Om BIOS1100
BIOS1100 har en standardisert emnebeskrivelse, men her følger en litt mer detaljert beskrivelse av undervisningsopplegget.
Beregningsorientert biologi og 'CSE'-prosjektet
BIOS1100 er et resultat av det som kalles "Beregningsorientert utdanning" på Institutt for Biovitenskap (IBV). Beregningsorientert utdanning, eller "Computing in Science Education" (CSE)-prosjektet har som mål å integrere realistiske problemstillinger for studentene allerede i begynnerutdanningen. Fra websidene:
Studentene får gjennom beregningsorientert utdanning praktiske ferdigheter både i det å bruke ferdig programvare for beregninger og selv å programmere beregninger. Det er viktig at beregningsperspektivet kommer inn tidlig i utdanningen, helst i første semester. Slik kan beregninger utnyttes og videreføres i de senere semestrene.
Prosjektet har blitt et fokus i bachelorutdanningen på flere institutter ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet de siste årene, og får med BIOS1100 sin første implementering på IBV.
Et viktig element av vår tilnærming til beregningsorientert biologiundervisning er å blande biologien med programmering og matematikk fra første stund, heller enn å undervise disse elementer hver for seg. Emnebeskrivelsen til BIOS1100 beskriver det slik:
Datamaskinen og programmeringsspråket Python blir brukt for å lage et virtuelt biologisk laboratorium for å finne svar på spørsmål hentet fra genetikk, evolusjon, økologi og bioinformatikk.
Lærebok
Det er skrevet en egen lærebok for BIOS1100, men boken er fortsatt delvis under utvikling. Boken blir ikke sendt til trykkeriet før etter høstsemesteret 2017. Vi kommer til å dele ut boken kapittelvis, noen ganger som delkapitler, i løpet av kurset. Materialet gjøres tilgjengelig i PDF-format og som en såkalt interaktiv Jupyter Notebook, med samme innhold. Forskjellen er at notebooken er interaktiv, som betyr at du kan jobbe med stoffet på en mer aktiv måte. Se denne siden for mer informasjon om Jupyter Notebook.
OBS Det forventes at studentene har gått gjennom ukens kapittel - fortrinnsvis i notebookformat - før forelesningen (eller i hvert fall før gruppetimen).
Undervisningen
Forelesningen
En vanlig forelesningen er delt i to:
- Sjekk av begrepsforståelse fra forrige uke, samt øvelser fra gruppetimen.
- Introduksjon av nytt stoff. Noen viktige aspekter fra ukens kapittel blir behandlet, men kapittelet blir ikke gjennomgått i sin helhet.
Forelesningsmaterialet blir gjort tilgjengelig via disse websidene (vi bruker ikke Fronter i BIOS1100).
Gruppeundervisningen
I tillegg til plenumsundervisningen er det fire timer gruppeøvelser på datalabben 3127 med hjelpelærere til stede. På gruppetimene blir forståelse av ukens stoff testet og utdypet, bl.a. ved hjelp av en rekke øvelser i Jupyter Notebook. Noen øvelser gjøres i par eller små team.
NB: Det er obligatorisk oppmøte på gruppeøvelsene de første fire ukene.
Mot slutten av gruppetimen er det mulighet for å jobbe med ukens obligatoriske oppgaver og/eller med notebook fra neste ukens kapittel.
Piazza: virtuelt forum
I tillegg til veiledning på gruppetimene kan du få hjelp ved å stille faglige spørsmål på kursets forum: https://piazza.com/uio.no/fall2017/bios1100. Mer administrative, personlige spørsmål, f.eks. ved sykdom og man ikke har fått levert obligatoriske oppgaver, skal rettes til kursets epostadresse bios1100 - at - ibv.uio.no.
Samarbeid
(Denne teksten er basert på informasjon skrevet for studenter som tar begynnerfag i programmering på informatikkprogrammet på UiO).
Det kan være svært utbytterikt å samarbeide med andre, men det kan også være et effektiv hinder for å oppnå egen forståelse og mestring. Det er viktig at du tidlig som student har et helt bevisst forhold til når og hvordan du skal samarbeide og når du bør studere på egenhånd. Erfaring viser at i en gruppe som samarbeider om oppgaver og der kunnskapsnivået blant studentene varier mye, vil den faglig sterkeste ha stort utbytte av samarbeidet gjennom å lede oppgaveløsningen og forklare andre. De svakeste vil fort ende opp i en "skrive av"-situasjon der de ikke får nok tid til å forstå det som foregår. Med etterarbeiding av oppgaveløsningen på egenhånd der man trenger dypt inn i detaljene og prøver å forstå dem, så kan dette være en god form for læring. Dessverre erfarer vi at en del ender opp med bare å "skrive av".
Programmering er en ferdighet som krever mye trening. Svært få vil være så begavede fra naturens side at de forstår programmering bare ved å skrive av og lese løsninger. Så godt som alle må lære programmering (og regning og andre ferdigheter i realfag) ved å jobbe på egenhånd med et solid antall oppgaver. Mestring er krevende, men betalingen får du ved å kjenne på mesteringsfølelsen når du mestrer.
Som student er det viktig å fokusere på individuelle ferdigheter, altså at du på egenhånd har kunnskap og erfaring til å løse nye problemer. Bare på denne måten kan du greie deg senere i studiet og i arbeidslivet, og det gjelder både når du må løse problemer selv og i samarbeid med andre. Uten individuelle ferdigheter har du lite å bidra med i et samarbeid!