Tema og målgruppe
I begynnelsen med dette prosjektet valgte vi ut forfattere som den målgruppen vi ville designe for. Vi satset på gode refleksjoner, ideer og innspill fra dem, som vi fikk. Etter problemer med å få tak i tilbakemeldinger når det kom til evaluering og kommentarer til design og skisser, valgte vi å rette designet til én spesifikk forfatter som viste størst interesse i å jobbe tett med oss videre.
Til å starte med var fokuset til tema ved arbeidsforholdene til alle forfatterne. Vi ville få innblikk i en vanlig arbeidsdag for ulike forfattere og å se hvordan de arbeider. Vi gikk da inn i datainnsamlingen med ulike temaer vi vill få svar på, og valgte å gjennomføre en semi-strukturert intervju med dem for å la dem føre oss i andre interessante retninger.
Til slutt da vi innsnevret til én bruker, valgte vi å fokusere mer på det vi fant gjennom intervjuet og senere evalueringer.
Problemstilling:
"Kan vi gi én barnebokforfatter motivasjon, via visualisering av tid til å gjennomføre dagsplaner?
Datainnsamling
Intervju
Vi har gjennomført fire intervjuer med fire forskjellige forfattere.
Vi startet med å intervjue den første forfatteren vi kom i kontakt med. Denne forfatteren har en relasjon til en av oss på gruppen, som har gjort at vi har hatt god kontakt gjennom hele prosjektet. Vi har fått hjelp fra denne forfatteren til å komme i kontakt med flere som faller inn under vår målgruppe.
Dette første intervjuet, baserte seg mye på at vi ville bli enda bedre kjent med denne forfatteren, slik at vi kunne ha tett kontakt gjennom hele prosjektet. Vi så på dette intervjuet som en gylden mulighet til å bli bedre kjent med målgruppen, og få et innblikk i hvor og hvordan vi kunne hjelpe. Gjennom spørsmål om arbeid og fritid, og besøk til både kontor og anneks, fikk vi se hvordan hun jobber som forfatter, og vi kunne gjøre oss en formening om hennes kontekst.
Etter dybdeintervjuet gikk vi i gang med å planlegge de tre siste intervjuene. Vi kom i kontakt med tre forfattere som var interessert i å bidra med sine tanker rundt deres arbeidsprosess. Da tid og dato var satt var det bare å begynne å forberede seg, og vi laget en intervjuplan som baserte seg på innledende spørsmål, som åpnet for mye refleksjon. Vi tenkte det var viktig med mulighet for refleksjon, da vi fikk inntrykk fra dybdeintervjuet at forfattere var pratsomme mennesker.
Med den innstillingen gikk vi inn i runder med intervjuer som gikk veldig greit for seg. Vi hadde base på et grupperom på IFI, men vi hadde også et møte på en cafe. Forfatterne vi pratet med var åpne mennesker som gjerne delte alt i fra arbeidsprosess, fritid og familie, og deres tanker rundt at teknologien spiller en større rolle enn før. Deres innspill ble notert og tatt opp, slik at vi kunne bruke det videre i en analyse.
Under intervjuene fikk vi et inntrykk av at noen hadde sterke formeninger om hvor de kunne og ikke kunne jobbe. Ut i fra dette tolket vi at kontekst måtte være et viktig fokuspunkt, og det er noe vi har tatt med oss gjennom hele prosjektet.
Dagbøker
Senere gjennomførte vi også en datainnsamling i form av dagbøker. Underveis i intervjuene så vi at flere forfattere syntes det var vanskelig å sette fingeren på hva de manglet/kunne blitt forbedret i løpet av en arbeidsdag.
Dette resulterte i at det ble sendt en mail hvor vi ga forfatterene i oppgave om å svare dette underveis når de kom på noe i løpet av en arbeidsdag, dette vart i en uke.
Hvordan er det å være forfatter?
“I tillegg er selveste livet, med omsorg for barn, mann, foreldre, det er hus som må holdes i orden, middager som må lages, vennetreff. Et slikt arbeidsliv trenger stram struktur i hverdagen, med så mange strøjobber og oppdrag. Mye tid går med på oppfølging og purring på folk. Ingenting gir seg selv. (...)
