– Keep up the good work

Siden 2010 har sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi og nå sist psykologi vært under lupen. Den nylig offentliggjorte evalueringen er gjennomført av internasjonale eksperter i regi av Forskningsrådet.

En sammenligning av disse fire rapportene gir Center for the Study of Human Cognition (CSHC) den beste vurderingen av SV-enhetene: «Keep up the good work», avslutter panelet oppmuntrende.

Professor Svein Magnussen har lest rapporten og gleder seg over den oppløftende konklusjonen.

– Det er veldig hyggelig! Fagmiljøet har utviklet seg og den viktigste årsaken til at vi er der vi er nå, er forskerne selv.

Unge og produktive

Magnussen har vært med på å bygge fagmiljøet innenfor kognitiv nevrovitenskap på Psykologisk institutt fra 2000 og frem til i dag.

I 2003 ble forskergruppen også vurdert Excellent av et NFR-panel, men denne gangen er evalueringen mer omfattende og karakteren kanskje mer fortjent.

– Vi har etablert oss i den internasjonale forskningsfronten, driver god frontline-forskning og publiserer en rekke artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter, sier Magnussen.

En generell utfordring, som evalueringspanelet peker på, er at PSI har en alderstung vitenskapelig stab. I rapporten etterlyses en tydeligere rekrutteringsstrategi for å utvikle fagmiljøene.

Men denne utfordringen synes ikke Magnussen er like relevant for CSHC.  Siden 2003 har senteret blitt forsterket med flere unge forskere.

– Usedvanlig mange dyktige unge forskere har kommet til og bidratt til at vurderingen oppleves sterkere i dag, understreker Magnussen.

Han sikter blant annet til artikkel-racerne professor Anders Fjell og professor Kristine Walhovd, som sentrale krefter i fagmiljøet.

Prosjektnettverk

Også grunnforskningen gjort av et stigende antall unge stipendiater og postdoktorer trekkes frem som avgjørende for gruppens sunne utvikling.

Faggruppen har blitt så stor at Magnussen kaller det et prosjektnettverk.

– Vi er flere stipendiater og postdoktorer i dag enn for 8 år siden. Disse samarbeider tettere med faste forskere og publiserer oftere sammen med dem enn før. Mange deltar også i flere prosjekter, i tillegg til å gjennomføre sitt et eget doktorgradsprosjekt.

– Samlet sett utgjør de et nettverk av prosjekter som produserer et nokså stort forskningsvolum.

Teoretisk styrt forskning

I rapporten fremhever NFR-panelet senterets høye kompetanse, banebrytende metoder, viktige forskningstemaer og interessante problemstillinger, som blir drøftet på innovative måter.

– Vi har i stor grad satset på teoretisk styrt forskning og ny forskningsdesign, sier Magnussen.

Dessuten vektlegges utstyret gruppen disponerer, som MRI, EEG, ERP og genetisk testing.

– Vi har fått god støtte fra instituttet og universitetet sentralt til investering og vedlikehold av utstyr i laboratoriene. Dette har hatt stor betydning for resultatene vi har oppnådd, avslutter han.

Følger opp rapporten

Forskningsleder ved PSI Kjetil Sundet er fornøyd med evalueringen.

– I motsetning til konklusjonen fra 2003, blir ingen av forskningsgruppene denne gang vurdert som svake, og vi beholder toppkarakteren excellent for ett av miljøene. Samlet sett skårer vi best sammenlignet med de tre andre universitetene som underviser i psykologi.

Forslagene til forbedringer som rapporten nevner, vil instituttledelsen diskutere konkret med de enkelte forskningsmiljøene på nyåret.

– Vi mener selv at vi forlengst har tatt initiativ til å sikre nyrekruttering for å møte eldrebølgen, og vi ønsker sterkt å videreutvikle samarbeidet med helseforetakene for å styrke klinisk forskning, samt med Norsk Folkehelseinstitutt og R-BUP, for å utnytte mulighetene for helseforskning med utgangspunkt i befolkningsbaserte databaser.

– Vi vil drøfte mulighetene for å gradere undervisningsplikten med aktive forskere, men ønsker å fortsette og tilby forskningsbasert undervisning. Dette innebærer at også høyt profilerte forskere skal føle det naturlig å formidle forskningen sin i form av undervisning på alle trinn i studiet, sier Sundet.

Panelets anbefalinger

NFR-panelet peker på noen generelle utfordringer og har gitt følgende anbefalinger til Psykologisk institutt:

• Stor undervisningsmengde spiser opp forskningsressursene. Panelet anbefaler en premieordning, der forskere som har sikret ekstern finansiering får frigitt undervisningstid til fordel for mer forskningstid til prosjektet. For eksempel ved å kreditere forskeren undervisning for PhD-kandidater, eller at kvalitativt gode forskningsresultater fører til mindre undervisningsmengde.

• Mange forskere med et høyt publikasjonsvolum nærmer seg pensjonsalder. Panelet anbefaler en offensiv rekruttering av nasjonalt og internasjonalt ledende forskere, for eksempel gjennom flere postdoktor-stillinger.

• En tydeligere strategi for ekstern finansiering. Instituttet kan undersøke mulighetene ved tverrfaglige koblinger og allianser, fremme kunnskapsutveksling og felles formidlingsstrategier, for å øke sjansene ovenfor internasjonale finansieringsfond.