Themes for master theses

The project is financed by Fritt Ord and is a collaboration between researchers from IMK, ISF and FAFO. The aim of the project is to explore the status of freedom of speech in the Norwegian society. Five topics are identified as particularly relevant:

• attitudes to and regulation of freedom of speech
• freedom of speech in a multicultural society
• digitalization and changing media structures
• safty, control and surveillance
• freedom of speech in the workplace

Possible topics for Master thesis:

• New journalistic practices 
• Freedom of speech in debate forums
• Different forms of self-sencorship 
• Limits of freedom of speech and expression in the cultural industries (music, film, literature, arts)
• Surveillance
• Censorship
• Freedom of speech and gatekeeping practices 

For more information, please contact Karoline A. Ihlebæk: k.a.ihlebak@media.uio.no 

In 2013, IMK collaborates with the National Library of Norway (Nasjonalbiblioteket) on a series of public seminars on the topic of media in the early 20th century. The title "Media ensemble" refers to the ways that different media at this time entered into complex relations of cooperation and interdependence. The emphasis is particularly on historical media events such as 1905 and the Frogner jubilee exhibition; on early film and its media contexts. Students are sought to write masters theses relevant to the Media Ensembles umbrella. The aim is to establish a collaborating and advisory group. Students will be recruited as assistants at the National Library arrangements, possibly also for ongoing research relevant to Media Ensembles.

Which areas/backgrounds are relevant for doing a master in association with Media Ensembles? History; media history; film history; history of ideas; history of culture; aesthetics; document analysis; textual analysis; information science. Other backgrounds/interests may also be relevant, including comparisons between "old" and "new" (digital) media.

What would be the added value for students in an association with Media Ensembles?
- The excitement of joining in research and in a collaboration project starting up between two institutions
- A possibility for developing competence in working with public archives and with a major Norwegian public institution. Public institutions are a main employer for media studies candidates.
- The National Library offers guidance to their collections by archivists with in-depth knowledge of the material
- A possibility for job-related experience while studying, as assistants who are either paid or are able to convert their job for the project into credits

Contact: IMK Professors Espen Ytreberg (who particularly researches events) and Ove Solum (who particularly researches film).

Information meeting: September 3, at 10.00 AM, room 418, floor 4 at IMK. Ytreberg and Solum will provide more info and answer questions.

Vi er så heldige å lede det nasjonale forskningsprosjektet om Kunst og makt ved IMK og vi oppfordrer alle studenter med interesse for kunstens og kulturpolitikkens rolle i det norske samfunnet idag til å komme på et informasjonsmøte på IMK MANDAG 27 AUGUSTkl 1400, i seminarrom 208, IMK/Forskningsparken. Vi er i startfasen av prosjektet og er svært interessert i å knytte til oss masterstudenter som kan tenke seg å utvikle masteroppgaver innenfor prosjektet. Det er f.eks mulig å skrive om norsk kulturpolitikk (utviklingstrekk, analyse av bestemte virkemidler mm) innenfor en samfunsvitenskapelig tilnærming, eller om bestemte kunstnerskap og verk innenfor litteratur, visuell kunst, teater og musikk med en estetisk, humanistisk eller også en mer samfunnsfaglig tilnærming. Interesserte studenter vil bli trukket med i forskningsfaglige aktiviteter og spesielt utviklet undervisning/veiledning og vil (avhengig av behov og kompetanse) kunne bli tilbudt timelønnet arbeid som vitenskapelige assistenter i prosjektet.

Kontakt: Tore Slaatta, via epost: tore.slaatta@media.uio.no, eller rom 420 IMK/Forskningsparken etter avtale.

Spørsmål knyttet til immigrasjon dominerer offentlig debatt og er stadig gjenstand for intenst mediefokus, både i Norge og globalt. Mediation of Migration (MoM) undersøker prosessene som leder opp til nyheter om migrasjon, hva som er typiske trekk ved medienes fortellinger om innvandring, og hvordan disse nyhetenes virker på opinionen generelt og på nøkkelinstitusjoner innen innvandringsfeltet. Følgende problemstillinger ligger til grunn for prosjektet:

i) Hvordan produseres nyheter om migrasjon; hvem er de sentrale stemmene i nyhetene, hvilket budskap formidler de og hvordan påvirker journalister og kilder utvalg og vinkling?

ii) Hva er den klassiske form og det typiske innhold i norske nyheter om migrasjon, hvordan ser disse nyhetene ut satt opp mot relevant statistikk og fakta om innvandring og hvordan er rammene for de norske nyhetene sammenlignet med nyheter om migrasjon i Frankrike og USA?

iii) Hvordan oppfattes nyhetene om innvandring, og hvilke effekter har de på opinion, institusjoner innen innvandringsfeltet samt på informasjonsflyten mellom minoritetsgrupper i Norge og deres opphavsland?

