Protokoll fra møte i PMR 14. februar

Tilstede: Marianne Jenum Hotvedt, Herman Bruserud, Jon Christian Fløysvik Nordrum, Harald Irgens-Jensen, Maria Astrup Hjort, Tobias Mahler, Katrine Broch Hauge, Sondre Saksvik, Eivind Midtgård, Morten Slind Olsen

Observatører: Julie Orning, Randi Saunes og Frode Lyshaugen fra administrasjonen, Odd Erik Pedersen fra IT (sak 1-4) , Erling Hjelmeng og Nasjida Noorestany fra CELL

Sekretær: Anne Margit Tvenge

 

J.nr.: 2023/3785

 

Se sakskart for møtet 

Sakene ble behandlet i følgende rekkefølge: 1, 4, 3, 2, 5, 6, 7 

Sak 1/1/2023

Erfaringsrunde

  • Innledning fra studiedekanen

Året har fått en god start med undervisningslunsj for lærerne 6. januar. Det blir et spennende år med ny profilordning, ny valgemneportefølje og ferdighetsstigen. Resultatene av to større arbeid kommer også, det er arbeidsgruppa som jobber med fastsettelse av litteratur og arbeidet på 4. studieår. 

  • Nytt om representanter i PMR: 
    • Tobias Mahler fortsetter som representant for de internasjonale mastergradene 
    • Representanter fra JSU er Sondre Saksvik og Eivind Midtgård (ny).
    • Studentobservatørrollen for de internasjonale mastergradene utgår.
    • Nye studieårsansvarlige er Harald Irgens-Jensen på 3. studieår og Maria Astrup Hjort på 4. studieår 
  • Ny nummerering i sakskartet slik at det skal bli enklere å finne tilbake til saker. Det er også lagt inn søkefelt på alle år av samme hensyn. 
  • PMR vedtok at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe for å se på masteroppgaver, dette er satt i bero pga. kapasitet.
  • Erfaringer fra PMRs medlemmer

1. studieår: ikke noe særskilt

2. studieår: har merket seg JSUs handlingsplan for vår 2023, flere punkter som omhandler skriving, bla. semesteroppgave på 2 studiår. Dette er noe de tar til seg. 

Det er en ambisjon om å integrere EØS-rett bedre, det er allerede gjort flere tiltak, nå skal de prøve integrasjonsforelesninger underveis i semesteret. 

Folkerett på 2. studieår skal være pilot på universell utforming i Canvas og forelesninger. 

3. studieår: ikke noe særskilt. Har vært en omstrukturering de siste semestrene, mener at det har satt seg og fungerer bra. JUS3212 har deltatt i pilot for nytt system for emneevaluering.

4. studieår: Har hatt ansvarlig faglærermøte og holder på med prosessen om mulig omstrukturering. 

5. studieår: mye planlegging av oppstart av de nye emnene. Viktig møte på fredag 17. februar for de som skal planlegge høstemner. 

JSU: nytt utvalg. Vedtatt handlingsplan, oppfordrer alle til å se på den. Studiestart har gått bra. Studiedekan la til at evalueringen av studiestart var bra. 

Rep. for LLM: LLM-gradene har fokus på prosess for ferdighetsstigen. LLM-gradenes studentobservatør fortsetter ikke, og JSU skal istedet representere LLM-studentene. Det er viktig at det er en reell representasjon og at de blir kjent med programmene, programmene vil gjerne invitere JSU til møte. Det er veldig viktig at denne studentgruppen er representert. JSU la til at de er veldig positive til dette, og at JSU skal være studentutvalget for hele fakultetet. Har jobbet med KRIM-studentene i høst og ser frem til å jobbe med LLM-studentene. 

Rep. for administrasjonen: ikke noe særskilt

IKRS:

-kommer til å jobbe med å få ferdighetsstigen inn i sine programmer

- det er reservert en lesesal for alle fakultetets studenter som skriver 60 stp-oppgaver CELL tilføyde at i skrivelaben skal det allokeres en dag til masteroppgaveskrivende

  • Orientering fra CELL

-Rom for aktiv læring åpner 6. mars. Det blir en stor åpning med kake og taler, det skal signalisere at det er en møteplass for lærere og studenter.

-For Cell handler det nå om å lande og levere det som er påstartet, dokumentere det som er gjort (forberede til evalueringen av ny periode), ikke starte opp nye ting.

-Er i gang med ferdighetsstigen, hatt samtaler med hver studieårsansvarlige og ser at det er veldig store forskjeller på læringsmål. Møtet på fredag 17. februar om høstemnene er viktig, videre blir det møte med de studieårsansvarlige og ansvarlig faglærere 14. april. 

   
2/1/2023

Diskusjonssak: Erfaringer etter undervisningslunsjen

Til diskusjon: Veien videre etter undervisningslunsjen

Undervisningslunsjen handlet om hvordan det digitale læringsmiljøet bør komplementere det fysiske. Det var godt oppmøte både fra PMR og ellers, og det var gode diskusjoner. 

