Referat fra LMU-møte 14. april 2023

Til stede

Medlemmer

• Viserektor for utdanning Bjørn Stensaker
• Avdelingsdirektør Hanna Ekeli, avdeling for studieadministrasjon (SADM)
• Studiedekan Eli Feiring (MED)  
• Direktør Leif Johnny Johannessen, Eiendomsavdelingen (EA)

Faste observatører

• Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) 
• Universitetsbiblioteket (UB)
• LINK – Senter for læring og utdanning
• Tilretteleggingsrådgiver (SADM)
• Enhet for HMS og beredskap (HMS)

Fra administrasjonen

Lise Egenberg, seksjon for studiekvalitet (sekretær)

Forfall

• Oline Marie Sæther (student)
• Elisabeth Hoksmo Olsen (student)
• Ittqa Hussain (student)
• Trym Fjeldheim Karlsen (student)
• Sara Mediå (student)
• Karl Henrik Storhaug Reinås (student)
• Leder av Det Norske Studentersamfund (DNS)
• Studentombudet

Saker

Godkjenning av referat fra 14. februar 2023: referat godkjent. Lagt til kommentar om honorering av studenter under sak 2/23, retningslinjer om tilrettelegging for studentorganers virksomhet.

Godkjenning av dagsorden: dagsorden godkjent

5/23 Rapport fra Si fra- systemet 2022 

Presentasjon ved Ellen Marie Tefre.

Se vedlagt presentasjon og rapport for mer informasjon om tall og utvikling. 

I henhold til Universitets- og høyskoleloven har studentene rett til å melde om forhold som gjelder læringsmiljøet. Arbeid med læringsmiljø skal dokumenteres og inngå som en del av kvalitetssystemet. Rapporten er en oversikt over innkomne læringsmiljøsaker i 2022.

Si fra nettverket har møter hver 4. uke. Temaer er blant annet opplæring, erfaringsdeling og mulighet til å diskutere konkrete saker.

Rapporten viser at det er ingen endring i antall innkomne saker sammenlignet med året før. Det er en nedgang i koronarelaterte saker. Det er økt fokus på ferdigstillelse av saker.

Sakene meldt inn via Si fra-systemet i 2022 handlet om:

• Læringsmiljø
• Adferd
• Seksuell trakassering eller annen uønsket seksuell oppmerksomhet
• Ulik alvorlighetsgrad
• HMS
• kun saker om mulig fare
• Ingen saker om skade/ulykke/nestenulykke

Sakene deles inn i:

• Uheldige forhold
• Stor variasjon i alvorlighet
• Kritikkverdige forhold

Tiltak avhenger av sak, men noen eksempler er:

• Dialog og samtale med partene, herunder konflikthåndtering
• Bortvisning
• Advarsler og politianmeldelse
• Gjennomgang og eventuelle endringer av rutiner og retningslinjer

Kommentarer og innspill:

• Informasjon om hvor saker skal meldes har blitt tydeliggjort. Få saker blir nå sendt feil.  
• Skikkethet meldes ofte fra studenter som varsler på andre studenter.
• Fordeling av saker er prosentvis på hvert fakultet. Det er viktig å huske at på små fakultet utgjør få saker mye.
• Lave varslingstall mtp studentmassen. Max 0,4 %. Er dette tallet for lite? Er det god nok informasjon til studentene om Si fra- systemet?
• Seksuell trakassering eller annen uønsket seksuell oppmerksomhet; innspill på hva som er UiOs ansvarsområder. For eksempel saker som skjer utenfor campus, men er arrangement i regi av en studentforening
• Netthets. Hatt dette opp i skikkethetsnettverket
• De som melder inn saker via Si fra-systemet ønsker ofte utfall av sak. Det er viktig at saksgang og forventninger avklares tidlig.  
• Noen saker kan være vanskelig å løse lokalt. Dette kan for eksempel gjelde klage på foreleser. Representant fra Si fra-nettverket kan bistå i slike saker.
• Det skal være lav terskel for å si fra. Det kan likevel være vanskelig å vite hva som skal meldes via Si fra-systemet og hva som burde blitt tatt på et lavere nivå, eventuelt i en annen kanal. 
• Det er ulik praksis på fakultetene når det gjelder oppfølging av saker.
• Alle fakultetene har læringsmiljøkontakter. Disse kan kontaktes for en samtale hvis en for eksempel er usikker på saksgang.  
• Studenter har ulik oppfatning av hva som er å regne som uheldige forhold og hva som er kritikkverdige forhold.
• SiO kjenner seg igjen i problemstillingene og ønsker å dele erfaringer med Si fra-nettverket. De tar kontakt med Si fra- nettverket for et møte.
• Ved alvorlige saker, har UiO plikt til å ta kontakt med helsevesenet eller andre relevante instanser. Dette er det egne rutiner for.

