Tilstede: Marianne Jenum Hotvedt, Herman Bruserud, Christoffer Conrad Eriksen, Jon Christian Fløysvik Nordrum, Harald Irgens-Jensen, Maria Astrup Hjort, Tobias Mahler, Katrine Broch Hauge, Sondre Saksvik, Eivind Midtgård, Morten Slind Olsen
Observatører: Julie Orning, Randi Saunes, Frode Lyshaugen, Christine Havgar (sak 6), Alexander Schmidt Aarrestad (sak 9) fra administrasjonen, Erling Hjelmeng og Nasjida Noorestany fra CELL, Katja Franko fra IKRS, Finn Arnesen (sak 2)
Sekretær: Morten Slind Olsen
J.nr.: 2023/3785
| Sak 1/4/2023 |
Erfaringsrunde
- Allmøtet den 18. august handler om utrulling av Panopto. - Litteraturrapporten er ute på instituttene for innspill - Universitetet i Oslo ser ingen grunn til å endre eksamensforskriften ift KI, det er opp til fakultetene om de vil lage nærmere retningslinjer. Studiedekanen vurderer å opprette en arbeidsgruppe. - Det planlegges en sensorkonferanse 23. oktober. - Det blir en ny runde med merittering av undervisere, og det er satt opp et søknadskurs 22.6. - Det vil bli avholdt et seminar om juridisk undervisning ved UiB, mer informasjon finnes i Fakultetsnytt. - Eksamensavviklingen har gått greit, men det har vært behov for justeringer av karakterer på andre studieår etter en nivåkontroll. Det har også vært en diskusjon rundt en eksamensoppgave på tredje studieår.
1. studieår: Ingen spesielle hendelser, venter på neste semester. 2. studieår: Ingen oppdateringer fra denne gruppen. 3. studieår: Ingen nye ting, bare én eksamen igjen. 4. studieår: Ingenting spesielt å rapportere, jobber med å implementere et nytt emne. 5. studieår: Ikke mye å rapportere, arbeider med utrulling av nye valgemner til høsten. JSU: Samarbeider med 4. studieår om sivilprosess og har delt ut undervisningsprisen til Anine Kierulf. Engelske masterprogrammer: Ingen nye oppdateringer, et møte med programlederne og dekan og studiedekanen er planlagt i august. IKRS: Ingen nye oppdateringer. Administrasjonen: Eksamensavviklingen i Silurveien har gått bra, men det har vært noen utfordringer tidligere nevnt av studiedekanen. Siste eksamen vil være torsdag 15.6.23.
Skrivelab har vært en suksess, spesielt med JUS1111-studentene som har brukt laben i stor grad. Sunde har utviklet et spesialtilbud for studenter som skriver på nynorsk. CELL har også deltatt i organiseringen av Lovkonferansen og er i ferd med å avslutte arbeidet med en spørreundersøkelse om læringsmiljø. |
| 2/4/2023 |
Orienteringssak: Orientering fra ansvarlig faglærer i EØS-rett v/ Finn Arnesen Fagansvarlige i EØS-rett, Ole-Andreas Rognstad og Finn Arnesen, skal orientere PMR hvert semester om status for arbeidet med å integrere EØS-rett på Masterstudiet i rettsvitenskap, jf. Instruks for studieårsansvarlige lærere m.fl.Se protokoll fra forrige semesters orientering 13. desember 2022. Arnesen ga en orientering og påpekte at det er krevende å lære EØS/annen internasjonal metode, og at det er viktig for studentene å trene på å lese internasjonale dommer for å bli dyktige jurister. Hjelmeng nevnte at EØS-temaet bare berøres i noen uker i faget, med mindre studentene velger valgemner som inkluderer det. Han understreket viktigheten av å integrere EØS-aspekter på flere områder og nevnte ferdighetsstigeprosessen med justering av læringsmål og undervisningsmetoder (Sak 7/4/2023). Arbeidslivspanelet ga tilbakemelding om at de savnet evne til å orientere seg i internasjonale kilder hos våre kandidater. Hotvedt påpekte viktigheten av at Hjelmeng som ledd i ferdighetsstigearbeidet i høst opprettholder en tett dialog med fagansvarlige for EØS-rett. |
| 3/4/2023 |