Det er flere store og overordnede problemstillinger det er konsensus om.

En ting er det at økt digitalisering fører til at man mister studenter, og det er spørsmål om hvordan få studentene til å komme fysisk. Samtidig er det spørsmål om man må holde på tradisjonell undervisning i form av forelesninger. En annen ting er det å dytte noe analogt inn i en digital form, uten å få en særlig merverdi ut av det digitale. De digitale mulighetene er ikke nødvendigvis bedre, og kan føre til at det blir (for) mye for studentene. Det er et spørsmål om hvilke pedagogiske muligheter ulik undervisning gir. Det er viktig å få studentene på campus, men det kan være på andre typer undervisning enn forelesninger. For lærerne er det også et spørsmål om honorering av økt digitalisering, og det ble kommentert at mange jobber på dugnad.

Det ble kommentert at da dette bygget var under planlegging ble det planlagt for andre arbeidsformer enn tradisjonelle, feks grupperom og kollokviesofaer med skjermer. Det gir muligheter for samarbeid, øving til presentasjoner mm. Hjelmeng stilte spørsmål om studentene får nok informasjon om bruken av bygget og om lærerne tilpasser undervisningen sin ift mulighetene bygget gir.

IKRS kommenterte at det hadde vært fint å kartlegge hvem som bruker bygget og hvem gjør det ikke. Tilbakemeldingen slik IKRS opplever det er at de som er her fysisk også bruker de digitale ressursene. Derimot er det andre ting som stjeler studentenes tid, som jobb, emner eller praksis andre steder. 

Noorestany kommenterte at studentene lærer bedre av opptak hvor de selv kan styre og se om igjen. Dette er viktig å huske når man lurer på hvorfor studenter velger digitalt. 

Studiedekanen oppsummerte punkter til oppfølging:

  1. Fakultetet er et fysisk lærested, og det er utgangspunktet for undervisningen, både kurs og forelesninger. For å få styrke oppslutningen om fysiske forelesninger kan man legge inn noe ekstra i undervisningen for de som møter. Samtidig er opptak et viktig supplement som gir fleksibilitet. 
  2. Faglærerne for hvert emne og semester bør diskutere hvordan digitale læringsressurser kan benyttes for å utvikle og forbedre undervisningstilbudet og gjøre det mer studentaktivt. For å frigjøre forelesningstid til spørretimer, kan man for eksempel vurdere å behandle enkelte temaer i forhåndsinnspilte videoer. 
  3. Canvas bør brukes til å samle og informere om undervisningsressursene. God struktur i Canvas er viktig for å gjøre dette på en oversiktelig og helhetlig måte, som er gjenkjennelig for studentene gjennom hele studiet. Studentene bør få tydelig informasjon om undervisningsopplegget som inkluderer veiledning for hvordan de bør jobbe med ulike undervisningsressurser.   

Mahler orienterte om at dersom noen har noe til innspillsmøtene om digitalt læringsmiljø 2020 (?) så kan han kontaktes. 

   
3/1/2023

Diskusjonssak: Kunstig intelligens og GPT Chatbot

v/Tobias Mahler og Alf Petter Høgberg

KI og ChatGPT er blitt et svært aktuelt tema. På fakultetet trenger vi å forstå bedre hva denne teknologien innebærer og hvordan den utfordrer oss, for så å kunne diskutere hvilke grep vi kan og bør gjøre i møte med dem. Disse spørsmålene er særlig viktige der studentene har åpen kildetilgang ved utarbeidelse av tekster til vurdering, som hjemmeeksamen og skriftlige innleveringer.

Utgangspunktet for diskusjonen er hva denne teknologien gjør, hvordan den utfordrer vår virksomhet og hvordan vi kan/bør håndtere det. 

----

Dette blir også tema på møtet om høstvalgemnene på fredag og allmøtet 10.3. 

  • Hvordan teknologien fungerer
  • Hvordan den utfordrer vurderingsformene
  • Hvilke grep som kan gjøres for å håndtere dette

Vanskelig å svare på hva KI er når det er vanskelig å definere intelligens. Det som tidligere ble kalt KI kalles nå software. Det nye er at ChatGPT husker det du har spurt om før og kan lære ut fra info den blir matet med.

Hva kan vi gjøre? Det er mulig å bruke avanserte oppgaver, lag på lag. Samtidig er det grenser for hvor mange ganger man kan finne på nye spørsmål og oppgaver for å omgå tidligere spørsmål og veiledninger. Det kan gjøres bedre kildesjekk, men der igjen er det en utfordring med Keenious som er et bibliotekssystem til støtte for akademikere for å finne relevante kilder. Mulig med bedre plagiatkontroll, mulig at sensorene kan bidra.

Dette er kun et hjemmeeksamensproblem og man bør ikke overdrive hvor farlig det er foreløpig. Lovdata inngår ikke i basen til chatGPT ennå. Pensum er heller ikke tilgjengelig på nett. Kan nok skille mellom internasjonale fag og norske. Norsk jus er på norsk og mye av basen til chatGPT er internasjonal, kan få rare svar når de blander seg.

