiske rundt dette kommet opp. Det er frustrasjon rundt Leganto, ser ikke at det er en forbedring, læringskravene blir nesten borte. Orning kommenterte at dette var meldt inn til prosjektet.

2. studieår: slutter seg til overnevnte om Leganto. Det har vært utfordrende å tilrettelegge for de som ikke kan delta på fysisk undervisning. Det har vært spørsmål fra studenter og diskusjon om digitale rettskildeutvalg i lovdata pro, holdningen fra lærerne på 2. studieår er at dette ikke er ønskelig. Det store og viktige som kommer er å se på oppdatering av undervisning og læringsmateriell i EØS-rett og menneskerettigheter - igangsatt prosess for å gjøre endringer på lang sikt. Et av forslagene er å lage introduksjonskurs på JUS2211, slik som på JUS2111, så studieåret blir mer knyttet sammen. 

3. studieår: i høst er det 1 fysisk kurs per semester og første kursgang i de andre fagene på emnet fysisk - lærerne er veldig fornøyde med dette, veldig bra for å få interaksjon på zoom etterpå. Det er de samme utfordringene med studenter med behov for digital tilrettelegging, men det har blitt løst med opptak. Opplegget på kurs er veldig bra og studentene deltar. Det er positiv holdning fra lærerne mtp. neste semester hvor JUS3220 flyttes og pant- og konkurs kommer inn.

4. studieår: nytt essay på JUS4211 har krevd en del arbeid, særlig pga høyt antall studenter og noen privatister. Selve oppgaven med å skrive oppgave er bra og forhåpentligvis vil den ordningen fortsette. Fysiske kurs og dig. forelesninger går bra. 

5. studieår: ingen store ting. Spørsmål ved oppstart om digital undervisning som for de andre. Det finnes ingen ordentlig løsning for å kombinere fysisk og digital undervisning, men for JUS5911 har de et samarbeid hvor 3 universiteter underviser samtidig. Planlagt møte med adm. for å se på årshjul. 

Rep. for engelskspråklige masterprogrammer: det har vært dobbelt så mange studenter på PIL og det har fungert veldig bra - studenter fra hele verden som tilfører mye. Også problemer med tilgang til litteratur via Leganto. Programmene pleier å bruke live undervisning, Maritime law bruker noe opptak. Noen studenter har problemer med å følge valgemner. Givende seminar for de internasjonale valgemnene. En tidligere PIL masters student fra Ghana (2014 kullet) som nå tar doktorgrad i Canda, deltok i zoomundervisning og snakket om "self-determination i Afrika". PIL masters studentene satte stor pris på hans perspektiv. Desverre har programmet nå bare en afrikansk student, men det er ønskelig å ha flere for å kunne inkludere alle regionene i verden. Det er sendt forespørsel om dette til Blindern. Studentene rundt om i verden har satt pris på muligheten til å dele perspektiv med hverandre i PIL zoom fitt at de ikke kan krysse grenser og sitter i lockdown. Deres interesse i krysskommunikasjon står i kontrakt til polarisering blant regjeringer i verden. På den måten bidrar vi til fredsbygging. 

IKRS: 3 ulike studentgrupper: årsenheter, BA og MA. Fysiske forelesninger for programstudenter, men har også noen enkeltemnestudenter. Har brukt streaming pga manglende mulighet for zoom i undervisningsrom. Viktig at det er lik undervisning. Utfordringer med enkelte eksamensdatoer. Godt samarbeid med Link og CELL. Tilbakemelding om at studenter ønsker live undervisning på et spes tidspunkt for å kunne ha litt struktur. Sitter gjerne flere på og ser sammen. Utfordringer og spennende å prøve nye ting. Også utfordringer med Leganto. 

JSU: delte meninger om løsningene, veldig annerledes og utfordrende for studentene. Over snittet henvendelser: studenter er spente, bekymret, opplever at avklaringer om viktige premisser kommer sent (blir det eksamen skole eller ikke) bekymrer. Viktig å avklare så tidlig som mulig, sette frist for å bestemme hvordan eksamen blir. Studenter setter pris på tilgang til lesesaler, men noe vanskeligheter med booking av plasser. Noen melder om mer ensomt enn det pleier. Har gjennomført en veldig god fadderuke, uten smitte. Inntrykket er at studenter er fornøyde med at karakter er tilbake. Takknemlig for innsatsen fra administrasjonen gjennom koronaperioden våren 2020. 