Vedtakssak: Bruken av digitale hjelpemidler til skoleeksamen – evaluering av nåværende ordning og vedtak for høst 2023 Sammendrag – JSUs spørreundersøkelse om kildetilgang og Hotvedt presenterte saken og planlegger å bruke sensorkonferansen til å få direkte tilbakemeldinger fra sensorene i det videre arbeidet. Irgens-Jensen og Hauge er enige om at adgangen til merknader reduseres til rene referanser, slik det var før pandemien. JSU refererer til en undersøkelse som viser at mange studenter ønsker å beholde eller utvide omfanget av merknader, mens andre ønsker å redusere eller fjerne merknadene. Hjelmeng mener at bedre opplæring og oppfølging er nødvendig for at studentene skal bruke merknader på en mer konstruktiv måte. Han mente at dersom vi kommer til at vi ønsker å redusere antall tegn i merknadene vil den mest aktuelle endringen være å gå tilbake til rene henvisninger, og at en mellomløsning med strengere tegnbegrensning ikke er ideell. Hotvedt mener at begrunnelsen for å ha merknader som et verktøy til å håndtere et større kildemateriale ikke har kommet godt nok frem i diskusjonen, og foreslår å jobbe med tiltak for å forbedre bruken av merknader og eksamensutforming, samt ta med innspill fra sensorkonferansen før man tar en beslutning. Eriksen ønsker tilgang til merknadene som vedlegg til eksamensbesvarelsen for å lette sensurarbeidet, men det er personvernspørsmål som må avklares. Mahler og Westbye diskuterte muligheten for samarbeid med Lovdata angående tilgang til merknadene. JSU peker på at omfanget på eksamensoppgavene muligens motiverer til uheldig bruk av fritekstmerknader og sier at dette bør tas i betraktning når det vurderes hvilken verdi det har å fokusere på å lære bort god bruk av merknader. Hauge foreslår å rendyrke skoleeksamen og overlate merknader til andre eksamensformer. JSU tar opp oppfatningen til studentene om at gode merknader automatisk fører til høy score og mener dette må adresseres. I diskusjonen var det flere som sluttet seg til at den mest aktuelle endringen er å gå tilbake til rene henvisninger. Stemmegivning: Irgens-Jensen stemmer imot, ellers stemte representantene for forslaget Vedtak: |
| 4/4/2023 |
Vedtakssak: Forslag til overgangsregler etter endringen på 4. studieår/JUS4211 Saksfremlegg fra Frode Lyshaugen Hotvedt presenterte saken. Stemmegiving: Alle representantene stemte for. Vedtak:
|
| 5/4/2023 |
Vedtakssak: Arbeidsgruppe for vurdering av semi-obligatoriske emner Saksfremlegg fra Morten Slind Olsen Eriksen påpeker at mandatet i for stor grad vektlegger tradisjon og foreslår å se på andre juridiske utdanninger i Norge og vurdere kriteriene for hva som skal tilbys. Hotvedt mener at arbeidet bør ta utgangspunkt i at dagens tre semi-obligatoriske emner fortsatt bør ha slik status, men at arbeidsgruppen bør se på kriterier for eventuelt å innlemme flere, samt legge til rette for fornyelse av innholdet i dagens tre emner. Mahler støtter forslaget og nevner muligheten for å inkludere informatikk. Hauge stiller spørsmål ved nødvendigheten av å se på dette etter innføringen av rettspsykologi som valgemne og advarer mot å skape unødvendig uro. Hjort foreslår å sette tydelige rammer og begrensninger for arbeidsgruppen. Franko er positiv til å bli inkludert i prosessen og påpeker behovet for tettere dialog i fht det semi-obligatoriske emnet som er et IKRS-emne.Hotvedt mener at forslaget legger opp til begrensede endringer og at det handler om kvalitetsutvikling innenfor den eksisterende studieordning. Stemmegivning: Alle stemte for forslaget Vedtak: Studiedekanen gis fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe for vurdering av semi-obligatoriske emne. Mandat utformes i samråd med studieårsansvarlig på 4. studieår. |
| 6/4/2023 |
Vedtaks- og diskusjonssak: Vedrørende godskriving av valgemner i Master i rettsvitenskap Saksfremlegg fra Christine Havgar Vedlegg: - Regelverk og retningslinjer ved godskriving av eksterne emner Diskusjonspunkter