Siden inntekten varierer enormt, har jeg måtte tenke større, med årsplaner (budsjett), månedsplaner, ukeplaner og dagsplaner. Disse planene er jeg nødt til å følge, både for økonomiens del og for å holde styr på alt. Jeg prøver å ha rene forfatteruker, for å ha fokus på skrivingen. Denne dagbokuka har vært en forfatteruke.”
- Hentet fra dagbok skrevet av forfatteren, som en del av vår datainnsamling.
Problemområde
Vi fokuserer på arbeidsforholdene til forfatteren, og vårt problemområde er da kontoret eller arbeidsplassen til forfattern. Under brainstormingen i startfasen av prosjektet, så fant vi ut at vi ville fokusere på konteksten, da vi ikke ville lage nye redskap som forfatteren aktivt skulle bruke under skrivingen sin. Dette tok vi hensyn til også pga, egne forutsetninger til implementering av design, og at vi skal lage et fysisk design.
Analyse
Under datainnsamlingen fokuserte vi på kontekst, arbeidsmengde, arbeidsforhold og den generelle arbeidsdagen. Fra det fikk vi mye spennende data og gå ut ifra, og vi prøvde å sortere dem å en ryddig måte. Vi bearbeidet intervjuene i fellesskap, og satt sammen et affinity diagram som har blitt gjort digitalt (se bilde under).
I diagrammet har vi fargekodet de ulike forfatterne, og plassert stikkord under passende til beste emne. De rosa lappene tilhører forfatteren vi har jobbet videre med.
Generelt fant vi behov for hyppigere tilbakemeldinger, belønninger og oversikt over progresjon.
Prototyper
Iterasjon 1
I iterasjon 1 hadde vi ikke bestemt oss ennå om å bare gå for én bruker videre. Dette er sterkest preget i skissene fra iterasjon 1, da de er ment for forfattere generelt og ikke én spesifikk.
Iterasjon 2
I iterasjon 2 bestemte vi oss for å gå videre med bare en bruker. Vi fortsatte videre med ideene fra iterasjon 1, men ønsket nå å møte forfatteren på nytt for å høres hennes innspill og se om vi skulle jobbe videre med noen av dem.
Det ble gjennomført en formativ evaluering gjennom en enkel think aloud rundt boken, som vi hadde lagd en lavoppløselig prototype av i papp. Hensikten med det var å fokusere fullt på forfatteren sine preferanser til en artefakt.
Oppfølgende etter evalueringen gjennomførte vi en workshop. Her fikk forfatteren tegne flere eksempler på hva hun kunne ha tenkt seg og hvilke funksjoner de skulle ha hatt.
Iterasjon 3
Etter mange gode innspill fra forfatteren i iterasjon 2, ble vi inspirert av tegningen som var en progress bar (se bilde fra iterasjon 2). Vi har hele tiden hatt stort fokus på konteksten og ønsket å lage noe som passet inn på kontoret til forfatteren. Ettersom at forfatteren elsker sjiraffer, valgte vi å sette progress baren som halsen til en sjiraff.
Vi lagde en lavoppløselig prototype av sjiraffen som viste hvordan vi tenkte med halsen, lagd i papp. Videre jobbet vi med hvordan interaksjonen skulle være. I den anledningen inviterte vi forfatteren på think aloud + workshop, hvor vi viste frem prototypen og stilte spørsmål rundt denne. Her fikk forfatteren også prøvd forskjellige måter å slå av/lys, fikk se forskjellige farger på lys og forskjellige lyder.
Funksjon til prototypen
Ideen med denne er at forfatteren skal kunne trykke inn antall timer hun ønsker å jobbe. Da starter sjiraffen og ta tiden hun jobber, gradvis fylles halsen med lys etter hvor lenge hun har jobbet. Når forfatteren har jobbet antall trykte timer, er halsen fylt med lys og det spilles av en applaus. Det er også mulighet for pause hvis brukeren ønsker dette, da må forfatteren legge sjiraffen ned på siden og halsen fylles med blått lys for å bekrefte at den er i pause. Sjiraffen stopper å ta tiden helt til den er lagt tilbake.
Her kan dere se evolusjonen av prototypen:
Prosjektet vårt har fått navnet Girograf. Dette ordet er bygget opp av to ord: giro og graf. Her har vi tatt betydningen til giro for repetitive handlinger, og graf for visualisering av utvikling.