Rep.fra administrasjonen: infosenteret har meldt at studenter snakker om eksamen og corona, de venter på info og trenger forutsigbarhet. Studenter er frustrerte for de ser ledige lesesalsplasser som er bookede. (Orning kommenterte at det er lagt inn at det skal bli enklere for studentene å avbestille bookede plasser.) Merker at det er nye elementer på 4. studieår, krever administrasjon og mer samarbeid. Tidkrevende med digital tilrettlegging for enkeltstudenter i undervisningen. 

Studiedekan: krevende situasjon, men det har gått veldig bra. 

-Streaming fra undervisningslokaler. Kan ikke bruke zoom, men det har blitt innstallert streaming i de 3 store auditoriene slik at man kan kombinere fysisk og dig.undervisning.

-Studio fungerer utmerket, mer aktivitet. 

-Målet er å ha så mye fysisk undervisning som mulig, det har gått veldig bra, det vil vurderes etter høstferien om det er mulig å åpne enda litt mer på 2. og 3. studieår, men mulig andre mer ukurante tidspunkter. Det planlegges allmøter på 45 min på de enkelte studieår på zoom i oktober. Prøver å være så åpne som mulig ovenfor studentene. Situasjonen er fortsatt usikker og det er ikke sikkert at corona er borte neste semester, dette må det vurderes og planlegges for, prioriteringer må vurderes. De som begynner på 3. studieår vil ha gått lengst uten fysisk undervisning, dette må tas med i vurderingen. Planlegging for neste semester må starte snart.  

- Ang. kuttene i budsjettet så kommer det ingen kutt nå i høst og til våren, håper man kan fortsette slik ut dekanatperioden. Har fått en utviklingspott på 500.000 per semester som ligger hos studiedekanen, rammebetingelse er da mye bedre.

 

   
Sak 2

Orientering- og diskusjonssaker

  • CELL/Langford orienterte om aktivitetene i CELL

Det har vært mye fokus på digital undervisning og støtte til undervisere, fremover handler det om hvordan organisere hjelp til ansatte som er hjemme. Har spilt inn til LINK om samkjøring av god hybridundervisning, for det er vanskelig å få til å fungere bra. CELL ansetter en del, pilarene er i gang med arbeid og det holdes dialogmøter og samarbeid med bla IKRS, JSU, SMR. Har blitt lovet 2-3 stipendiater fra UV til bl.a. evaluering. Søknad til EU om dig.undervisning. Har 3 konkrete saker: 

1. Læringsassistenter nå og fremover - få dette i system. 

2. Evalueringsrapport om hjemmeeksamen - høy svarprosent, ser ut som at studenter gjerne vil svare på evalueringer rett etter eksamen. 

3. Bruke studenter inn i utviklingen av digitale opplegg fungerer veldig bra.

  • CELL/Langford trakk frem funn fra evalueringsrapporten Online Teaching, International Students & Specialist Programmes for diskusjon. 

54 studenter svarte på undersøkelsen og det er 8 hovedfunn som går ut på at studentene opplevde blandet kvalitet i undervisningen, at MiR hadde blitt pioritert,at de ønsket mer live undervisning og mindre opptak. De opplevde manglende informasjon på engelsk, manglet utstyr og nettforbindelse, særlig studenter i utlandet. De opplevde at alle prosesser var på norsk, feks dette om karakter/ikke karakter. Etter undersøkelsen er det laget en rekke anbefalinger til undervisere for å imøtekomme disse utfordringene, alt dette er presentert for de engelske programmene som er enige i kritikken i rapporten og følger dette opp. 

Fordi de engelske masterprogrammene ikke var del av beredskapsteamet var det utfordrende å få deres stemme inn, det foreslås derfor å ha en programleder på de engelskspråklige masterprogrammene inn i beredskapsgruppen som representant for denne gruppa. Studiedekanen bemerket at informasjon til de utenlandske var utfordrende, dette var også fordi at en del beslutninger ble tatt utenfor fakultetet og derfor var det vanskelig å være konkret og kommunisere tydelig ut. Hvorvidt det bør være studentreprensentanter i PMR eller en programleder med i beredskapsgruppa er noe som må sjekkes ut. Viktig at språket i PMR er på norsk slik at evt. studentrepresentanter snakker og forstår norsk, men poenget er at denne gruppa lett kan glemmes mtp. informasjonsdeling. 

  • Randi Saunes fra eksamensseksjonen orienterte fra eksamen våren 2020. 

Vår 2020 kom beredskapen på fakultetet i gang veldig raskt. Det var god dialog med de studieårsasvarlige, tett dialog med JSU og mye bidrag fra enkeltlærere som spilte inn problemstillinger, mange bidro og gjorde at dette gikk bra.