Havgar ønsker å se på kriteriene som ble vedtatt av PMR i 2019 og inkludere vurdering av tverrfaglige og ikke rent juridiske emner, samt emner fra andre institusjoner. Eriksen spør om økonomiske konsekvenser ved godkjenning av eksterne emner, og Saunes bekrefter at det vil påvirke studiepoengsproduksjonen. Hotvedt påpeker at det ikke vil påvirke kandidatproduksjonen, og at effekten for fakultetets inntekter vil være liten så lenge det ikke er så utbredt å ta eksterne emner. Mahler stiller spørsmål vedrørende faglige krav og Havgar informerer om at saksbehandlerne har liste over forhåndsgodkjente emner. Hotvedt er åpen for å se på dette og vurdere begrensninger i antall tverrfaglige emner dersom blir langt mer utbredt enn antatt. Havgar la frem behovet for at vi har én vitenskapelig ansatt som foretar den faglige vurderingen i alle søknader som gjelder godskrivning av valgemner fra norske læresteder. Dette vil ivareta hensynet til likebehandling av søknader, samt samle kompetansen. Det foreslås at studieårsansvarlig for 5. studieår foretar den faglige vurderingen i disse sakene, og ved tvil konfereres studiedekanen. Stemmegivning: Alle representantene stemte for vedtaket. Vedtak:
|
| 7/4/2023 |
Vedtakssak: Ferdighetsstigen - forankring - vedtak om høsten Vedlegg: Master i rettsvitenskap - ferdighetsstige fase 1 2023 Hjelmeng presenterte saken og notatet. Mahler synes endringene er bra, men mener det internasjonale aspektet og språkkompetanse kunne vært løftet mer. Hotvedt mener det internasjonale og språkkompetanse kan være en forutsetning. Nordrum påpeker at mange innspill allerede er reflektert over, og språk kan innarbeides andre steder som en forutsetning. Hjort foreslår å flytte tilføyelsen om mangfold i fjerde kulepunkt under generell kompetanse opp til tredje kulepunkt, som da vil lyde:
Det var enighet om dette. Hauge er enig i justeringen under masteroppgaver. Hotvedt foreslår å stramme opp formuleringen om akademiske tekster, mens Hauge og Hjelmeng argumenterer for å beholde "ulik lengde" for å reflektere sjangeraspektet. Hjelmeng forklarer at rekkefølgen på punktene er basert på kvalifikasjonsrammeverket, og at det derfor ikke bør endres. Hjelmeng spør om når endringen i læringsmål skal iverksettes, og Hotvedt mener det bør vente til hele prosessen er landet og kan tre i kraft etter H23 sammen med reviderte læringsutbyttebeskrivelser i de enkelte emner og fag. Vedtak: PMR vedtar justerte læringsmål for Mir med den endringen som fremgår av protokollen og planen for videre arbeid til høsten 23. |
| 8/4/2023 |
Vedtakssak: JUS5040 Moot Court - oppfølging av evalueringsrapport og anbefaling om omfang Evalueringsrapport fra Maria Astrup Hjort Hotvedt innledet om saken angående studiepoeng, og Hjort presenterte detaljene. Hjort påpeker at dette emnet er betydelig større enn et ordinært valgemne, det går bl.a. over to semestre, og det er vanskelig for studentene å håndtere to andre valgemner samtidig. Det er derfor foreslått som 30 studiepoeng. JSU tolker forslaget som en indikasjon på at det tidligere ble gitt for lite studiepoeng, og foreslår ekstra uttelling for de som har deltatt tidligere. Hotvedt sier at dette er det første året med et slikt opplegg, og eventuell ekstra uttelling bør begrenses til disse studentene. Nordrum uttrykker at det er stor læringsverdi i pilotprosjektet, men er enig med Hotvedt om at 20 studiepoeng i stedet for 30 kan være bedre. Han påpeker at det spesielle og historiske grunner til at arbeid i JURK og JUSBUSS gir 30 studiepoengs uttelling. Han fremholder at normalordningen er 10 sp og at en endring i studiepoeng for et valgemne kan føre til at spørsmålet aktualiseres for flere valgemner. Det er også grunn til å spørre om det er hensiktsmessig å bruke så mye av fakultetets ressurser på få studenter, som i utgangspunktet er ressursterke. Hauge støtter ideen om 20 studiepoeng som en refleksjon av studentenes arbeidsinnsats. Hjort påpeker at det har vært vanskelig å ta opp saken tidligere på grunn av gjennomgangen av valgemner, og det er viktig å få ting i gang til høsten med tanke på rekruttering. Nordrum stiller spørsmål ved om dette reelt sett er nødvendig for å styrke rekrutteringen og mener det kan være aktuelt å vurdere å øke antallet studiepoeng om det viser seg å være et problem med