Hvordan vil det utvikle seg videre? Når GPT4 kommer vet man ikke hva som kommer. Vil trolig være vanskelig å gi løsning til praktikumsoppgaver. Alt i alt et problem for de som skal lage oppgavene. 

Regelverket for fusk ligger på UiO-nivå. Det er ikke per nå ønske å gjøre formelle endringer i regelverket ved å understreke at det å benytte chatGPT ikke er lov, men ønsker å understreke at studentene skal levere et selvstendig arbeid. På vårt fakultet kan vi tydeliggjøre forventningene til kildehenvisninger.

Den prinsipielle diskusjonen i PMR må ta utgangspunkt i det som kommer. 

 

   
4/1/2023

Orienteringssak: Den økonomiske situasjonen på fakultet

Lars Botten fra økonomiseksjonen orienterte om årsregnskapet for 2022 og økonomiske langtidstrender

Vedlegg: 

Det er et historisk høyt nivå av prosjekter, noe som gir god økonomi. Det er mange prosjekter på samme tid og ulike regnskap for alle prosjektene. UiO kan overføre inntil 5% av overskudd fra ett år til det neste. 

Botten stilte spørsmål til PMR om fakultetet er i ferd med å nå en aktivitetsgrense. Han trakk frem digital velferdsstat som eksempel fordi det ikke brukes tiltenkte midler i prosjektet. Nordrum forklarte at det ikke ennå finnes et miljø for å bruke prosjektmidler, men når det er opprettet vil kostnadene øke. Dette er noe som prosjektet er klar over, og det samme gjelder klarspråkprosjektet. Det er viktig at ikke økonomiadministrasjonen oppfatter at det er et mindreforbruk. 

Det kom spørsmål om undervisningsplikt/frikjøp for stillinger som er allerede eksternfinansierte. Det var ikke mulig å svare på dette i møtet. Det kom også kommentar om at lærerne oppfordres til å søke ekstern finansiering, men at det er vanskelig å identifisere hvor mye man kan bruke av tid på dette. Grunnen til at det er få NFR-søknader er at det er tidkrevende og komplisert å søke og å rapportere. 

EVU-emnene ble gitt midler til en toårig pilot, men ble trukket tilbake etter ett år. Fakultetet finansierer siste del av piloten selv, og det utredes videre hvordan det skal kunne finansieres videre.

Det kom kommentar om at mange av lærerne jobber for mye, at innskuddet i undervisningsbanken er stort og at ledelsen må tenke på hvor mye man skal kjøre i gang. Studiedekanen svarte at dette er de klar over, at det er viktig å se på den totale belastningen både for enkeltpersoner og fakultetet som sådan. 

Botten stilte spørsmål om covid har medført en annen og billigere måte å jobbe på? Terskelen for å ha digitale møter og digital undervisning er lavere, og det er færre reiser.

Fakultetet har nå god økonomi, men det er viktig å huske på at det kommer økte kostnader som utfordrer dette: økte energikostnader, underfinansierte lønnsoppgjør og prisstigning - det er budsjettert med underskudd på 20 mill. ved utgangen av 2027.

Studiedekanen oppsummerte at selv om fakultetet nå har "penger på bok" og kutt på undervisningssiden ikke er påkrevet i denne dekanatperioden, vil det heller ikke være bærekraftig å øke ressursbruken. 

   
5/1/2023

Orienteringssak: Status implementering av ny valgemneportefølje

Vedtak:

Vedlegg: 

Annet: 

  • Emnebeskrivelsene vil bli lagt frem for neste PMR-møte samlet: det er ønskelig at alle revitaliserer emnet sitt
  • Seminar for høstemnene er 17. februar
  • Plan for informasjon til studenter: studentene har fått noe generell informasjon om hva som kommer, nå jobber 5. årsansvarlig og administrasjonen med  nye nettsider, emnesider og profilsider. Disse vil være på plass i god før alt går på lufta i mai. Det blir en kickoff rettet mot studentene før dette (muligens 3. eller 5. mai). CF har markedsdag for valgemner i mars hvor det er mer fokus på enkeltemner. På kickoffen i regi av fakultetet vil det helhetlige valgemnetilbudet være i fokus. 
  • Språkemner: nedskalert tilbud på 5 stp. 
   
6/1/2023

Muntlig orienteringssak: Eksamen høsten 2022

Se statistikk for vårsemestrene for sammenligning. 

   
7/1/2023 

Orienteringssak: PMRs årsplan for 2023

Årsplan er bygget på frister administrasjonen må overholde og skal sikre forutsigbarhet, overholdelse av frister og bedre mulighet til å kvalitetssikre vedtak. 

Vedlegg: Årsplan for 2023 

Det kom inn forslag om å sende ut forslag til møtedatoer for høsten allerede til neste møte.

     

     

    8/1/2023

    Saker tatt på fullmakt

     

     

    9/1/2023

    Eventuelt

     
      Publisert 9. mars 2023 11:25 - Sist endret 13. mars 2023 10:10