Beredskapsgruppa for eksamensgjennomføringen ble raskt satt sammen og jobbet på teams. Det har vært lite klager over gjennomføringen av eksamen fra studenter dette semesteret.

De engelske valgemnene var blant de første som hadde eksamen og det kan nok ha påvirket de utenlandske studentenes opplevelse av mangelfull informasjon. Det ble kommentert at det var veldig fint at de internasjonale fikk mulighet til å få bokstavkarakter etter krav fra hjemmeuniversitet. 

Statistikken viser at det var det flere som gjennomførte enn ellers. Studentene fikk en mulighet til å endre oppmeldingene sine, det medførte at en del byttet til valgemner og flere gjennomførte valgemner. Det var en høyere strykprosent, høyere antall som gjennomførte eksamener og flere som har bestått i vår totalt. På studieårene var det kun en liten økning i strykprosent, på valgemner veldig variert.

JSU/Baardseth kommenterte at tallmaterialet ikke er fullstendig, feks står det ikke hvor mange man hadde hatt på utveksling som kom tilbake og så måtte ta valgemner. Dette kunne vært interessant å se. 

Det ble kommentert at det har vært uenighet blant de faglige om hvor grensen skulle gå ved bestått/ikke bestått. Studiedekanen svarte på dette at informasjonen ut om grense for bestått/ikke bestått skulle ligge på samme nivå som for A-F, skalaen.

Oppsummering av eksamen våren 2020 er at flere har tatt eksamen, flere har bestått, flere har strøket, det gir mening og viser at vi har ligget på noenlunde riktig nivå. Å få gjennomført eksamen var den mest krevende utfordring, studiedekanen takker studie og eksamen som jobbet døgnet rundt; JSU som kom med innspill, hentet inn viktig informasjon og tok en støyt. Det var ingen eksamendager hvor studiedekanen måtte involveres. 

Det ble stilt spørsmål ved om det var et lavere nivå våren 2020. Det var noen delte oppfatninger i PMR om motivasjonen til studentene etter nedstengingen, utfordringer for mange å skulle studere, men mange har gjort så godt de kan. 

  • Studiedekanen orienterte om oppnevning av arbeidsgruppe for å gjennomgå undervisningen i internasjonal rett og europarett etter erfaringer fra Nav-saken. 

Gruppa skal gå gjennom EØS-faget på 2. studieår ved å integrere europarett i flere fag, se om det er mulig å gjøre grep på 1. studieår og opp mot 2. studieår. Det ble kommentert at det kun er interne i denne gruppa og at det da er ekstra behov for å se utover fakultetets grenser. Det er ikke nevnt noen tidspunkter, og det burde gruppa raskt sette - viktig planleggingsmessig for 2. studieår. Videre er det viktig å ikke glemme styringsstrukturen når fagansvaret for EØS-retten overtas av gruppa. Studiedekanen forklarte at det er satt opp slik det er for å ha handlekraft fra dag 1 og det er nødvendig å ha gjennomføringskraft. Det kan være ritkig å trekke inn ressurser utenfra, men der det passer. Tidsperspektiv er så hurtig som mulig, det er mulig at gruppa kan komme tilbake til det spørsmålet. 

   
Sak 3

Vedtakssak: strategi for videostudio

Studiedekanen orienterte om videosatsingen og undervisningssituasjonen fremover. 

Grunnprinsippene er at tilbudet er for alle, og skal tilpasses de ulike behovene, viktig med støtte for alle. Satsingen må være synlig og profileres utad. Denne satsingen bygger opp under et godt fagmiljø både pedagogisk og digitalt. Satsingen skal være en del av den alminnelige virksomheten for alle studieår. Prinsippene er nødvendige fordi man plutselig har blitt avhengig av videoformidling på kort tid og må ha en struktur. På lengre sikt vil man ha et samspill mellom digitalt og fysisk læringsmiljø, dette vil gi forbedret formidling. I arbeidslivspanelet kommer det frem at ferdige studenter mangler arbeidsmetodikk, det er behov for mer samhandling og arbeid på digitale flater. Vi må møte forventningene fra arbeidslivet om digitalisering.

Det ble stilt spørsmål ved hvor den pedagogiske planen er sett opp mot prinsippene.  

