MUS4667 – Musikkhistoriske temaer 3
Kort om emnet
Innholdet i dette emnet kan variere fra år til år, og dekker normalt et spesialfelt innen vestlig kunstmusikk fra de siste to hundre år. Vekten kan legges på verkanalyse, historiografi, genreteori, estetikk, kulturanalyse e.l. Eksempler på emnetitler: ”Utviklingen av messe-former under renessansen”, ”Endringer i musikkteorien i overgangen mellom renessanse og barokk”. ”Beethovens sene klaversonater”, ”Russisk symfoni”, ”Gustav Mahler”, ”Musikalsk modernisme”.
Vårsemesteret 2020 er MUS4667 viet Sergej Rachmaninov (1873–1943). Rachmaninovs musikk er populær som aldri før, ikke minst de briljante og monumentale pianokonsertene og stykker som preludiet i ciss-moll og «Vocalise», men han var en allsidig komponist som lagde musikk i nesten alle sjangre, inkludert opera og kirkemusikk. I dette emnet skal vi se nærmere på hans 1. og 3. symfoni, den tredje pianokonserten, sju pianostykker, tre sanger samt to numre fra den strålende Nattgudstjeneste [Vigilie] for blandet kor a cappella. Emnet har tre overordnede siktemål: Med utgangspunkt i disse verkene skal vi prøve å identifisere «de rachmaninovske fingeravtrykk» – hva som gjør at vi kan gjenkjenne komponisten etter bare noen få sekunder når vi hører et av hans typiske stykker. For det andre skal vi plassere musikken historisk, dvs. trekke linjer til Rachmaninovs musikalske fortid og samtid, ikke minst den russiske. For det tredje skal vi drøfte årsakene til at komponisten Rachmaninov alltid har vært populær hos det store publikum, mens han har vært neglisjert og nedvurdert av vestlige musikkhistorikere og musikkritikere. I tillegg skal vi også stifte bekjentskap med pianisten Rachmaninov – en av de aller største i første halvdel av 1900-tallet.
Hva lærer du?
Etter at emnet er gjennomført vil du:
-
kjenne til sentrale problemstillinger på forskningsfeltet
-
kunne sette pensumverkene inn i en relevant kontekst i forhold til emnets problemstillinger
-
kunne gjennomføre selvstendige og kritiske analyser av andre verk enn pensumverkene
-
kunne relatere pensumlitteraturen til relevante fagtradisjoner
-
kunne vurdere hvilken analytisk metode som er mest anvendbar i forhold til et konkret musikalsk materiale
-
kunne arbeide fram en problemstilling og utforme en tekst i overensstemmelse med denne
-
kunne formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak til masterprogrammet i musikkvitenskap
Undervisning
Undervisningen går over ett semester, og omfatter normalt 8-12 dobbelttimer forelesning og 6 dobbelttimer seminar med obligatorisk frammøte. Hver student skal holde et seminarinnlegg (ca. 15 min.) og levere en skriftlig øvingsoppgave på ca. fem sider. Seminarinnlegget og øvingsoppgaven må være godkjent for at man kan gå opp til avsluttende eksamen.
Eksamen
Semesteroppgave (15 sider à 2300 tegn, mellomrom ikke medregnet) skal leveres til fastsatt frist i slutten av semesteret. Tittel og problemstilling bestemmes av studenten i samråd med faglærer.
Emnets sensorveiledning finner du her.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.