Askeladden klarer først å få et ganske fint bilde av sin egen hjemplanet Tvønnoing i figur 1. Det er denne han kommer til å bruke for å sammenligne med! Som vi kan se så er det en ganske fin planet, med ett godt forhold med land og vann. Man kan også skimte de tynne ringene rundt planeten som mest sannsynlig består av stein, men Askeladden liker å tro at det er restene etter de utallige feiloppskytningene hans. Den har også en tydelig blåglød i kantene som tyder på en oksygenrik atmosfære. "Gode gamle det der!" tenker Askeladden for seg selv. En annen god faktor å sjekke er gravitasjonen til hjemplaneten, for at beinstruktur og trykk skal holde seg den samme. For hjemplaneten Tvønnoing er \(g = 6.72\) [\(m/s^2\)].
Det første (og eneste alternativet med tanke på beboelig planet) alternativet som Askeladden tenker på er Eggre i figur 2. Ved første øyekast så ser det ut som Eggre har en fin atmosfære og skyer. Ved litt nærmere inspeksjon så ser vi at den er helt dekket i vann! "Det går jo kjempe fint" tenker Askeladden. "Vi har da et skip!" sier han fornøyd til seg selv. Dette er jo selvfølgelig ikke realistisk, skipet er temmelig baktungt med raketten påmontert, pluss at vi har bein og hull i båten vår etter et uheldig krasj med Newton så vi vil nok bare synke. Gravitasjonen på denne planeten er ikke så veldig mye sterkere enn på hjemplaneten, en forskjell på bare \(0.51\) [\(m/s^2\)]. Slik sett så stiller Eggre som en bra kandidat.
Neste planet som kan være aktuell for utforskning er Fjerenes. Denne befinner seg utenfor den beboelige sonen til Pjokknes, men kan brukes til å hente ut materiale eller noe annet lignende. Fjerenes ser ut som en planet preget av høye fjell og dype daler fra eventyrene vi alle vet om. Det er noe tegn til væske på overflaten, men det er mest sannsynlig IKKE vann. Man kan heller ikke se noe tegn til atmosfære eller skyer, dette kan bety en ganske hard krasjlanding for båten vår. Fjerenes har også en gravitasjon på \(g = 2.39\) [\(m/s^2\)] som er nærmere deres måne, enn det er noen planet. Det kan bli vanskelig å komme i bane rundt en slik planet. Vi leter videre.
Den fjerde planeten i solsystemet er Åtvekdal vist i figur 4. Ved første øyekast ser man antydninger til fine skyer og en okygenrik atmosfære. Den har noen områder med antydning til væske og ikke så veldig høye fjell. Dette kan love godt for fallskjermen vi skal bruke som trenger motstand for å senke farten på fartøyet vårt. Åtvekdal har også en gravitasjon på \(g = 6.5\) [\(m/s^2\)], som er så nærme hjemplaneten man kommer. "Dette vil bli vår blå diamant" tenker Askeladden muntert for seg selv.
Selv om Åtvekdal ikke ligger i den beboelige sonen, kan det hende at det finnes vann der uansett. Vi har sett eksempler i ditt solsystem for antydninger til måner med vann under overflaten, som Europa eller Enceladus med sine geysirer.
Askeladden hører plutslelig luka fra lasterommet kaster seg opp med et skikkelig brak og ser fliser som fyker i alle retninger, til og med i bevegelsesmengderommet.
Det var Tuslingen.
"Nå ser du hælen fløtte meg til å bestemme deg gutt!", gauler Tuslingen. "Hadde mor di sett deg nå hadde hun blitt flau av å se hvem som hadde arvet ubesluttsomheten hennes."
Det brer seg et stort smil over kjeften på Askeladden. Han hadde bestemt seg. Det blir Åtvekdal! Han starter febrilsk å taste inn de nødvendige dataene i computeren. Han trenger et solseil som er \(A_{min, Åtvekdal} = 1.49\) [\(m^2\)] stort. Han trenger en kjeledress og ullsokker, for overflatetemperaturen er \(-96^\circ\)C. Den ligger på en avstand \(5.83\) [AU] fra stjernen, det er nesten like langt som Saturn som ligger ca. 7 [AU] unna din sol. Som en helt vanlig søndagstur, tenker Askeladden. Simuleringsprogrammet hans trenger egentlig også en overhaling, men det finner ikke Askeladden tid til. Nå skal han og Tuslingen til Åtvekdal!
"Klapp att låvdøra, Tusling! We're going on an adventure!"
10, 9, 8, 7, ... TENNING!
Lysten på litt matte og utledninger? Her er ekstra lesestoff!