Det ble kommentert at det er viktig at man jobber med dette fra 1. studieår, de som kommer rett fra vgs kan dette godt og det handler om å ivareta den kunnskapen de allerede har. Samtidig ble det stilt spørsmål ved hvor mye lærerne skal dytte inn i undervisning som ikke er jus. Det ble kommentert at grunnleggende it, egenede kontorfasiliteter til å gjennomføre enkel undervisning, utstyr og hjelp når nødvendig - enten hjemme eller på kontoret - burde også på plass. Videre ble det kommentert at den digitale utviklingen er kommet for å bli og derfor er det ekstra viktig hvordan det fungerer og hva man trenger. Det er viktig å ikke ha for mange spredde intitiativ, og se hva vi skal tilby ift. hva studentene skal lære i arbeidslivet

Innspill fra CELL/Langford er at de også trenger veiledning for hvordan de skal bygge sine ressurser. Man må se på samspill mellom fysisk og digital undervisning. Ulike arbeidsplasser operer ulikt, hvor skal nivået på digitale ferdigheter ligge? 

Studiedekanen forklarte at det kommer en pedagogisk plan for hele studiet, den har blitt forskjøvet pga corona. Det er så mye press på Studio at det er nødvendig med struktur før den pedagogiske planen er på plass, foreslår derfor å vedta prinsipperene men å få med betydningen av fysisk læremiljø og en referanse til den pedagogiske planen, dokumentet bør så revideres når denne planen er på plass, så ser man på detaljer på nytt. 

Det ble kommentert at for å vedta må det komme klarere frem om dette omhandler kun studioet eller generelt digital hjelp i auditorium eller på kontoret. Studiedekanen svarte at det er behov for en fagansvarlig som kan fordele den digitale hjelpen til studio eller til kontor, men for å få til dette må man ha en struktur. 

Det foreslås:

- å endre tittel til "Prinsipper for digital undervisning"

- at man endrer "bakgrunn" og skriver inn om betydning av fysisk læringsmiljø 

- å legge inn et punkt 5 som beskriver forholdet til den pedagogiske planen. Når denne planen vedtas skal prinsippene for digital undervisning gjennomgås slik at det sikres samsvar.

Vedtak:

PMR vedtar fremlagt strategi for videosatsing med de endringene som fremkom i møtet.

   
Sak 4

Vedtakssak: forslag om endringer på JUS3220 Rettshistorie

Jørn Øyrehagen Sunde orienterte kort om målet med endringen som er å øke læringsutbyttet med kursundervisning med studenter som lærere, og flipped class room hvor kursleder veileder hver gruppe. Ønsker å gjøre det obligatorisk for at studentene skal delta og engasjere seg. 

Initiativet og engasjementet er godt mottatt i PMR. 

JSU rettet bekymring om lesebelastningen som økes i den korte perioden faget går. Gjennomgående ønsker ikke studentene obligatoriske elementer, og når rettshistorie flyttes er det allerede ett obligatorisk element på det samme semesteret. Ansvarlig for 3. studieår forklarte at med flyttingen av fag er det meningen at det skal bli balanse på studieåret. Opplegget er veldig bra, samtidig så man poenget med at det blir to obligatoriske elementer på studieåret og man kan stille spørsmål ved om det burde være ikke-obligatorisk i starten.  

CELL informerte at de skal finansiere dette i 3 semestre fom. oppstart høsten 2021. Dette er et helt nytt opplegg som man kan lære av og Cell vil gjerne være med å evaluere hvorvidt det fører til forbedring i læring. Cell støtter JSUs bekymring for at rettshistorie kommer så tidlig og er begrenset til en så kort tidsperiode.  

Bekymringen om studiebelastning ble støttet av PMR, det er et viktig evalueringspunkt. Øyrehagen Sunde minnet om at det er hjemmeeksamen, studentene trenger ikke pugge for de har litteraturen tilgjengelig. Grunnen til at man ønsker å gjøre noe med seminarene er at man vil at de skal lære mer, diskutere mer og lese mindre. Skal også samkjøre obligatorisk og rettshistorie bedre. Rep. for de engelske masterprogrammene spilte inn at det er mulig å ha mye ekstra tilleggslitteratur, for faget folkerett legges det feks. ved masse artikler som ikke er obligatoriske, men for de interesserte. 

Studiedekanen forklarte at dette er et kjempetilbud innenfor et fag som er anderledes enn de andre fagene, men at det presiseres at man ved første semester fører nøye evaluering med lesebelastningen, og basert på det gjør man nødvendige justeringer i opplegget. 

Studiedekanen forklarte at målet er å gjøre det bedre og lettere for studenter ved bedre undervisning og mindre omfang. Emnet må gjennomføres for å kunne evaluere. Det ble stilt spørsmål til Øyrehagen Sunde om man kan man se på omfanget av litteratur, Øyrehagen Sunde vil se på dette, men kan ikke love å kutte lesebelastning. Ansvarlig for 3. studieår. spilte inn at man må vurdere belastningen på hele semesteret.

