UiOs tiltaksplan for klima, miljø og bærekraft for 2024-2025 omfatter hele organisasjonens virksomhet, og inkluderer konkrete tiltak innen forskning, utdanning, innovasjon, formidling og drift. I 2024 skal UiO blant annet iverksette nye retningslinjer for reduksjon av vårt digitalt fotavtrykk, innføre betalt parkering og styrke tverrfaglige samarbeid innen forskning og utdanning. Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, er fornøyd.
— Tiltaksplanen er et svært viktig verktøy for å sikre at UiOs klima- og miljøarbeid følges opp på en god måte. Nå har vi hatt vår første årlige justering, og jeg er glad for at vi har fått en tydelig plan for hva vi skal prioritere det kommende året, sier hun.
Den reviderte planen tar for seg nye aktiviteter. Mye bærekraftarbeid er allerede i gang i organisasjonen, og vil fortsette parallelt med nye tiltak. De 32 tiltakene skal bidra til å redusere UiOs egne utslipp og styrke forskning, undervisning, samfunnskontakt og formidling om klima, miljø og bærekraft.
Se alle tiltakene i tiltaksplanen for 2024-2025.
Styrket satsing på tverrfaglighet og studentdrevet innovasjon
Tiltaksplanen slår fast at «forskning av høy internasjonal kvalitet og forskningsbasert, nyskapende utdanning er – og skal være – UiOs viktigste bidrag i arbeidet for en mer bærekraftig verden». Flere tiltak rettes mot å forbedre mulighetene på disse områdene, med et spesielt trykk på å styrke tverrfaglighet.
— Klima- og naturkrisen er komplekse temaer, og det vil være helt essensielt med ny og tverrfaglig kunnskap for å bidra til den grønne omstillingen. Derfor er flere av tiltakene rettet mot å styrke de tverrfaglige tilbudene til våre studenter og ansatte. I 2024 skal vi blant annet forbedre administrative rutiner for samarbeid på tvers av fakulteter, synliggjøre de mulighetene som allerede finnes for å etablere tverrfaglig undervisning, og utvikle et pilotprosjekt for etter- og videreutdanning. I tillegg skal vi styrke satsingen på studentdrevet innovasjon, forteller Halskov Hansen.
Innen forskning og innovasjon inkluderes også et tiltak for å jobbe videre med etableringen av et eget Bærekrafthus på Nedre Blindern.
— Bærekrafthuset vil bli en svært viktig enhet og faglig arena for å forsterke forskning, utdanning og samfunnskontakt på bærekraftfeltet, og i løpet av høsten 2024 skal det legges fram et forslag til universitetsstyret om etablering og organiseringen av en slik enhet, sier Halskov Hansen.
Solceller, parkering og økt naturmangfold
UiO har som mål å redusere klimagassutslippet vårt med 50 prosent innen 2030, og hele 20 tiltak er vedtatt for å bidra med økt naturmangfold og utslippskutt forbundet med drift.
— I 2024 skal vi blant annet installere solceller på taket av Ole Johan Dahls hus, innføre betalt parkering, legge til rette for mer gjenbruk og jobbe med å redusere den digitale energibruken. Vi skal også tilrettelegge for økt naturmangfold på campus, med mål om at 40 prosent av plen-områdene på Blindern skal vies til langgras og villblomster, forteller Halskov Hansen.
Les mer om UiOs prioriteringer innen klima, miljø og bærekraft i 2024.
Grundig prosess
Som en del av arbeidet med revideringen ble den første versjonen av tiltaksplanen sendt på høring i organisasjonen i juni 2023. Halskov Hansen forteller at det har vært et grundig arbeid med revisjonen.
- — Vi har fått forslag og innspill fra ansatte, studenter, fagforeninger og de tverrfaglige satsingene i flere omganger, og også fra Kompetansepanelet for klima, miljø og bærekraft. Vi har også hatt arbeidsmøter med alle fagavdelingene som har overordnet ansvar enten for faktisk å gjennomføre tiltak, eller for å bidra til at tiltak gjennomføres i andre deler av organisasjonen og følge med på om vi holder det planlagte tempoet, sier hun.
Også oppfølging av tiltaksplanen vil forbedres med den reviderte utgaven.
— Etter råd fra UiOs internrevisjon gjør vi det nå også tydeligere hvordan tiltakene skal følges opp, og hvem som har ansvar for å sikre at de ulike tiltakene skjer. Jeg håper at prosessen vi har hatt i denne runden har bidratt til at flere opplever å ha eierskap til den reviderte planen, og er motiverte for å følge den opp, sier Halskov Hansen.