rekruttering senere. JSU foreslår å videreføre det gamle opplegget med uttelling for mindre omfattende konkurranser. Hjort nevner at å videreføre uttelling for andre konkurranser i tillegg vil utgjøre et ekstra valgemne som vil kreve en omkamp på antall valgemner. Hotvedt mener at prosedyrekonkurranser er en viktig satsning for fakultetet og at en spissing av tilbudet til utvalgte konkurranser er uttrykk for økte ambisjoner. Nordrum er tilbøyelig til å stemme for 20 studiepoeng, men skulle ønsket at det PMR fikk lengre tid til å vurdere spørsmålet og at forslaget bygde på generelle og klare kriterier for når et valgemne kan kompenseres med mer enn 10 sp. Hotvedt påpeker strategisk betydning av å styrke prosedyrekonkurranser og er bekymret for å gi ut studiepoeng for konkurranser uten faglig tilsyn eller kontroll over læringen. Hauge mener det er naturlig at det blir 20 studiepoeng. JSU spør hvordan dette påvirker de som skriver 60-poengs oppgave, og Lyshaugen sier det ikke er et problem for dem å kunne avlegge ekstra studiepoeng hvis de ønsker å delta i emnet. Stemmegiving: Alle medlemmene stemte for. Vedtak: |
| 9/4/2023 |
Diskusjonssak: Oppfølging av tidligere diskusjon om åpenhet Notat fra Alexander Schmidt Aarrestad Tidligere diskusjon i PMR-møtet 14. juni 2022 tilgjengeliggjøring av undervisningsopptak, sak 6 Til diskusjon Hotvedt presenterte saken. Handler særlig om undervisningsopptak og lærere som ønsker å dele utover Canvas. Panopto muliggjør enklere redigering og deling, viktig med policy på dette, og bra at vi har en diskusjon om dette som kan gi input. Aarrestad: Vi skal levere utkast til policy til neste PMR som skal danne grunnlag for retningslinjer. Nordrum påpeker at utgangspunkt i universitets- og høgskoleloven som har svært gode grunner for seg er åpent universitet og åpne forelesninger. Han peker på at ulike sider ved digitaliseringen har ført til at universitetet lukker seg. Han minte om at dette ikke bare var et policy-spørsmål, men at det også er rettslige spørsmål og det er flere krav til åpenhet og universell utforming som ikke i tilstrekkelig grad er utredet for universitetene. Nordrum mener at universitetet har stor kapasitet og et samfunnsansvar, ikke minst juridisk fakultet som har vært et foregangsfakultet i digitaliseringen. Hotvedt sier at det har vært opp til den enkelte faglærer å bestemme tilgjengeligheten av opptak til nå. Hauge spør om dette er et skritt mot at alle faglærere skal legge ut opptak, og Hotvedt sier at dekanatet ikke legger opp til det, men at det kan skape et opplevd press dersom mange velger å gjøre det. Irgens-Jensen mener det er prinsipielt viktig at det er opp til den enkelte underviser å velge om opptak skal gjøres fritt tilgjengelig, men at fakultetet gjerne må anbefale dette og gi retningslinjer for å sikre at slik tilgjengeliggjøring skjer i tråd med gjeldende lovverk Franko påpeker at temaet er viktig og berører både åpenhet og tilgjengelighet av bygningene. Han mener at dette kan påvirke studentenes deltakelse og læringsutbytte. Mahler støtter hovedlinjene og ønsker mer bistand til lærere når det gjelder GDPR og opphavsrett. Han foreslår en helpdesk for å sjekke slike spørsmål. Hotvedt sier at retningslinjene er ment å gjøre det enklere å vurdere slike spørsmål ved hjelp av en sjekkliste. |
| 10/4/2023 |
Orienteringssak: Ordgrense på hjemmeeksamen Saunes presenterte saken. Det er besluttet at besvarelser (hjemmeeksamen) som overstiger ordgrensen ikke vil bli sensurert. Praksisen har vært litt variert hittil, men vil bli praktisert likt for alle emner fra og med høst 2023. |
| 11/4/2023 |
Orienteringssak: Endringer i regler for undervisningsplikt og undervisningsregnskap ved Det juridiske fakultet Se oppsummering av endringene og reglementet med spor endringer. Hotvedt orienterte, ingen diskusjon |
| 12/4/2023 |
Saker tatt på fullmakt det har ikke vært noen fullmaktssaker siden forrige møte |
| 13/4/2023 |
Eventuelt |