Vedtaket var enstemmig, men JSU/Baardseth ba om at det ble protokollført at JSU ber om at sideantallet reduseres pga arbeidsbelastning.

Vedtak: 

  • PMR vedtar å innføre de foreslåtte endringer på emnet JUS3220 Rettshistorie fom høsten 2021
  • Det innføres et obligatorisk krav om gjennomføring av en muntlig presentasjon i gruppe, kravet er en forutsetning for å gjennomføre eksamen i emnet og vil gjelde alle studenter som skal avlegge emnet fom. høsten 2021.
  • Undervisningsopplegget skal evalueres særlig mtp. studentenes arbeidsbelastning 

 

   
Sak 5

Vedtakssak: Søknad fra JUSBUSS og JURK om fritak for engelsk valgemne

Saken ble utsatt

 

   
Sak 6

Diskusjonssak: forespørsel fra programleder for masterprogrammet Public International Law om å ta inn JUS5850 International Trade law hvert år

Saken ble utsatt

 

 

Sak 7

Vedtakssak: Klage til Universietet i Oslo

Studiedekanen oppsummerte saken for PMR. 

Hov stilte på møtet for å komme til orde som han ikke har fått gjort tidligere. Hov forklarte at selv om dette ikke er et forvaltningsvedtak så skal man følge god forvaltningsskikk. En uavhengig ekspert har godkjent boken, det bør gjelde et kontradiktorisk prinsipp. Ved to andre tilfeller har PMR innhentet uavhengige ekspertvurderinger, likhetsprinsippet tilsier at det burde gjøres i dette tilfellet. Han opplever at han ikke har fått fair behandling.

Sudiedekanen oppsummerte Hovs klage slik: 

1. Hov mener boka er god nok

2. Hov mener vurderingen av boken bør settes ut til en ekstern

3. Hov viser til at dette har skjedd i enkelte tilfelle tidligere. 

JSU/Baardseth fastholder det de har ment tidligere, at boka burde vurderes av ekstern,  dette har vært praksis før når fagmiljøene har vært preget av uenighet og PMRs oppgave er å kontrollere. JSU ble spurt om saken er fullt belyst eller om det er saksopplysninger som mangler. JSU/Baardseth svarte at han ikke opplever å ha full innsikt i ansvarlig faglærers vurdering. Notatet om feil/mangler ved boka er borte, innvendigene er summariske og man har ikke fått god nok vurdering av Hovs bok. Videre er det spørsmål om habilitet for faglærer.

Studiedekanen forklarte at saken er behandlet to ganger og er godt belyst. Fakultetet har en prosess for å vedta litteratur, og å hente inn ekstern vurdering er ikke en del av prosessen. Dersom man ikke følger det nedfelte reglementet for hvordan slike prosesser skal være, vil man i forlengelsen  måtte vurdere om man er mer enig med en ekstern enn ansvarlig faglærer. Da oppstår nye og vanskelige spørsmål om hvordan PMR skal vurdere lærebøker videre.

Kommentarene fra PMR var at som ansvarlig faglærer har man fått et mandat og har en rolle, hvis ikke mandatet skal ligge der er det vanskelig. Ved å innhente ekstern vurdering undergraver vi vårt eget system. Det kan finnes omstendigheter som gjør at man må innhente ekstern vurdering, men ikke i denne saken.

Studiedekanen oppsummerte med at det prinsipielle ved saken kunne blitt diskutert for seg, men alle synspunkter har vært fremme. Det var allmenn enighet i PMR om at saken var fullt belyst, det ble nevnt under diskusjonen at det knapt finnes eksempler på andre saker som har vært like grundig belyst.

Votering: Baardseth og Ulleland mot, øvrige for å avvise klagen. 

Det noteres at Hov ber om at klagen oversendes til et overordnet organ.

Vedtak: 

Vedtak om litteratur er ikke et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Det er dermed ikke klageadgang. Videre er litteraturlisten i faget Sivilprosess vedtatt i henhold til fakultetets retningslinjer for fastsettelse av litteratur i Instruks for ansvarlig faglærer og Styrings- og administrasjonsreglementet.

Klagen avvises og saken anses som avsluttet.

   
Sak 8

Skriftlige orienteringssaker

   

Sak 9

Saker tatt på fullmakt: 

   

Sak 10

Eventuelt 

Publisert 1. okt. 2020 09:44 - Sist endret 1. okt. 2020 09:44