6/23 Gjennomgang av NOKUT rapport

Ved Bjørn Stensaker. 

UiO har fått den endelige rapporten fra NOKUTs tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet. NOKUTs styre behandler rapporten 20. april og avgjør om UiOs systematiske kvalitetsarbeid er godkjent. Saken har vært i forskningskomiteen 27. mars og utdanningskomiteen 28. mars, og legges nå fram for læringsmiljøutvalget. Den vedlagte presentasjonen oppsummerer den sakkyndige komiteens anbefalinger og har også spørsmål til diskusjon.

Med bakgrunn i tilbakemeldingene fra tilsynet, vil UiO se videre på hvordan kvalitetssystemet kan forbedres og videreutvikles. Dette gjelder:

• Rapportering. Behov for å øke rapporteringsgraden? UiO har i stor grad et desentralisert system.
• Studentmedvirkning. Videreutvikle studentenes rolle i kvalitetssystemet. Her er det allerede en prosess i gang.
• Universitetsbiblioteket bør inkluderes i kvalitetssystemet
• Bedre informasjonsflyt på tvers av nivåer
• Internrevisjon bør brukes mer systematisk
• Si fra-systemet. Bedre rutiner for hvordan studentene får svar, oppfølging og tiltak.
• Ph.d.- kandidater. Følges rutiner for evaluering på alle studiene?
• Systematisk kontroll av alle studietilbudene
• Utvikling av fakultetsstyrene.
• Programlederrollen. Kompetansebygging og kunnskapsoverføring, samt videreutvikle lederprogrammet

UiO får ros for læringsmiljøarbeidet, herunder kvalitetsarbeidet og den kunnskapsbaserte praksisen.

Oppsummering av utviklingsdialogen mellom NOKUT og UiO, og forslag til utvikling:

• Balanse mellom kontroll og autonomi. Mer felles koordinering?
• Forskende tilnærming til utdanningskvalitet. Blant annet mer systematisk oppfølging.
• Studenter som ressurs. Få studentene til å engasjere seg mer i kvalitetsarbeidet
• Ressurssentrenes rolle. For eksempel mer bruk av LINK og SFU-ene

Kommentarer/innspill:

• Spørsmål om det finnes kompetanseheving for teknisk administrativt ansatte, for eksempel studiekonsulenter. Det er mulig å delta på de lederprogrammene som allerede finnes. Ellers følges dette opp videre for å se på om det skulle vært egen kompetanseheving for disse.
• Informasjon om LINK må synliggjøres både lokalt og sentralt
• Må inn i arbeidet med studentmedvirkning
• UiOs kobling til SiO. Tydeliggjøre hvilke tjenester, tilbud etc. som tilhører SiO og hva som tilhører UiO.
• Nye programledere- utarbeide jevnlige kurs for disse? Tenke lavterskel
• Ph.d. kandidatene. Enighet om at det må jobbes videre med dette.
• Ressursenhetene som LINK og SFU-ene. Behov for mer sentralisering av disse enhetene, samt mer koordinering?
• Studenter som ressurs- Opplever at studenter er engasjert for en periode, spesielt andre og tredje studieår. Behov for bedre kompetanseoverføring. Kan blant annet bruk av læringsassistenter sikre dette?
• Studentmedvirkning. Foreslår honorar, studiepoeng e.l. for å sikre mer likeverdig partnerskap. Dette kan være et tiltak for å beholde studenter i ulike verv over lengre perioder.  

Veien videre:

Forslag til utviklingspunkter legges fram for universitetsstyret i juni.

Saken tas opp igjen i LMU for å vise endringer som blir gjort

Ny evaluering om 6 år