Informasjonsmøte fredag 7. september, klokka 12; rom 418, plan 4 på IMK

Kontakt: oyvind.ihlen@media.uio.no el. prosjektleder kjersti.thorbjørnsrud@media.uio.no

Datatilsynet ønsker masterstudenter fra IMK og kan tilby kontorplass og ressurser. (Kontakt ved IMK: Elisabeth Staksrud)

Tema: Personopplysninger som handelsvare:

Personopplysninger er en raskt voksende handelsvare. Det er særlig på Internett, herunder sosiale medier, og gjennom bruk av såkalte apps at innsamling av personopplysninger er i kraftigsk vekst. De såkalte gratistjenestene har ofte som forretningsidé at brukeren betaler ved å stille sine personopplysninger til rådighet for videresalg i bytte mot et gode. Brukeren er sjelden bevisst at det faktisk skjer, men lever på forestillingen om at det er skaffet til veie et gratis produkt.

Personopplysninger er en verdifull handelsvare fordi den gjør det enklere for blant annet annonsører å treffe riktige målgrupper. Det har vokst frem en industri av selskaper som spesialiserer seg på å selge profiler basert på innsamlede personopplysninger fra nett og app-brukere til annonsører og andre som ønsker å drive mer direkte rettet reklame. Økningen i antall opplysninger som samles inn øker treffsikkerheten og dermed betalingsviljen hos en kommersiell virksomhet.

Datatilsynet ser for seg at denne utviklingen vil forsterkes i årene som kommer. Det er vanskelig å vite hva som skjer bak fasaden. Spørsmål som Datatilsynet synes det er interessant å borre i er:

• Hvilke opplysninger samles inn?’
• Hvor mye data har sosiale nettsamfunn om deg?
• hvem er det virksomhetene deler informasjon med, og på hvilken måte?
• Hvem eier mine personopplysninger?
• Hvilken informasjon får brukeren?
• Finnes det en forståelig personvernpolicy?
• Personverninnstillingene på sosiale medier – er de forståelige for folk flest?
• Hvor mange av de norske brukerne av Facebook har åpen profil? Og hvor mange har den ”strengeste” personverninnstillingen?
• Norske mobilapplikasjoner – hva samler de inn av data og hva brukes de til?

Hvordan bevare sitt personvern i tidsalderen for Big Data?

Se vår årsmelding: http://www.datatilsynet.no/Om-Datatilsynet/Aarsmeldinger/Arsmelding-2011/3-Tendenser-og-utviklingstrekk-/

Vi har entret tidsalderen for hva som omtales som Big Data – en av de viktigste teknologi- og forretningstrendene som vil prege samfunnet fremover.

“ Privacy concerns are not new; people have been talking about privacy – or the lack thereof – forever. So what’s different now? The difference is Big Data. ” Boyd, Danah. 2010

Uttrykket Big Data refererer til datasett som er så enorme at de ikke kan analyseres ved hjelp av tradisjonelle databaseverktøy. Det er likevel ikke først og fremst selve størrelsen på datamengdene som gjør at Big Data representerer et paradigmeskifte, men det at dataene er samlet fra et utall ulike kilder, og aggregert og analysert i nye sammenhenger. Begrepet brukes primært om de enorme datamengdene som genereres i sosiale medier og andre steder på nett. Fremveksten av skytjenester som kan tilby nær ubegrenset lagringskapasitet til en stadig rimeligere pris, er en sentral forutsetning for at virksomheter nå kan høste inn og behandle langt større datamengder enn tidligere.

Hensikten med Big Data er å lete etter mønster og sammenhenger det ikke var mulig å få øye på tidligere og å lage profiler på enkeltgrupper- og personer (data mining). Slik kunnskap er verdifull ikke bare innenfor markedsføring og salg, men også for myndighetene, med henblikk på blant annet sykdoms- og kriminalitetsbekjempelse.

Spørsmål som interesserer Datatilsynet:

• Hvilke konsekvenser har det når vi vet at opplysninger om oss blir lagret, aggregert og kan bli brukt mot oss i fremtidige situasjoner – vil vi da våge å ytre oss like fritt? Mennesker som vet at de blir iakttatt endrer oppførsel fordi konteksten blir en annen – tilliten til omgivelsene endres. Et dårlig ivaretatt personvern kan svekke demokratiet ved at borgerne begrenser sin deltakelse i åpen meningsutveksling. Tap av kontroll over egne personopplysninger kan derfor i verste fall ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.

• Hvordan håndtere personvern i en slik ny virkelighet? danah boyd snakker blant annet om om anonymity in obscurity.
• Hvordan kan vi konstruere teknologiske løsningene slik at de ivaretar grunnleggende krav til personvern? (Såkalt Privacy by Design/innebygget personvern)

Ansiktsgjenkjenning

Ansiktsgjenkjenning er et veldig mektig verktøy og det er ikke klart ennå hvordan det egentlig fungerer. Det har kommet frem at Facebook vil ta i bruk denne teknologien innen kort tid og benytte den på den enorme databasen av bilder lastet opp av brukeren. Skottland Yard i UK har også tatt i bruk denne teknologien i forbindelse med etterforskning av blant annet gjengopptøyer.

• Hvilke personvernutfordringer vil denne teknologien representere fremover når den tak i bruk av kommersielle og offentlige virksomheter?

http://www.dagbladet.no/2012/08/02/nyheter/politikk/internett/teknologi/data_og_teknologi/22797236/

• Krenkelser på nett

• Personvern vs ytringsfrihet

• Datalagringsdirektivet –potensiell nedkjølende effekt på ytringsfriheten? Tør vi ytre oss like fritt når vi vet at vår detaljer om vår korrespondanse lagres.